Kongedømmet Lombardia-Venetia
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
Kongedømmet Lombardia-Venetia (italiensk: Regno Lombardo-Veneto; tysk: Lombardo-Venezianisches Königreich) var en politisk enhet som ble etablert i nord-Italia etter Napoleons nederlag, i følge Wienerkongressen 1815. Kongedømmet ble avviklet da samlingen av Italia var et faktum i 1866.
Wienerkongressen slo sammen områdene Lombardia (som hadde blitt styrt av Habsburgerne siden 1500-tallet) og Venetia (under Østerrikes styre siden 1797) til en enhet, styrt av Østerrikske habsburgerne.
Administrativt sett bestod staten av to selvstendige myndigheter: Lombardia som besto av provinsene Milano, Como, Brescia, Bergamo, Pavia, Cremona, Mantova, Lodi-Cream og Sondrio. Venetias del bestod av Venezia, Verona, Padova, Vicenza, Treviso, Rovigo, Belluno og Udine.
Kongedømmet ble først styrt av Frans II av Det tysk-romerske rike, som regjerte fra 1815 til sin død i 1835. Ferdinand I av Østerrike regjerte fra 1835 til 1848.
Kongedømmets konger [rediger]
- Frans I av Lombardia-Venetia (1815–1835)
- Ferdinand I av Lombardia-Venetia (1835–1848)
- Frans Josef I av Lombardia-Venetia (1848–1866)