Kongedømmet Lombardia-Venetia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Regno Lombardo-Veneto

Lombardo-Venezianisches Königreich
Kongedømmet Lomardia-Venetia

Tilhørende Keiserdømmet Østerrike
Flag of the Napoleonic Kingdom of Italy.svg
1815 – 1866 Flag of Italy (1861-1946).svg

Flagget til Lombardia-Venetia

Flagg

Plasseringa til Lombardia-Venetia
Hovedstad Milano
Styreform Konstitusjonelt monarki
Historie
 - Grunnlagt 1815
 - Opphørte 1866
Areal
 - 1850 46 991 km²
Innbyggere
 - 1850 est. 5 100 000 
     Befolkningstetthet 108,5 /km² 

Kongedømmet Lombardia-Venetia (italiensk: Regno Lombardo-Veneto; tysk: Lombardo-Venezianisches Königreich) var en politisk enhet som ble etablert i nord-Italia etter Napoleons nederlag, i følge Wienerkongressen 1815. Kongedømmet ble avviklet da samlingen av Italia var et faktum i 1866.

Wienerkongressen slo sammen områdene Lombardia (som hadde blitt styrt av Habsburgerne siden 1500-tallet) og Venetia (under Østerrikes styre siden 1797) til en enhet, styrt av Østerrikske habsburgerne.

Administrativt sett bestod staten av to selvstendige myndigheter: Lombardia som besto av provinsene Milano, Como, Brescia, Bergamo, Pavia, Cremona, Mantova, Lodi-Cream og Sondrio. Venetias del bestod av Venezia, Verona, Padova, Vicenza, Treviso, Rovigo, Belluno og Udine.

Kongedømmet ble først styrt av Frans II av Det tysk-romerske rike, som regjerte fra 1815 til sin død i 1835. Ferdinand I av Østerrike regjerte fra 1835 til 1848.

Kongedømmets konger[rediger | rediger kilde]