Hessen-Homburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hessen-Homburg 1816-1866, Lage der Landesteile Homburg und Meisenheim (Mittelrheingebiet)

Hessen-Homburg var et landgrevskap som eksisterte mellom 1622 og 1866 og bestod av herskapet Homburg ved foten av Taunus i Hessen og herskapet Meisenheim i dagens Rheinland-Pfalz. Landgrevskapet hadde et areal på 261 km² og ble styrt av huset Brabant.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hessen-Homburg ble utskilt til et eget landgrevskap av landgreven av Hessen-Darmstadt og gitt til landgrevens sønn i 1622. Landgrevskapet ble imidlertid ikke uavhengig av Hessen-Darmstadt før i 1668. Det var kortvarig inndelt i Hessen-Homburg og Hessen-Homburg-Bingenheim, men disse delene ble gjenforent i 1681. I 1806, under den franske okkupasjonen, ble Hessen-Homburg gjeninnlemmet i Hessen-Darmstadt, men Wienerkongressen i 1815 anerkjente Hessen-Homburgs uavhengighet, og landgrevskapet fikk dessuten suverenitet over Meisenheim. Herskapet Homburg lå øst for Rhinen, mens Meisenheim lå vest for Rhinen.

Hessen-Homburg ble medlem av Det tyske forbund i 1817. I 1866 ble Hessen-Homburg arvet av storhertugen av Hessen-Darmstadt, mens Meisenheim falt til Preussen. Men senere samme år annekterte Preussen også Hessen-Homburg, som sammen med kurfyrstedømmet Hessen-Kassel, Hertugdømmet Nassau og bystaten Frankfurt ble til den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau.