Sachsen-Coburg-Gotha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sachsen-Coburg und Gotha
Sachsen-Coburg-Gotha
Blank.png
 
Blank.png
1826 – 1918 Flag of Thuringia (state).svg
 
Flag of Bavaria (striped).svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Nasjonalsang
Heil unserm Herzog, heil
Plasseringa til Sachsen-Coburg-Gotha
Hovedstad Coburg og Gotha
Styreform Monarki
Hertug
 - 1826-1844 Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha
 - 1844-1893 Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha
 - 1893-1900 Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha
 - 1900-1918 Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha
Historie
 - Grunnlagt 1826
 - Opphørte 18. november 1918
Areal
 - 1905 1 977 km²
Innbyggere
 - 1905 est. 242 000 
     Befolkningstetthet 122,4 /km² 
I dag en del av Thüringen og Bayern

Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg und Gotha) var navnet på de to tyske hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha, i de nåværende delstatene Bayern og Thüringen, da de var i personalunion mellom 1826 og 1918.

Begge hertugdømmene tilhørte de saksiske hertugdømmene styrt av den ernestinske linje av Wettin-dynastiet.

Det er også navnet på et fyrstehus som stammer fra hertugdømmet, og som nå regjerer Belgia og Storbritannia, og tidligere regjerte Portugal og Bulgaria.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha (avmerket i grønt)

Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha kom i personalunion i 1826, da den siste hertug av Sachsen-Gotha-Altenburg døde uten mannlige arvinger. Hans slektninger delte hans landområder, og svigersønnen, hertug Ernst I av Sachsen-Coburg-Saalfeld mottok Gotha, og endret sin tittel til hertug av Sachsen-Coburg og Gotha. Hertugdømmene forble imidlertid formelt separate.

Ernst I døde i 1844, og hans eldste sønn Ernst II overtok styret og regjerte til sin død i 1893. En yngre prins, Albert av Sachsen-Coburg-Gotha ble i 1840 gift med den britiske dronning Victoria. Ettersom Ernst II var barnløs, var den nærmeste arveberettigede i 1893 prinsen av Wales, den senere kong Edward VII av Storbritannia. Men Edward hadde gitt avkall på hertugdømmene til fordel for sin yngre bror, Alfred. Alfreds eneste sønn, som også het Alfred, begikk selvmord i 1899, så da Alfred døde ble han etterfulgt av sin nevø, Carl Eduard, hertugen av Albany, sønn av dronning Victorias yngste sønn.

Carl Eduard regjerte inntil 18. november 1918 da det revolusjonære arbeider- og soldatrådet i Gotha avsatte ham som hertug i forbindelse med den tyske revolusjon. De to hertugdømmene, kun bundet sammen av sin felles hersker, ble adskilt, og opphørte å eksistere i 1920, da Sachsen-Coburg ble innlemmet i Bayern, og Sachsen-Gotha ble slått sammen med en rekke andre småstater til staten Thüringen.

Hovedstedene i Sachsen-Coburg og Gotha var Coburg og Gotha. Hertugdømmene hadde tilsammen et areal på 1 977 km² og en befolkning på 242 000 (1905).

Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha var de eneste stater i verden som anerkjente Den amerikanske konføderasjons (sørstatenes) uavhengighet.

Huset Sachsen-Coburg-Gotha[rediger | rediger kilde]

Hertuger av Sachsen-Coburg og Gotha, 1826 - 1918[rediger | rediger kilde]

Overhoder for huset Sachsen-Coburg og Gotha siden 1918[rediger | rediger kilde]

Konger av Belgia av huset Sachsen-Coburg og Gotha[rediger | rediger kilde]

Konger av Portugal av huset Sachsen-Coburg og Gotha[rediger | rediger kilde]

Tsarer av Bulgaria av huset Sachsen-Coburg og Gotha[rediger | rediger kilde]

Konger og dronninger av Storbritannia og Irland (til 1927) og Storbritannia og Nord-Irland av huset Sachsen-Coburg og Gotha[rediger | rediger kilde]

Den britiske linjen har siden 1917 gått under navnet Windsor. Dronning Elizabeth er det siste medlemmet av dette huset på den britiske tronen, da tronarvingen tilhører hennes manns, prins Philips, slekt, nemlig huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]