Paul de Lagarde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paul Anton de Lagarde

Paul Anton de Lagarde (født 2. november 1827, død 22. desember 1891) var en tysk bibelforsker og orientalist. Han tilhørte det prøyssiske konservative parti og var også en ekstrem antisemitt. Hans Deutsche Schriften (18781881) ble en tekst brukt av nasjonalister.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Paul de Lagarde ble født i Berlin som Paul Bötticher. Som ung voksen tok han navnet de Lagarde fra sin morslinje ut av respekt for hans grandtante som oppdro ham. I Berlin (18441846) og Halle (18461847) studerte han teologi, filosofi og orientale språk.

I 1852 studerte han i London og Paris. I 1854 ble han lærer ved Berlin offentlige skole, men han fortsatte sine studier av Bibelen. Han redigerte Didascalia apostolorum syriace (1854) og andre syriske tekster samlet i London og Paris. I 1866 tok han tre års permisjon for å samle materiale og etterfulgte i 1869 Heinrich Ewald som professor i orientale språk i Göttingen.

I likhet med Ewald, var Lagarde aktiv i en rekke emner og språk, men hans hovedbeskjefigelse, tolkningen av Bibelen, var alltid det viktigste. Han redigerte den arameiske oversettelsen (kjent som Targum) av Profetenes bok i henhold til Codex Reuchlinianus, Prophetae chaldaice (1872), Hagiographa chaldaice (1874), en arabisk oversettelse av evangeliene, Die vier Evangelien, arabisch aus der Wiener Handschrift herausgegeben (1864), en syrisk oversettelse av de apokryfe bøker i Det gamle testamentet , Libri V. T. apocryphi syriace (1865), en koptisk oversettelse av mosebøkene, Der Pentateuch koptisch (1867), og den lucianske teksten i Septuaginta.

Han viet seg til studiet av det orientale og publiserte Zur Urgeschichte der Armenier (1854) and Armenische Studien (1877). Han studerte også persisk og publiserte Isaias persice (1883) og Persische Studien (1884). Han fulgte sin koptiske studier opp med Aegyptiaca (1883) og publiserte mange små bidrag til studiet av orientalske språk i Gesammelte Abhandlungen (1866), Symmicta (1. 1877, ii. 1880), Semitica (i. 1878, ii. 1879), Orient alia (18791880) og Mittheilungen (1884). Onomastica sacra (1870; 2nd ed., 1887) bør også nevnes.

Lagardes antisemittisme la grunnlaget for aspekter ved nasjonalsosialismens ideologi, og han påvirket særlig Alfred Rosenberg. Lagarde mente at Tyskland skulle skape en nasjonal form for kristendom som skulle være renset for semittiske elementer og han så på jøder som en «pest» og som «parasitter» som skulle bli tilintetgjort «så raskt og grundig som mulig».[[1][2] ]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snyder, L. Encyclopedia of the Third Reich, Wordsworth, 1998, p.203 Se artikkelen i Herzog-Hauck, Realencyklopadie; og cf. Anna de Lagarde, Paul de Lagarde (1894).
  2. ^ Stern, Fritz The Politics of Cultural Despair: a study in the Rise of the Germanic Ideology, 1961 (se kapittel I, "Paul de Lagarde and a Germanic Religion").