Aspirasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I fonetikk betegner aspirasjon luftstrømmen som kan følge en obstruent. Tegnet for aspirasjon i Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er [ʰ]. Uaspirerte konsonanter markeres som regel ikke, men det finnes et tegn for ikke-aspirajon i det utvidede IPA-alfabetet, nemlig [⁼].

På norsk er stemmeløse plosiver aspirert i framlyd og utlyd, men ikke i innlyd. For eksempel uttales ordet tak [t^hak^h], men bestemt form taket uttales [t^hakə]. De andre germanske språkene, unntatt finlandssvensk og jiddisch, har også lignende aspirasjon. De andre store språkgruppene i Europa, de romanske, slaviske og finsk-ugriske språkene har derimot ikke aspirerte språklyder.

Urindoeuropeisk hadde tre serier med plosiver: stemmeløse, stemte, og aspirerte. Dette systemet lever videre i de indoariske språkene.

Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.