Gammelsyrisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne. Etter å ha oppstått en gang rundt 100-tallet e.Kr.[1] ble klassisk gammelsyrisk et betydelige litterært språk over hele Midtøsten fra 300- til 700-tallet,[2] det klassiske språket i Edessa, bevart i en stor mengde assyrisk litteratur. Gammelsyrisk er som mellomarameisk et språk i den nordvestlige grenen av den semittiske språkfamilien.

Gammelsyrisk ble bindemiddelet for syriske ortodokse kristendom og dens kultur, og spredte seg gjennom Asia så langt som til den indiske Malabarkysten og til østlige Kina, og var uttrykksmiddelet for kommunikasjon og kulturell utbredelse for arabere og til en mindre grad for persere. Som hovedsakelig et kristent uttrykksmedium hadde gammelsyrisk en fundamental kulturell og litterær innflytelse på utviklingen av arabisk som kom til å erstatte gammelsyrisk som en del av den islamske dominansen mot slutten av 700-tallet. Gammelsyrisk har forblitt det liturgiske språket til syrisk kristendom.

Gammelsyrisk er skrevet i det syriske alfabet, en utledning av det arameiske alfabet.

Spredningen av gammelsyrisk språk i Midtøsten og Asia: selv om gammelsyrisk var en gang et betydelig språk i den fruktbare halvmåne, er det i dag begrenset til mindre områder som Ninevesletten, Tur Abdin, Qamishli og rundt den syriske byen Ma'loula.

Skriftsystem[rediger | rediger kilde]

Gammelsyrisk skrives med tre beslektede alfabet: estrangela, serto og nestoriansk. Her gis en oversikt over estrangela. Bokstavene tar forskjellige former etter posisjonen de har i et ord. De kan stå isolert, først, midt i eller sist i et ord. Noen bokstaver bindes ikke videre i ordet, og formene midt i og sist i ord blir dermed like. Gammelsyrisk leses fra høyre mot venstre.

Lydverdi Isolert Sist, midt i, først
ʔ ܐ ܐ ـܐ ـܐ
b, ḇ ܒ ܒـ ـܒـ ـܒ
g, ḡ ܓ ܓـ ـܓـ ـܓ
d, ḏ ܕ ܕ ـܕ ـܕ
h ܗ ܗ ـܗ ـܗ
w ܘ ܘ ـܘ ـܘ
z ܙ ܙ ـܙ ـܙ
ܚ ܚـ ـܚـ ـܚ
ܛ ܛـ ـܛـ ـܛ
y ܝ ܝـ ـܝـ ـܝ
k, ḵ ܟ ܟـ ـܟـ ـܟ
l ܠ ܠـ ـܠـ ـܠ
m ܡ ܡـ ـܡـ ـܡ
n ܢ ܢـ ـܢـ ـܢ
s ܣ ܣـ ـܣـ ـܣ
ʕ ܥ ܥـ ـܥـ ـܥ
p, p̄ ܦ ܦـ ـܦـ ـܦ
ܨ ܨ ـܨ ـܨ
q ܩ ܩـ ـܩـ ـܩ
r ܪ ܪ ـܪ ـܪ
š ܫ ܫـ ـܫـ ـܫ
t, ṯ ܬ ܬ ـܬ ـܬ


Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Verb[rediger | rediger kilde]

Verb er bygd opp av røtter på tre eller fire konsonanter og mønstre. De seks vanligste mønstrene i gammelsyrisk er Peal (grunnform), Ethpeel (refleksiv-passiv), Pael (intensiv), Ethpaal (intensiv, refleksiv-passiv), Aphel (kausativ) og Ettaphal (kausativ, refleksiv-passiv).

Konjugasjoner[rediger | rediger kilde]

Gammelsyriske verb bøyes i tre personer (1., 2., 3.), to tall (entall/sg, flertall/pl), og to kjønn (maskulin, feminin).

√qrs “to become dried up” a-o

Peal

Ethpeel

Suffikskonjugasjon

Prefikskonjugasjon

Suffikskonjugasjon

Prefikskonjugasjon

Sg

3

m

ܩܪܣ

qras

ܢܩܪܘܣ

neqros

ܐܬܩܩܣ

eṯqres

ܢܬܩܩܣ

neṯqres



f

ܩܪܣܬ

qersaṯ

ܬܩܪܘܣ

teqros

ܐܬܩܩܣܬ

eṯqarsaṯ

ܬܬܩܩܣ

teṯqres


2

m

ܩܪܣܬ

qrast

ܬܩܪܘܣ

teqros

ܐܬܩܩܣܬ

eṯqrest

ܬܬܩܩܣ

teṯqres



f

ܩܪܣܬܝ

qrast

ܬܩܪܣܝܢ

teqrsin

ܐܬܩܩܣܬܝ

eṯqrest

ܬܬܩܩܣܝܢ

teṯqarsin


1

c

ܩܪܣܬ

qerseṯ

ܬܩܪܘܣ

ᵓeqros

ܐܬܩܩܣܬ

eṯqarseṯ

ܐܬܩܩܣ

ᵓeṯqres

Ps

3

m

ܩܪܣܘ

qras

ܢܩܪܣܘܢ

neqrsun

ܐܬܩܩܣܘ

eṯqres

ܢܬܩܩܣܘܢ

neṯqarsun



f

ܩܪܣ

qras

ܢܩܪܣܢ

neqrsān

ܐܬܩܩܣ

eṯqres

ܢܬܩܩܣܢ

neṯqarsān


2

m

ܩܪܣܬܘܢ

qraston

ܬܩܪܣܘܢ

teqrsun

ܐܬܩܩܣܬܘܢ

eṯqreston

ܬܬܩܩܣܘܢ

teṯqarsun



f

ܩܪܣܬܝܢ

qrastēn

ܬܩܪܣܢ

teqrsān

ܐܬܩܩܣܬܝܢ

eṯqrestēn

ܬܬܩܩܣܢ

teṯqarsān


1

c

ܩܪܣܢ

qrasn

ܢܩܪܘܣ

neqros

ܐܬܩܩܣܢ

eṯqresn

ܢܬܩܩܣܢ

neṯqres

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ancient Scripts: Syriac»
  2. ^ Beyer, Klaus; John F. Healey (overs.) (1986): The Aramaic Language: its distribution and subdivisions. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2. ss. 44.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gammelsyrisk – bilder, video eller lyd