Syllogisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles. En syllogisme består av to premisser (en oversetning og en undersetning) og en konklusjon. I en gyldig syllogisme er konklusjonen en logisk følge av premissene.

Eksempel:

  • premiss: Mennesker er dødelige (oversetning)
  • premiss: Sokrates er et menneske (undersetning)

Konklusjon: Sokrates er dødelig

Enthymemet er den retoriske syllogismen. Det vil si å utelate noe (med vilje) som gjør at man må selv komme frem til konklusjonen. Da blir man tvunget til å delta i konstruksjonen av de argumentene som skal overbevise oss. Da har man allerede satt i gang en selv-overbevisningsprosess.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.