Robert Taft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Taft
Robert a taft.jpg
Født8. september 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
CincinnatiRediger på Wikidata
Død31. juli 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
New YorkRediger på Wikidata
Gravlagt OhioRediger på Wikidata
Ektefelle Martha Wheaton Wheaton-Bowers (1914–)[5]Rediger på Wikidata
Far William Howard TaftRediger på Wikidata
Mor Helen Herron TaftRediger på Wikidata
Søsken Charles Phelps Taft II, Helen Taft ManningRediger på Wikidata
Barn William Howard Taft III, Robert Taft, Horace Dwight TaftRediger på Wikidata
Utdannet ved Yale University (–1910), Harvard Law School (–1913), grunnskole[6], grunnskole[6], Yale CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, dommer, jurist (1913–)[6], direktør[6]Rediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Senatets majoritetsleder
3. januar 1953–31. juli 1953
ForgjengerErnest McFarland
EtterfølgerWilliam F. Knowland
Senator
3. januar 1939–31. juli 1953
ValgkretsOhio
ForgjengerRobert J. Bulkley
EtterfølgerThomas A. Burke
Signatur
Robert Tafts signatur

Robert Alphonso Taft (født 8. september 1889 i Cincinnati i Ohio, død 31. juli 1953) var en amerikansk advokat og republikansk politiker. Han representerte delstaten Ohio i Senatet 1939–1953. Taft var en kjent konservativ talsmann imot president Franklin D. Roosevelts New Deal-program i Senatet. Taft og Fred A. Hartley jr. fremmet i 1947 et lovforslag, Taft–Hartley Act, som skulle begrense fagforeningenes myndighet, og fikk det vedtatt på tross av president Harry S. Trumans veto.

Taft mislyktes i sine forsøk på å bli nominert som presidentkandidat for Det republikanske parti i 1940, 1948 og 1952, slått av henholdsvis Wendell Willkie, Thomas E. Dewey og Dwight D. Eisenhower.

Robert Taft var sønn av tidligere president og høyesterettsjustitiarius William Howard Taft. Han giftet seg i 1914 med Martha Wheaton Bowers, og sammen fikk de fire sønner: William Howard Taft III (1915–1991), Robert Alphonso Taft jr. (1917–1993), Lloyd Bowers Taft (1923–1985), og Horace Dwight Taft (1925–1983).

Taft gikk inn for en svak og passiv føderal regjering, individuelle fri- og rettigheter og en ikke-intervensjonistisk utenrikspolitikk. Fra andre verdenskrigs utbrudd i september 1939 til og med Japans angrep mot Pearl Harbor i 1941 motsatte han seg assistanse til de allierte land i Europa. Taft kom imidlertid til å den amerikanske krigsinnsatsen etter angrepet mot Pearl Harbor, da selve USA var blitt angrepet.

I etterkrigstiden var han motstander av NATO, FN og militære allianser med andre land, og pådro seg kritikk fra såvel demokrater som republikanere etter at han kritiserte Nürnbergprosessene for å stride mot legalitetsprinsippet og bygge på seierherrenes rettferdighet, ikke minst ettersom ingen juridiske tiltak ble iverksatt for å straffe krigsforbrytelser begått av de allierte. Han ble forsvart posthumt av sin kollega John F. Kennedy i den Pulitzerprisbelønnede bok Profiles in Courage.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Robert A. Taft, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-A-Taft
  2. ^ a b GeneaStar, oppført som Robert Taft, GeneaStar person ID taftr0
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Robert Alphonso Taft, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064893
  4. ^ a b Autorités BnF, oppført som Robert Alphonso Taft, BNF-ID 155159389
  5. ^ The Peerage person ID p32345.htm#i323444, besøksdato 7. august 2020
  6. ^ a b c d bioguide.congress.gov

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]