Earl Warren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Earl Warren
EarlWarren.jpg
Født19. mars 1891
Los Angeles, California
Død9. juli 1974 (83 år)
Washington, D.C.
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington (1974)[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of California, Berkeley, UC Berkeley School of LawRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje, California Hall of Fame (2007), æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1969)[2], æresdoktor ved Bar-Ilan University, Clark Kerr Medal (1972)Rediger på Wikidata
USAs 14. høyesterettsjustitiarius
5. oktober 1953–23. juni 1969
ForgjengerFred M. Vinson
EtterfølgerWarren Burger
Californias 30. guvernør
4. januar 1943–5. oktober 1953
ForgjengerCulbert Olson
EtterfølgerGoodwin Knight
Signatur
Earl Warrens signatur

Earl Warren (født 19. mars 1891 i Los Angeles, død 9. juli 1974) var en amerikansk jurist og republikansk politiker. Han var Californias guvernør 1943–1953 og USAs høyesterettsjustitiarius 1953–1969.

Han var skandinavisk-amerikaner, som sønn av jernbanearbeideren Matt Warren (født Erik Mathias Halvorsen Vaare i Torvastad i Norge)[3] og Emma Christina (Crystal) Hernlund (født i Hälsingland i Sverige). Han giftet seg i 1925 med en ung enke, Nina Elisabeth Palmquist (1893–1993), født i Visby i Sverige. De fikk seks barn.

Han hadde juridisk utdannelse fra University of California, Berkeley og advokatbevilling fra 1914. Han praktiserte som advokat i San Fransisco før han ble offentlig anklager i Alameda County i 1925.

Warren steg frem som en lederskikkelse innen Det republikanske parti i California tidlig i 1930-årene. Han var Californias justisminister 1939–1943 og Californias guvernør 1943–1953. I 1946 vant han både de republikanske og demokratiske primærvalgene, og ble gjenvalgt som guvernør med over 90 % av stemmene.[4]

Guvernør Warren forsøkte å posisjonere seg som kompromisskandidat under republikanernes landsmøte foran presidentvalget i 1948, men New Yorks guvernør Thomas E. Dewey fikk flertall ved den tredje avstemningen, og Warren godtok å bli nominert som Deweys visepresidentkandidat. Dewey tapte overraskende for den sittende presidenten Harry S. Truman. Foran presidentvalget i 1952 tapte Warren presidentnominasjonen mot general Dwight D. Eisenhower allerede ved landsmøtets første avstemning. Eisenhower nominerte Warren til justitiarius i USAs høyesterett i 1953. Warren ble sittende som høyesterettsjustitiarius frem til 1969. Han bidrog ved rettsavgjørelser til at blant annet Jim Crow-lovene ble kjent grunnlovsstridige, og de amerikanske borgerrettslovene kunne innføres. I 1960-årene ledet han den berømte Warrenkommisjonen, som etterforsket drapet på president John F. Kennedy.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://ancexplorer.army.mil/publicwmv/index.html#/arlington-national/
  2. ^ http://www3.huji.ac.il/htbin/hon_doc/doc_search.pl?search, 2. mar. 2017
  3. ^ «Statsarkivet i Stavanger (SAST): Torvastad sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1857–1866». Digitalarkivet. s. 70. Besøkt 27. november 2019. 
  4. ^ Rodda, Richard (1977). «The Not-Always-Accurate Memoirs of Earl Warren». California Journal: 378–379. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]