Visent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Visent
Visent i Białowieżaskogen i Polen
Visent i Białowieżaskogen i Polen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bison bonasus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: visent,
europeisk bison
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Familie: Kvegdyr
Slekt: Bison
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: terrestrisk, blandet lauvfellende fuktig skog med cirka 20% åpne gressganger
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for visent
Gult er opprinnelig utbredelse

Visent (av norr. visundr fra ghty. wisunt) eller europeisk bison (Bison bonasus) er et kjempestort drøvtyggende (Ruminantia) oksedyr (Bovinae) i slekten Bison. Arten er det tyngste landdyret som lever i Europa. Visent regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer ulv, brunbjørn, gaupe og jerv.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Ku med kalv

Visent er Europas største drøvtygger og er ulik amerikansk bison (Bison bison) og moskusfe (Ovibos moschatus), som blant annet lever på Dovre i Norge.

En typisk hann (okse) blir cirka 290–300 cm lang og 180-195 cm i skulderhøyde (målt på skulderpukkelen).[3] Halen utgjør omkring 80 cm og vekten ligger rundt 400–1 000 kg på voksne dyr, avhengig av kjønn.[3] Hunnen blir betydelig mindre.[3] Arten regnes dessuten som noe mindre fysisk enn amerikansk bison, som den ellers er nært beslektet med. Den har også mindre pels i nakken, på hodet og på overkroppen, skjønt den har noe lengre hale og større horn.

Atferd og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Visent er et terrestrisk flokkdyr som trives i blandet lauvfellende, fuktig skog, som har omkring 20% åpne gressganger. Arten er stort sett dagaktiv, men ikke territorial. Den beiter på urter (Aegopodium podagraria, Urtica dioica, Ranunculus lanuginosus og Cirsium oleraceum), gress (Calamagrostis arundinaceae, Carex sylvatica og Carex hirta), trær (bark av Quercus robur, Carpinus betulus, Fraxinus excelsior og Picea abies) og kjerr (Carpinus betulus, Salix caprea, Fraxinus excelsior og Betula pubescens). Dessuten ser eikenøtter ut til å være en favoritt i kosten. I vinterhalvåret fôres dessuten dyra kunstig enkelte steder.

Flokkene består typisk av 8–13 dyr og er blandingsflokker, men ikke familiegrupper. Blandingsflokkene består gjerne av kuer med kalver og ungdyr opp til 2–3 år gamle. Oksene ferdes gjerne som solitære dyr eller to og to sammen. Ulike flokker kommer ofte sammen for en kort stund, og da kan dyr flytte mellom flokkene.

Arten er utbredt i naturreservater i Polen, Hviterussland, Russland (Vest-Kaukasus) og Baltikum, men regnes som truet av utrydning. Totalbestanden besto per januar 2014 av 5 046 individer[4], hvorav cirka 1 600 lever i fangenskap, snaut 300 i en semi-fri tilværelse, og 3 100 lever helt fritt. Omkring 2 600 av dyra tilhører underarter B. b. bonasus og resten (cirka 2 400) varianten B. b. bonasus x B. b. caucasicus.[5][6]

Arten har en økende trend. Den største enkeltbestanden befinner seg i grensestrøkene mellom Polen og Hviterussland, i den såkalte Białowieżaskogen.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

For 2 000 år siden levde visentene i mesteparten av Europa – fra England i vest til Sibir i øst, og fra Spania i sør til Sverige i nord. Men, så langt man vet har det ikke levd visent i Norge.

I Vest-Europa ble visenten utryddet i det 11. århundre, unntatt i Ardennene, hvor den overlevde frem til det 14. århundre. Den siste visenten i Transilvania døde i 1790. I øst tilhørte visentene de polske kongene, litauiske storhertugene og de russiske tsarene. På 1500-tallet innførte kong Sigismund I av Polen dødsstraff for drap på visenter. Til tross for dette og en rekke andre tiltak fortsatte visentpopulasjonen å minke i de neste fire århundrer. Særlig under og rett etter første verdenskrig led bestanden store tap, da tyske soldater, krypskyttere og sovjetiske maroderer utryddet visenten på de tidligere polske områdene. I 1927 ble verdens siste viltlevende visent drept i Vest-Kaukasus. På daværende tidspunkt fantes kun 54 visenter i ulike dyrehager rundt om i verden. Disse stammet alle fra 12 dyr (5 okser og 7 kuer), hvorav 11 (4 okser og 7 kuer) var av underarten B. b. bonasus. Det 12. dyret var verdens siste okse av underarten B. b. caucasicus, som altså døde ut med denne. Den ble født i Kaukasusfjellene i 1907 og ført til Tyskland i 1908.

Avlsarbeid[rediger | rediger kilde]

I dag drives et stort avlsarbeid for å bevare arten. Polen har vært ledende i lang tid gjennom Białowieża nasjonalpark, der restitueringen begynte i 1929 fra kun fire individer. Syv individer ble også forsøksvis utsatt på Bornholm i 2012, i et dansk rewildingprosjekt (2011–2017) i regi av Naturstyrelsen.[7] Siden har det kommet til elleve nye individer, men noen har også avgått. Prosjektet er imidlertid kontroversielt, for det har ikke levd visent i Danmark på svært land tid.[8]

Underarter[rediger | rediger kilde]

Tre underarter er identifisert, men to av dem må regnes som utdødd. Dette gjelder kaukasisk visent (B. b caucasicus) og ungarsk visent (B. b. hungarorum). Den siste ungarske visenten ble skutt og drept i Maramureș i Romania i cirka 1852. Kaukasisk visent døde ut i 1927, da de tre siste individene ble skutt og drept av krypskyttere.[9] I dag overlever kun B. b. bonasus, som gjerne kalles lavlandsvisent. Imidlertid overlever det også en hybrid mellom B. b. bonasus (ku) og B. b caucasicus (okse), som altså er et produkt av avlarbeidet som har pågått. Denne varianten, som naturlig nok er genetisk verdifull, kalles gjerne lavlandsvisent-kaukasisk linje.

  • lavlandsvisent (B. b. bonasus), (Białowieżaskogen)[1]
  • lavlandsvisent-kaukasisk (B. b. bonasus x B. b. caucasicus)[1]
  • † kaukasisk visent (B. b. caucasicus), utryddet
  • † ungarsk visent (B. b. hungarorum), utryddet

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Olech, W. (IUCN SSC Bison Specialist Group) 2008. Bison bonasus. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2. Besøkt 2014-02-27
  2. ^ IUCN. 2014-02-10. Europe’s Big Five selected!
  3. ^ a b c d Wisent, European Bison - Bison bonasus. Large Herbivore Network. Besøkt 2014-02-28
  4. ^ European bison. 2014-01-31. Population size of E.bison kept in captive and free living herds.
  5. ^ Biology. 2012. IUCN/SSC Bison Specialist Group Besøkt 2016-03-06
  6. ^ Status. 2012. IUCN/SSC Bison Specialist Group Besøkt 2016-03-06
  7. ^ Europæisk Bison. Naturstyrelsen, Miljø- og Fødevareministeriet. Besøkt 2013-12-09
  8. ^ Asbjørn Mølgaard Sørensen. 2013-09-04. Bison may boost Danish vegetation. ScienceNordic.com Besøkt 2016-03-04
  9. ^ Bashkirov, I. S. (1939). Caucasian European Bison. Caucasian European Bison (Moscow: Central Board for Reserves, Forest Parks and Zoological Gardens, Council of the People’s Commissars of the RSFSR): 1–72.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.