Sigismund I av Polen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigismund I av Polen
Kulmbach Sigismund I the Old.jpg
Født1. januar 1467[1]Rediger på Wikidata
KozieniceRediger på Wikidata
Død1. april 1548[1]Rediger på Wikidata (81 år)
KrakówRediger på Wikidata
Gravlagt Wawel-katedralenRediger på Wikidata
Ektefelle Barbara Zápolya (1512–)[2], Bona Sforza (1518–)[2]Rediger på Wikidata
Partner(e) Katarzyna TelniczankaRediger på Wikidata
Far Kazimierz IV JagiellończykRediger på Wikidata
Mor Elisabeth av HabsburgRediger på Wikidata
Søsken
11 oppføringer
Elizabeth Jagiellon, Anna av Polen, Barbara Jagiellon, Sofia Jagiellonica, Hedvig Jagellonerinnen, Vladislav II av Bøhmen og Ungarn, Kasimir, Alexander Jagiellon, Jan I Olbracht, Elżbieta Jagiellonka, ElisabethRediger på Wikidata
Barn
11 oppføringer
Hedwig av Polen, Sigismund II August av Polen, Zofia Jagiellonka, Anna Jagiellonka, Katarina Jagellonica, Anna Jagiellon, John Jagiellon, Katarzyna, Regina Szafraniec, Wojciech Olbracht, Isabella JagiellonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet PolenRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinnRediger på Wikidata
Signatur
Sigismund I av Polens signatur
Våpenskjold
Sigismund I av Polens våpenskjold

Sigismund I av Polen (litauisk Žygimantas Senasis, født 1. januar 1467 i Kozienice, død 1. april 1548 i Kraków) var konge av Polen og storfyrste av Litauen fra 1506 til sin død i 1548. Han var sønn av Kasimir IV av Polen og Elisabeth av Habsburg. Sigismund etter fulgte brødrene Johann I av Polen og Alexander av Polen på den polske tronen.

I 1514 mistet han den litauiske byen Smolensk til Storfyrstedømmet Moskva, noe som styrket hans argumentasjon for at Polen-Litauen burde ha en stående hær. I 1515 allierte han Polen-Litauen med det tysk-romerske riket under Maximilian I av Det tysk-romerske rike, alliansen betydde at habsburgerne giftet seg inn i broren Ladislaus II av Ungarns familie. På grunn av dette giftermålet kom senere Bøhmen og Ungarn under habsburgerne i 1526 da Sigismunds nevø Ludvig II av Ungarn døde.

De polske krigene mot Den tyske orden ble avsluttet i 1525, da stormesteren Albrecht av Preussen (som også var Sigismunds nevø) konverterte til protestantismen sekulariserte ordenen og ble polsk-litauisk vasall.

I 1526 annekterte han Hertugdømmet Masovia etter at Janusz III av Masovia døde. Nihil novi-loven ble innført mens broren Alexander var konge. Loven medførte kongen ikke kunne vedta lover uten det polsk-litauiske parlamentets (Sejm) samtykke. Dette svekket sentralmakten og vanskeliggjorde Sigismunds forhold til adelen. På tross av dette klarte Sigismund å etablere og vedlikeholde en vernepliktshær i 1527.

Sigismund forsøkte å holde fred med Krim-khanatet, naboen i sør, men var ute av stand til å stoppe de gjentatte grensetreffningene.

Da Sigismund døde 1548 over tok sønnen Sigismund II August av Polen tronen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 18. oktober 2015, GND-ID 118797158
  2. ^ a b The Peerage person ID p11140.htm#i111394, besøksdato 7. august 2020