Jak
| Jak | |||
|---|---|---|---|
 Villjak (utstoppet okse)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bos mutus (Przhevalsky, 1883) | |||
| Synonymi | |||
| B. grunniens (tamjak) | |||
| Populærnavn | |||
| jak, jakfe, jak-kveg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegfamilien | ||
| Slekt | Bos | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, alpin beitemark 3 000–5 500 moh | ||
| Utbredelse: | Kina og Nord-India | ||
 Utbredelsen av villjak | |||
Jak (Bos mutus) er et stort oksedyr i kvegfamilien og inngår i slekten Bos. Den ville formen kalles villjak, mens den domestiserte formen kalles tamjak (B. grunniens). Ingen andre underarter anerkjennes.[1]
Villjak er en sårbar art med en nedadgående populasjonstrend.[2] I 2016 regnet man med at populasjonen av villjak besto av færre enn 10 000 individer,[2] mens det finnes omkring 12 millioner tamjak.[1]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Den norske betegnelsen jak følger av den franske benevnelsen yak, som nevnes første gang i 1791.[3] Den franske benevnelsen følger av det tibetanske begrepet g-yag, som egentlig betyr okse og refererer til hannen.[3] Kua kalles dri eller nak på tibetansk.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Jak ble opprinnelig beskrevet under det vitenskapelige navnet Bos grunniens Linnaeus, 1758, men dette navnet refererer nå helst til den domestiserte formen, og B. mutus foretrekkes for villjak. Dette støttes av IUCN, gjennom et vedtak i International Commission on Zoological Nomenclature i 2003.[2] Noen autoriteter foretrekker imidlertid fortsatt å bruke B. grunniens mutus om villjak.[4][1]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Vill jak
[rediger | rediger kilde]
Villjak blir betydelig større enn tamjak, og arten har utpreget kjønnspreg. En villoksen veier normalt 535–1 000 kg, og kua 300–350 kg. Oksen har en skulderhøyde på rundt 170–200 cm, mens kua blir cirka 137–156 cm. Halen måler typisk cirka 60 cm. Begge kjønn bærer horn, men oksens hornutrustning blir betydelig større enn kuas. De kan bli opp mot 95 cm lange, mens kuas typisk måler cirka 51 cm og er mye tynnere.[1]
Kroppen måler 306–385 cm og er massiv.[1] Oksen har utpreget skulderpukkel. Hodet er bredt og bæres lavt. Et karaktertrekk er den grå-hvite behåringen rundt mulen på villjak, noe tamjak mangler. Lemmene er korte og klovene brede. Pelsen er ullen og isolerende, lang og ekstremt ragget langs den nedre delen av flankene og i buken. Fargen er normalt mørk gråbrun, nær gråsvart, men det finnes enkelte (om enn svært sjeldne) gyllene individer. Halen er fullt behåret og ragget, nærmest bustet.[1]
Villjak opptrer naturlig i Kina og Nord-India.[1] Den er regionalt utryddet i Bhutan og Nepal.[1] Arten ferdes i grupper på 10–200 dyr, som består av kuer og deres avkom (kalver og ungdyr).[1] Oksene er enten solitære eller de opptrer i «ungkarsgrupper» på inntil 12 individer.
Arten opptrer på alpint sletteland og alpine stepper i rullende fjellterreng på Tibetplatået, som regel i høyder omkring 3 000–5 500 moh.[1] Dietten består av gress og knoller, men fordi tilgangen på mat er beskjeden i disse orådene, må dyra ferdes langt for å tilfredsstille næringsbehovet. Det hender derfor at de dyra trekker ned til høyder der det finnes moser og sumpvegetasjon som kan utnyttes.[1] Predasjon fra ulv (Canis lupus) forekommer.
Brunsten skjer i september. Oksene konkurrerer da voldsomt om retten til å pare seg. De ville kuene parer seg bare annethvert år. Hun går drektig i cirka 258 dager, hvoretter hun nedkommer med én enkelt kalv. Kalven avvennes etter cirka ett år og blir kjønnsmoden når den blir cirka seks år gammel.[1] Villjak parer seg jevnlig med tamjak i utbredelsesområdene.[1]
Domestisert jak
[rediger | rediger kilde]
Domestiseringen av jak skjedde for cirka 3 000 år siden.[1] Tamjak blir betydelig mindre enn villjak. Den har kjønnspreg, men det er ikke på lang nær like utpreget. Dyra har kortere lemmer, bredere klover, spedere horn og en mer variert utfarget pels enn sine ville slektninger. Tamjak mangler dessuten den grå-hvite behåringen rundt mulen.[1]
Tamjak har en kroppslengde på cirka 145–218 cm.[1] Oksen veier normalt 197–593 kg, mens kua typisk veier rundt 230 kg. Oksens skulderhøyde måler cirka 106–129 cm, mens kuas ligger på cirka 112 cm. Halen blir cirka 60 cm lang. Oksen har imidlertid store horn, som kan måle opp mot 95 cm, mens kuas typisk måler cirka 51 cm.[1]
Tamjak er husdyr, som spesielt holdes av lokalbefolkningen på grunn av den næringsrike melka, men også for pelsen, som det lages klær av. Jak-kveg egner seg dessuten som arbeidsdyr, for eksempel som ridedyr eller til å pløying og/eller kløving.[1]
Man regner med omkring 12 millioner tamjak, hvorav cirka 94 % befinner seg i Kina.[1] Omkring 15 % av tamjak-bestanden er hybrider, enten med storfe (B. taurus) eller zebu (B. indicus).[1]
Tamkuer kan pare seg årlig og nedkomme med mer enn én kalv, ellers er denne atferden lik villjak.[1]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[1][5][6]
- Bovidae, kvegfamilien
- Bovinae, oksedyr
- Bovini
- Pseudorygina
- Bubalina
- Bovina
- Syncerus, afrikanske bøfler
- Bos, villkveg
- B. primigenius, urokse
- B. mutus, villjak
- B. grunniens, tamjak
- B. bison, bison
- B. bonasus, visent
- B. javanicus, banteng
- B. gaurus, gaur
- B. sauveli, kouprey
- Bovini
- Antilopinae, antiloper
- Bovinae, oksedyr
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 636–639. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
- ^ a b c Buzzard, P. & Berger, J. 2016. Bos mutus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T2892A101293528. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T2892A101293528.en. Accessed on 24 January 2025.
- ^ a b Harper, D. (n.d.). Etymology of «yak». Online Etymology Dictionary. Retrieved January 24, 2025, from https://www.etymonline.com/word/yak
- ^ Grubb, P. 2005. Artiodactyla. In: D.E. Wilson & D.M. Reeder (ed.), Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), pp. 637-722. Johns Hopkins University Press, Baltimore, USA. ISBN 9780801882210
- ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
- ^ Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564
. PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jak i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Jak hos ITIS
- (en) Jak hos NCBI
- (en) Kategori:Bos mutus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bos mutus – detaljert informasjon på Wikispecies
