Villkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Villkatt
Europeisk villkatt (Felis silvestris silvestris)
Europeisk villkatt (Felis silvestris silvestris)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Felis silvestris
Schreber, 1777
Norsk(e) navn: villkatt
Hører til: småkatter,
mindre kattedyr,
kattefamilien
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk (inntil 20 cm snødybde og opp mot 5 000 moh.)
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Villkatt
Afrika og Eurasia
Underarter:
Kan også bety: Villkatt (patron)

Vilkatt (Felis silvestris) er en art som tilhører slekten småkatter (Felis). Arten er utbredt over store deler av Afrika og Eurasia.

Tamkatten (gjerne kalt huskatt i Norge) er en genetisk variant av underarten afrikansk villkatt, som i seg selv er en av fem anerkjente underarter av villkatt. Villkattens nærmeste slektning er ifølge Carlos A. Driscoll med flere sandkatten.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Villkatten kan minne om en litt stor huskatt. Den har en typisk kamuflasjefarget grå/gråbrun (Europa) eller grå/rødgul (Asia, lysere i Afrika) stripet (tabby) eller prikket (Asia) kort og myk pels, som kan variere i både fargenyansene og tykkelsen. Generelt kan man hevde at katter i tempererte strøk har kraftigere pels enn katter i varmere strøk. Europeisk villkatt har dessuten en noe bredere skalle enn de andre underartene. Kroppen er langstrakt og anatomien smidig.

Hunnkattene veier normalt 2,7-4 kg. Den afrikanske hunnen veier ca. 4 kg i snitt, mens den europeiske i snitt veier 3,5 kg og den asiatiske ca. 2,7 kg. Hannen veier ca. 5 kg i snitt (den asiatiske ca. 4 kg). Hodet er rundt i formen og snutepartiet relativt kort (butt). Kroppslengden er normalt ca. 50-75 cm og halen ca. 21-35 cm lang. De har fem tær på frambeina og fire på bakbeina, alle med inntrekkbare klør.

Villkattens tenner er spesialiserte på å fange og drepe byttedyr. Hoggtennene i overkjeven henger ned og er nesten rette og ideelle til å penetrere med, mens hoggtennene i underkjeven står opp og er svakt buede og ideelle til å holde fast med. Molarene er formet for å kutte. Siden kattene mangler tenner til å knuse/mose føden med, svelger de byttet i biter.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Villkatten lever solitært utenom paringstiden og er normalt nattaktiv, selv om den kan være aktiv på dagtid i områder der det normalt ikke ferdes mennesker. Dette gjelder spesielt for den asiatiske populasjonen. Hannenes territorium er større og overlapper gjerne flere hunners. Afrikanske hanner kan ha et territorium som strekker seg opp mot 4,3 km², mens den europeiskes normalt er mindre enn 3 km². Begge kjønn forsvarer territoriet mot artfrender av samme kjønn.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Villkatten kommuniserer med lyd, kroppsspråk, urinering og duft, som avsettes fra duftkjertler dyret har på framhodet, munnvikene og ved haleroten. Slik atferd er årsaken til at tamkatter gjerne «stanger» (gnir hodet sitt) mot møbler og folk den kjenner godt, for slik å markere at «dette er mitt». Kroppsspråket er utviklet med ulike kroppslige positurer, der ører og haleføring gir viktige signaler sammen med ulike lyder.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Villkatten jakter mest smågnagere, som rotter og mus, men den europeiske underarten ser ut til å foretrekke kaniner. I tillegg spiser de fugl, egg, små reptiler, amfibier og større insekter. Den europeiske villkatten spiser sogar kadaver. Selv er de utsatt for å bli spist av rødrev, ulv, større katter og store rovfugler.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Hannkattenes territorium overlapper gjerne flere hunners. I Afrika har det blitt observert hannterritorium på opptil 4,3 km², men dette varierer i henhold til habitatet.

Villkatten parer seg til forskjellige tider på året, avhengig av lokasjon. Når en hunnkatt er brunstig vil flere hanner konkurrere om retten til å pare seg. Hunnen kan imidlertid pare seg med flere hanner, herunder også få avkom etter forskjellige fedre i samme kull. Hun går drektig i 56-68 dager og føder typisk 1-8 unger (3-4 i snitt). Ungene er blinde ved fødselen. Øynene åpner seg etter cirka 10 dager. Ungene får melk i omkring 10-12 uker, og blir hos moren til de er omkring 5 måneder gamle. Hunnene blir forplantningsdyktige da de er omkring 10-11 måneder gamle, hannene når de er 9-22 måneder.

Det er kjent at europeisk villkatt kan leve til den blir omkring 15 år gammel (11 år i Skottland) i vill tilstand, og opp mot 20-30 år i fangenskap.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Villkatten er utbredt i hele savannebeltet i Afrika, deler av de eviggrønne skogene i Europa (inkludert det nordlige Skottland), Midtøsten, Kaukasus, og i de sørveste delene av Asia til sentrale strøk i Kina og deler av Mongolia. I tidligere tider hadde arten en betydelig større utbredelse. Det er blant annet gjort arkeologiske funn av villkatt i Norge, i Vistehola, men arten regnes som utdødd i Skandinavia.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Villkatten trives i en rekke ulike habitater, inkludert i tempererte soner med snødybder på inntil 20 cm. I Afrika finnes den nærmest alle steder, unntatt i full ørken, regnskogen ved Ekvator og langs kysten av Namibia. I ørkenstrøk finnes den bare med nærhet til vann og fjell, opp til høyder nærmere 5 000 moh (Asia). I Asia trives den i krattkledte ørkenstrøk og savanner, men ikke på gresskledte stepper og i alpine strøk. I Europa trives den i de evigrønne skogene.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Klassifiseringen av villkatten er kompleks og omdiskutert. Fem underarter aksepteres nå internasjonalt, mot tre tidligere. Det er imidlertid fortsatt uklart om F. s. lybica og F. s. silvestris bør klassifiseres som egne arter. I sonene mellom underartene eksisterer villkatten trolig som blandinger.

Moderne forskning (ref. Driscoll med flere) antyder at villkatten og sandkatten har en felles progenitor. Europeisk villkatt (F. s. silvestris) oppsto ifølge studier med mtDNA for omkring 230 000 år siden, trolig i området mellom Svartehavet, Kaspihavet, Middelhavet og Egypt.

Underarter og varianter[rediger | rediger kilde]

Nedenfor er ei liste med underarter og varianter. Av disse har fem internasjonal anerkjennelse som egne underarter. De andre må derfor betraktes som varianter av disse. En underart, kinesisk fjellkatt (F. s. bieti), kan være en egen art og har tidvis blitt klassifisert som dette, men det trengs mer forskning på denne katten før dette spørsmålet kan endelig avgjøres.[3] Også europeisk villkatt (F. s. silvestris) har av noen blitt hevdet å være en egen art (F. silvestris), men en slik klassifisering har savnet internasjonal aksept.[4] Det er dessuten usikkert om alle variantene fortsatt er levedyktige. Tamkatten (huskatten) regnes som en variant.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Felis silvestris – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Felis silvestris – detaljert artsinformasjon