Sandkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandkatt
Sandkatt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Felis margarita
Loche, 1858
Norsk(e) navn: sandkatt
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Kattedyr
Slekt: Felis
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: ørken
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for sandkatt
Afrika og Asia

Sandkatt (Felis margarita) er et lite kattedyr. Den lever i ørkener og andre tørre områder i Nord-Afrika, Arabia, Iran og Pakistan. Mer enn noe annet kattedyr er den tilpasset ørkenklimaet, med sterk og tørr hete, store temperatursvingninger og mangel på vann. Sandkattens nærmeste slektning er ifølge Carlos A. Driscoll med flere villkatten.[2] Arten har 19 kromosompar.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sandkatt

Sandkatten er en liten art, i størrelse mellom svartfotkatt og tamkatt. Den veier normalt 1,5-3,5 kg (snitt 2,7 kg) og blir omkring 45-57 cm lang og har dertil en hale på 28-35 cm. Pelsen er sandfarget til gråaktig med mørkere striper, som kan være nærmest usynlige. Hodet er forholdsvis bredt. Ørene er uvanlig store og kan vris i alle retninger. Dette gir den en meget skarp hørsel, desto mer fordi også det indre øret er større enn vanlig hos så små katter. Derfor kan den blant annet høre gnagere i gangene deres, i tillegg til at den lettere kan krype gjennom trange ganger og hulrom ved å legge ørene bakover. De store ørene bidrar kanskje også til å øke fordampningen og forhindre at den blir overopphetet.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Sandkatten har sin utbredelse fra Marokko, Algerie og Niger i det nordlige Afrika til Kasakhstan, Pakistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan i det sørvestre Asia, der den er kjent fra fem atskilte områder. Vi vet ikke hvorvidt og i så fall når den har hatt en sammenhengende utbredelse. Den trives i sandholdig og steinet ørken med spredt vegetasjon.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Sandkatten tåler temperaturer mellom –5 og +52 oC, og potene er dekket av lange hår som gjør at den kan gå i den glohete ørkensanden. Den er nattaktiv og kan grave seg ned i sanden for å unngå heten om dagen. Av virveldyr tar den mest smågnagere, småfugl, og små reptiler – samt unger av større arter. Også insekter står på menyen. Den drikker gjerne, men klarer seg godt uten vann ved å utnytte byttedyrenes vanninnhold. Derfor behøver den ikke å oppsøke oaser og andre vannkilder for å drikke, noe som gjør den mindre utsatt for fiender.

Sandkatter er dårlige klatrere og hoppere, men dyktige gravere. Katten er kjent for å grave ut grunne huler i bakken for å slippe unna den verste varmen i ørkenmiljøer. Slike huler deles ofte med andre individer av arten, men ikke samtidig.

Sandkattens farligste fiende er mennesket – ikke bare ved fangst og ved å ødelegge habitater, men også ved å føre med seg eller etterlate tamme eller forvillede katter og hunder. Andre fiender er blant annet sjakaler, slanger og rovfugler. Utenom paringstiden er sandkatten solitær (enslig), men den forsvarer ikke eget territorium.

Underarter[rediger | rediger kilde]

Spørsmålet om underarter er uavklart. Fire varianter av sandkatt har blitt beskrevet, men det har vært vanlig å akseptere kun tre av disse som egne underarter. Dette er F. m. margarita som finnes i Nord-Afrika (inkludert Sinai og Den arabiske halvøy); F. m. scheffeli som finnes i Pakistan; og F. m. thinobia som finnes i området fra Iran til Kaspihavet. Den fjerde er F. m. harrisoni, som eventuelt utgjør bestanden i Sinai og på Den arabiske halvøy.

Status[rediger | rediger kilde]

Bestandenes størrelse er ukjent, men IUCN 3.1 regner sandkatten som nær truet (NT).[1] I deler av utbredelseområdet lar muslimene sandkatten i fred fordi de tror den var profeten Mohammeds følgesvenn. Ellers er den fredet i noen land.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Albuna oberthuri (ento-csiro-au).jpgDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.