Diskusjon:Utstein kloster

Artikkelen var merket med opprydning den er ryddet nå og inholdet stemmer med den ene kilden jeg har tilgang til, men der er et annet problem med artikkelen den er ganske lik artikkelen på Katolsk.no så den bør skrives om en del. En av dateringene var merket med ? men den er riktig ut fra Lexows artikkel i Fortidsminnesmerkeforeningens årbok.--Nina 21. aug 2006 kl. 14:38 (UTC)

Denne setningen er uklar: «Klosteret har vært befestet og i en strid mellom abbeden og ble i 1539 stormet av biskopens menn og brent ned av Christoffer Rustung.» Mellom abbeden og ? Og hvorfor var det strid? --Finn Bjørklid 21. aug 2006 kl. 17:33 (UTC)

Finn.

Nei, si det. Jeg vet ikke, men kanskje det kan ha noe å gjøre med overgangen til reformasjonen og motvilje mot å overgi klosteret til (den nye? biskopen i Stavanger). Mer uklart er " I 1537 fikk Trond Ivarsson klosteret som len."

Man skulle tro at denne overtdragelsen nettopp var et resultat av innføringen av reformasjonen. Da skulle det ikke finnes noen krigersk abbed på klosteret i 1939. Opplysningene om stormingen og brannen er hentet fra Kunnskapsforlagets leksikon. Men skal WP bli bedre enn dem, må vi vel slutte å hente opplysningene derfra :o). --Frode Inge Helland 21. aug 2006 kl. 18:15 (UTC)

Jeg liker ambisjonene dine, Frode! Shoot for the moon! Vel, jeg fant en referanse her: disnorge.no PDF. Det ser ikke som en strid mellom to parter, men et plyndringstokt - hvis det da ikke er snakk om to hendelser: først striden, og deretter plyndringstoktet? Her er et tekstutdrag fra den overstående PDF-filen: «I 1539 kom han (= Christoffer Rustung) helt opp til sitt fødelands vestkyst med et såkalt stangskip med 60 manns besetning. Han plyndret i Ryfylke og andre steder, bl.a. Utstein kloster og bispe-gården i Stavanger. Begge gods var vel da på danske reformatorers hender. Utenfor Lista kapret han en skotsk kravel, men en overmektig ekspedisjon fra Bergen erobret kravellen tilbake. Men Marskalken in Norwegen - som det vel var ekspedisjonens formål å få kloen i – smatt ut av hendene på motstanderne på sitt stangskip.»

--Finn Bjørklid 21. aug 2006 kl. 21:25 (UTC)

Hm, her er lenke til: Erik Munk:

«Munk hadde drevet sine tropper så hardt at de reiste seg mot ham og gjorde opprør. Krigsmoralen blant norske soldater var lav - det skulle vise seg også ved senere anledninger. Men Munk slo effektivt ned opprøret og henrettet fem av anførerne uten skånsel. Så kunne befrielsen av Akershus begynne. Sjøen utenfor festningen var farget rød av svensk blod etter Erik Munks herjinger, skriver Absalon Pedersøn Beyer. Munks strategi var simpel og effektiv: bakholdsangrep og et raskt kutt over strupen. Fra sjøen støttes han av to eskadrer under ledelse av riksadmiral Kristoffer Trondssøn fra Hardanger, mannen som seilte Olav Engelbrektssøn, Norges siste erkebiskop, i landflyktighet i 1537, og som i 1539, under navnet Christoph von Truntheim, ranet Stavanger og Utstein kloster. Til en pris av 2000 svenske soldater med overskårne struper var Akershus blitt befridd.» --Finn Bjørklid 21. aug 2006 kl. 21:30 (UTC)

Finn, jeg fatter ikke hvordan du finner frem til alt dette. Jeg har med stor glede fulgt koblingene dine.Morsomt er det i alle fall. --Frode Inge Helland 25. aug 2006 kl. 22:41 (UTC)