Terrorangrepet i Krasnogorsk 22. mars 2024

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Terrorangrepet i Krasnogorsk 22. mars 2024
StedCrocus City,[1] Crocus City Hall[2]
Målmassemord, leiemord, islamsk terrorisme
Dato22. mars 2024[3]
TidssoneMoskvatid
VåpenMolotovcocktail, kalasjnikov, pistol, kniv
Antall døde144[4]
Antall skadde360[5]
Antall gjerningspersoner4[6][7]
Gjerningsperson(er)ISIS-K (terrororganisasjon),[8][9] Dalerjon Mirzoev, Saidakrami Rachabalizodu, Shamsidin Fariduni, Muhammadsobir Fayzov, Den islamske staten Irak og Levanten (terrororganisasjon)[10]
Kart
terrorangrepet i Krasnogorsk i 2024
55°49′33″N 37°23′26″Ø

Terrorangrepet i Krasnogorsk 22. mars 2024 var et islamistisk terrorangrep som fant sted 22. mars 2024, fra klokken 20:03 moskvatid, i konserthuset Crocus City Hall. Konserthuset ligger i Krasnogorsk i Moskva oblast nordvest for byen Moskva. Det er et område med kjøpesenter, hoteller og restauranter.

Angrepet foregikk i en utsolgt konsertsal med plass til 6.200 mennesker. Minst 144 personer ble drept og 551 såret. Det ble utført av seks personer med pistoler, kniver og automatvåpen. Den islamske stat – Khorasanprovinsen (IS-KP) har påtatt seg ansvaret for angrepet.

USAs ambassade i Russland advarte 7. mars om et forestående angrep i Moskva. Russiske myndigheter hevdet at gjerningsmennene hadde forbindelser til Ukraina, hvilket både USA og Ukraina benektet.[11]

Angrepet medførte også eksplosjon og brann, som etter nattlig slukningsarbeider ved hjelp av tre helikoptre, ble slukket neste morgen. Den 23. mars 2024 var 11 personer blitt anholdt i sammenheng med angrepet. Den 28. mars 2024 ble en 12. person arrestert.

Terrorangrepet var det dødeligste på russisk jord siden gisseldramaet i Beslan i 2004.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Russland har tidligere vært utsatt for store terrorangrep. Det begynte med en serie med eksplosjoner som traff boligblokker i Moskva, Bujnaksk, og Volgodonsk i 1999, etterfulgt av terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva i 2002 og gisseldramaet i Beslan i 2004.[12][13]

Den islamske stat – Khorasanprovinsen (IS-KP) er en regional avdeling av den islamske staten Irak og Levanten (IS). Gruppen er aktiv i det sørlige sentral-Asia, primært i Afghanistan. ISIS–KP søker å destabilisere, styrte og erstatte eksisterende regjeringer i det historiske Stor-Khorasan. Dette historiske området innbefatter det som idag utgjør Afghanistan, deler av Turkmenistan, deler av Usbekistan, samt Tadsjikistan og Kirgisistan.[14]

Den 25. mars arresterte myndighetene i Tadsjikistan ni personer fra Vahdatdistriktet i Tadsjikistan. De er mistenkte for å ha vært involvert i terrorangrepet i Krasnogorsk.[15] Byen Vahdat, som ligger i dette distriktet, huser et fengsel, primært for islamske terrorister. Vahdat ligger 21 km øst for hovedstaden Dusjanbe. Vahdat fikk internasjonal oppmerksomhet da et opprør 19. mai 2019 i fengselet førte til drap på tre fengselsvakter og 34 innsatte. Opprøret ble trolig tilskyndet av medlemmer av IS-KP.[16] En av de drepte var Behruz Gulmurod, sønn av Gulmurod Halimov, en tidligere kommandør i det tadsjikiske innenriksdepartementets spesialstyrker som ble medlem av IS-KP i 2015.[17]

IS-KP er forbudt i Russland. IS har utført og koordinert store angrep på musikkscener over hele Europa siden 2010-tallet. Eksempler er angrepet på Bataclan-teateret under terrorangrepet i Paris 13. november 2015, så vel som terrorangrepet i Manchester 22. mai 2017. I oktober 2015 skjøt IS ned det russiske flyet Metrojet Flight 9268 over Egypt, og drepte alle 224 om bord.[12] IS-KP var også ansvarlige for bombingen av den russiske ambassaden i Kabul 5. september 2022.[18]

Beliggenheten til Tadsjikistan i sentral-Asia

I desember 2023 ble flere tadsjikiske statsborgere pågrepet i Østerrike. Ifølge avisen Bild var de medlemmer av IS-KP og planla et terrorangrep. En annen tadsjikisk statsborger ble pågrepet i Tyskland. Politiet i Köln arresterte senere ytterligere tre terrormistenkte knyttet til de første arrestasjonene. Ifølge politiet planla de et angrep på Kölnerdomen med en bil. Den 31. desember 2023 ble medlemmer av IS-KP arrestert i Jalalabad, Kirgisistans tredje største by. De hadde planlagt å plante en eksplosiv enhet nær hovedbyens juletre og angripe en russisk-ortodoks kirke.[19]

Russland kom i krig med IS i 2015 under sin intervensjon i borgerkrigen i Syria. Russland kjemper på vegne av regjeringen til president Bashar al-Assad, og denne intervensjonen pågår fortsatt.[20] Etter flere år med redusert aktivitet, har IS prøvd å gjenoppta angrepene.[21]

Under borgerkrigen i Afghanistan fra 1992 til 1996, tapte IS-PK mot Taliban. De skiftet fokus fra å gjenopprette det historiske Stor-Khorasan til internasjonal terrorisme. I 2022 valgte IS-KP «imperiene» Russland, USA og Kina som sine viktigste eksterne fiender. Ifølge IS-KP har Russland «muslimsk blod på sine hender».[19]

Den 3. januar 2024 utførte IS–KP bombinger i Iran som drepte minst 103 mennesker; USA advarte Iran om mulige angrep.[21] Colin Clarke fra det uavhengige tankesmien Soufan Center hevder at IS–KP «har vært fiksert på Russland de siste to årene, og har ofte kritisert Putin i sin propaganda.»[12]

Den 2. mars 2024 ble seks IS-krigere drept i en skuddveksling med russiske sikkerhetsstyrker i Ingusjetia.[22]

Advarsler fra andre land[rediger | rediger kilde]

Den 7. mars 2024 kunngjorde den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB) at den hadde nøytralisert en terroristcelle som var knyttet til IS i Moskva. Cellen hadde intensjoner om å angripe en synagoge i byen.[23]

Auditoriet i Crocus City Hall i 2019

Noen timer etterpå, advarte USAs ambassade i Moskva om at «ekstremister har forestående planer om å angripe store menneskeansamlinger i Moskva, inkludert konserter». Den anbefalte amerikanske borgere om å «unngå store folkesamlinger i løpet av de neste 48 timene»,[24][25][26] om å unngå folkemengder, om å holde seg oppdatert ved å overvåke lokale medier, og om å opprettholde bevissthet om omgivelsene.[24] På denne dagen advarte USA også privat russiske tjenestemenn om faren for et forestående angrep fra IS-KP. Advarselen var basert på etterretningsinformasjon som var samlet inn tidligere i mars.[27][21]

Tjenestemenn i USA sa senere til The New York Times at angrepet var relatert til den tidligere amerikanske advarselen.[26] De sa også at etterretningsrapportene som advarselen var basert på, var delt med russiske tjenestemenn før angrepet.[12] Derimot hevdet den russiske ambassadøren i USA, Anatolij Antonov, at «ingen konkret informasjon, ingenting ble gitt til oss.»[27]

Canada og Storbritannia kom med lignende advarsler til deres borgere i Russland.[28] Tre dager før angrepet på Crocus City Hall, fortalte president Putin styret i FSB at vestlige advarsler om et potensielt angrep i Russland var «provoserende» og «ligner på direkte utpressing og intensjonen om å skremme og destabilisere samfunnet vårt.»[29][30]

Åstedet[rediger | rediger kilde]

Crocus City Hall i 2020

Crocus City Hall ble bygd i 2009 som en konsertsal med en kapasitet på 6 200 mennesker. Den er et av de største konsertstedene i området. Det er en syv-etasjers bygning og er omtrent 38,000 m².[31] Det er en del av en større blokk av kjøpesentre, hoteller, restauranter, og andre attraksjoner som blir kalt Crocus City kjøpesenter.[32][33][34][35]

Bygningen ble oppført av den aserbajdsjanske milliardæren og eiendomsutvikleren Aras Agalarov.[36] Den var åstedet for konkurransene Miss Universe 2013 og Top Hit Music Awards i 2013 og 2019.[37]

Angrepet[rediger | rediger kilde]

Den 22. mars 2024 var det russiske bandet Picnic ment å spille på et utsolgt show ved Crocus City Hall.[38][39] Omkring klokken 19:55 moskvatid, krysset terroristene fotgjengerovergangen til jernbanelinjen til Moskvas metro, Mezhdunarodnaya Ulitsa. De passerte inngang No. 14 til paviljong No. 3 i Crocus Expo i Crocus City kjøpesenter. Klokken 20:03 moskvatid var de inne i auditoriet i Crocus City Hall.[40] Før bandet begynte sin opptreden, åpnet maskerte væpnede menn i kampuniformer ild mot folkemengden ved å bruke Kalashnikov-lignende rifler.[41] En IS-KP-rapport hevdet at overfallsmennene også hadde pistoler og kniver. Fordi showet var i ferd med å begynne, trodde mange at den første lyden av skudd var en del av handlingen.[42] På tidspunktet for angrepet var barn og tenåringer i bygningen og forberedte en selskapsdans konkurranse.[43] Stedets sikkerhetsvakter var ubevæpnet, og det antas at noen av dem ble drept i angrepet.[44] En deltidsassistent i kontrollrommet, 15 år gamle Islam Khalilov, reddet mer enn hundre konsertgjengere ved å vise dem en utgang gjennom lokalets kontorlokaler.[45] Han ble assistert av tre av sine medarbeidere, 14 år gamle Artyom Donskov, Nikita Ivanov og en annen.[46]

Brann i Crocus City Hall

Et vitne beskrev angriperne som skjeggede menn.[47] Amatørvideoopptak verifisert av BBC Verify viste maskerte væpnede menn som skjøt vilkårlig i entreen og auditoriet.[48][49] Andre opptak lagt ut på Telegram viste menn i militære uniformer og baseball-luer som skyter inn i folkemengder av skrikende mennesker.[13]

Den 23. mars publiserte IS–KP en video gjennom Amaq News Agency, som viser skyting og halshugging av ofre i angrepet. I videoen ser det ut til at angriperne skyter folk utenfor inngangen til auditoriet. Med arabiske undertitler, hører man angriperne rope «kom, kom raskt» (تعال[،] تعال بسرعة[،], taʿāla, taʿāla bisurʿa), «Ta med automatgeværet, ta med automatgeværet», (أحضر الرشاشة، أحضر الرشاشة[،], ʿaḥḍir ar-raššāša, ʿaḥḍir ar-raššāša) og «drep dem og ha ingen nåde»(اقتلوهم وﻻ ترحمهم[.], uqtulū-hum wa-lā tarḥamu-hum).[50][51] Etter å ha skutt ofrene, kutter en angriper, Mirzoyev, halsen på et fortsatt levende såret offer, som ble skutt utenfor kameraet før opptaket. Etter drapene, med arabiske undertekster, ropte en av overfallsmennene: «De vantro er beseiret ved Allahs nåde (Inshallah). Allah er stor.. De vantro er beseiret. Vi gikk ut for Allahs skyld og støtter hans religion» (الكفار ينهزمون إن شاء الله[.] الله أكبر ..الكفار ينهزمون[.] خرجنا في سبيل الله ونصرة دينه[.])[50]

Angriperne brukte også brannbomber. Et øyenvitne fortalte at de brukte molotovcocktail for å starte en brann i auditoret.[43] Amatørvideoopptak lagt ut på sosiale medier viste store branner og røykskyer som kom fra bygningen fra brannene påsatt av angriperne,[13] deriblant ved en nødtrapp, som tvinger folk mot angripernes posisjoner midt i lobbyen.[51] Brannen i komplekset ble anslått å ha dekket et område på 12.900 m².[52] Noen timer senere ble det meldt om en stor lyd, etterfulgt av et delvis takkollaps.[53] Guvernøren i Moskva oblast, Andrej Vorobjov, sa at taket over hallen hadde kollapset.[54]

Sykebiler på åstedet

Spesialstyrker fra SOBR og OMON ble sendt til scenen,[55] og ankom over en time etter at skytingen startet, ifølge Nexta.[56] Vorobyov dro til scenen for å sette opp en arbeidsgruppe for å håndtere situasjonen.[13] Andre tjenestemenn ankom også, inkludert innenriksminister Vladimir Kolokoltsev.[36] Den russiske nasjonalgarden ble også sendt ut for å lete etter overfallsmennene.[48] Den la ut et bilde av angripere som flykter i en hvit Renault, som de hadde kjøpt 4. januar 2024.[57]

Overlevende ble evakuert via medisinske helikoptere,[58] og 70 ambulansepersonell skal ha blitt sendt ut.[47] Et ukjent antall mennesker flyktet til parkeringsplassen fra scenen, mens andre flyktet til taket.[59] Myndighetene evakuerte rundt 100 personer som gjemte seg i kjelleren.[60] En overlevende sa at rømlinger ble hindret av låste dører, og tvang noen av dem til å bryte en dør åpen for å unnslippe.[61] Brannmenn hindret brannen fra å spre seg,[62] mens tre helikoptre ble satt inn for å dumpe vann på det brennende taket.[63]

Den 23. mars kl 07:00 rapporterte Vorobjov at brannen var under kontroll og for det meste slukket.[64] Han la ut en video som viser omfattende skader på bygningen med taket. De øverste radene i konsertsalen var fullstendig kollapset.[65] Kl 11:30 samme dag, var brannen helt slukket.[66]

Døde og skadde[rediger | rediger kilde]

Døde etter nasjonalitet
Nasjonalitet Døde
Russlands flagg Russland 100+
Belarus’ flagg Belarus 003[67][68]
Kirgisistans flagg Kirgisistan 002[69]
Armenias flagg Armenia 001[67]
Aserbajdsjans flagg Aserbadsjan 001[70]
Moldovas flagg Moldova 001[71]
Total 144[72]

Angrepet førte til minst 144 døde[73] og 551 skadde, hvorav noen kritisk.[74][75][76] Ved siden av skuddskader, ble noen dødsfall forårsaket av inhalering av røyk.[77] Ifølge russlands helseminister, Mikhail Murashko, ble fem barn skadd i angrepet.[75] Minst tre barn ble drept,[78] mens det eldste offeret var en kvinne i 70-årene. De fleste ofrene var fra den nordvestlige delen av Moskva oblast, deriblant Krasnogorsk og Khimki.[77]

En kvinne fra Armenia[79] og hennes aserbajdsjanske ektemann var blant de drepte.[80] Borgere fra Belarus[67][68] og Moldova[71] var blant de drepte. Kirgisistans ambassade i Moskva sa at to av landets borgere, som arbeidet ved Crocus City Hall denne dagen, var savnet.[67] Letingen etter ofre opphørte den 23. mars.[81] På denne dagen var minst 29 omkomne identifisert.[72] Moskvas helsedepartement sa at det forventet å avslutte identifiseringen av døde i løpet av to uker.[36]

Medlemmene av Picnic skrev på Instagram at de og deres team var «i live og trygge»,[82] mens TASS senere rapporterte at de hadde blitt evakuerte.[83] Bandet skrev senere på VK at en av bandets ansatte var savnet.[84] Bandets assisterende direktør Ekaterina Kushner var blant de omkomne; hun befant seg bak bandets merchandise-bord da skytingen startet.

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

Den 23. mars 2024 hadde 11 personer blitt arrestert, og de fire mistenkte angriperne var fanget. De kjørte sørover mot Ukraina i en hvit Renault Symbol 2007-modell med et svart tak og med bilskiltet T668UM 69 (Tver oblast). Angriperne ble stanset av politiet, etter at de ignorerte oppfordringer om å stoppe. To personer ble arresterte etter en biljakt, mens to andre flyktet inn i skogen. De ble senere anholdt.[85] Dette skjedde om kvelden 22. mars, i nærheten av motorveien M3, nær landsbyen Khatsun, 140 kilometer fra den ukrainske grensen i Brjansk oblast,[86] omkring 340 kilometer sørvest for Moskva.[87][88][20][89]

Russiske sikkerhetsstyrker var koordinert med sikkerhetsstyrkene i Belarus for å forhindre mistenkte fra å krysse grensen mellom Belarus og Russland.[90] Russlands etterforskningskomité iverksatte en terroretterforskning av angrepet.[91]

Crocus City Hall dagen etter terrorangrepet.

Aleksandr Khinsjtejn, varamedlem for valgkretsen Samara i Statsdumaen, sa at en pistol, et magasin for automatgevær og tadsjikiske pass ble oppdaget i kjøretøyet til de fire individene.[92] Den russiske Telegram-kanalen Baza identifiserte de fire angriperne som borgere av Tadsjikistan.[93]

Tadsjikistans utenriksdepartement advarte 23. mars mot «falske nyheter». Tadsjikistans innenriksdepartementet benektet involvering av 3 av 4 tadsjikiske statsborgere, som var navngitt av russiske media. Rustam Nazarov er bosatt i Qurghonteppa i provinsen Khatlon, og arbeider som drosjesjåfør i Samara. Under terrorangrepet var han i Samara. Rivojiddin Islomov (f. 25. september 1972) og Mahmadrasul Nasriddinov (f. 20 november 1986) er bosatte i distriktet Jaloliddin Balkhi i Khatlon. De returnerte til Tadsjikistan 26. november 2023 og jobbet i Jaloliddin Balkhi under terrorangrepet.[94][95]

I en telefonsamtale med Vladimir Putin, sa Tadsjikistans president Emomali Rahmon at «terrorister har ingen nasjonalitet, intet hjemland og ingen religion[96]

Det fjerde navnet som ble offentliggjort i russiske media, var Shokhinjoni Abdugarffor Safolzoda (f. 28. juli 2002). Han var vært på russisk territorium siden 29. juli 2023. I perioden 1. august – 29. oktober 2022 bodde han i Ivanovo. Han var en bekjent av Faizov, og den 1. august 2022 kl 10:05 fløy de på samme fly (U68428) fra Dusjanbe i Tadsjikistan til Zjukovskij flyplass i Moskva oblast.[19]

Fra oppryddingsarbeidet 25. mars

Tjenestemenn ved Russlands innenriksdepartement sa 23. mars at ingen av angriperne var russiske statsborgere.[97] En 24 sekunder lang video på Telegram viste angivelig en av de mistenkte, Saidakrami Murodali Rachabalizoda, bli torturert av FSB-agenter i kamuflasjedrakter, som kuttet av høyreøret hans og tvang ham til å spise det.[98] I en annen avhørsvideo utgitt av russiske statsmedier sa den 25 år gamle Shamsidin Fariduni at han deltok i angrepet i bytte mot 1 million rubler ($ 10.800). Halvparten av summen skal allerede ha blitt mottatt ved kortoverføring fra personer som kontaktet ham på Telegram og hvis identitet han ikke kjente.[99] Et lekket foto viser hvordan Faridun ble torturert ved å sende strøm gjennom testiklene med en TA-57 felttelefon.[100][101]

En femte mistenkt ble drept i auditoriet i Crocus City konserthus. Han bodde i Podolsk i Moskva oblast. I 2018 fikk han en bot på fem tusen rubler, etter å ha overtrådt reglene for opphold i Russland. En sjette mistenkt ble drept i Brjansk oblast.[102]

De mistenkte[rediger | rediger kilde]

Den 24. mars møtte fire mistenkte opp i Basmannoje-domstolen i Moskva og ble siktet for terrorisme (artikkel 205 i straffeloven).[103][48][104] Påtalemyndigheten ba om at de fire, som ble varetektsfengslet, formelt ble arrestert. Hvis de blir dømt, kan de få en dom på livsvarig fengsel.[105] Tre av de mistenkte, Mirzoyev, Rachabalizoda og Fariduni, erkjente straffskyld under rettsmøtet.[106] De mistenkte dukket opp med blåmerker, og Rachabalizoda hadde en bandasje som dekket det manglende høyre øret.[107] De ble beordret til å sitte i varetekt til minst 22. mai 2024.[108][109][110]

Gjerningsmenn på flukt etter angrepet.

Både i retten og i etterforskningskomitéen ble de siktede geleidet av maskerte menn. De mistenkte var bakbundet og hadde øynene tildekket. Inne i retten ble det hvite bindet for øynene fjernet, og de ble plassert i et glassbur. Dommerne Jelena Lenskaja og Timur Vakhramejev hadde bestemt at rettsforhandlingene skulle lukkes for media.[110]

Når det gjelder mulige merker av tortur før deres oppmøte i retten, svarte Kreml's talsmann Dmitrij Peskov at han «lar dette spørsmålet forbli ubesvart».[111]

Den 24. mars ble alle fire offisielt identifisert som borgere av Tadsjikistan.[103][112] De fire mistenkte er: [113][114]

  • Dalerdzhon Barotovich Mirzoyev (f. 23. november 1991, 32 år gammel): Han var den første som ble bragt til retten. Han er fra Tadsjikistan, og hadde midlertidig 3 måneders oppholdstillatelse i byen Novosibirsk i Sibir. Men den var utgått.[113] Han har fire mindreårige barn. Han ble presentert som lederen av angrepene («lederen av ghouliene»).[115] Han bodde på et herberge på motorveien sammen med en annen person i omtrent en måned. En bekjent ved navn Abdullo, tilbød dem å kjøpe en bil fra slektningene hans. De møttes etter avtale på motorveien Dmitrovskoye. I videoen fra Amaq News Agency dukker han opp etter 34 sekunder, hvor han skjærer av strupen på en liggende mann.[19][114]
  • Saidakrami Murodali Rachabalizoda (f. 4. februar 1994, 30 år gammel): Han informerte retten om at han hadde russiske registreringsdokumenter, men var ute av stand til å huske hvor de er. Han kommuniserte via en tolk.[113] Han er gift og har et barn, mangler utdannelse og er for tiden arbeidsledig. Han vokste opp i byen Vahdat i Tadsjikistan. Han droppet ut av niende klasse og fikk aldri religionsundervisning. Før han flyttet til Russland, jobbet han på en møbelfabrikk i denne byen. I videoen fra Amaq News Agency dukker han opp etter 17 sekunder og skyter på folk som allerede er såret.[19][114]
Sergej Sobyanin ankommer Botkin-sykehuset for å se ofrene i Crocus City
  • Shamsidin Fariduni (f. 17. september 1998, 25 år gammel): Han er født i Tadsjikistan. Han var ansatt ved en fabrikk i Podolsk, og var registrert i Krasnogorsk. Han giftet seg i 2022 og har en åtte måneder gammel sønn.[113] Han hadde fløyet til Tyrkia «for dokumenter» og returnerte til Russland 4. mars 2024. Han var kjent med konserthuset, og hadde besøkt det 7. mars 2024. Han ble identifisert av en fotograf som tok bilder av besøkende. Fariduni hadde registrert seg på Telegram for en «tyrkisk predikant» for en predikantleksjon, og ble derigjennom rekruttert til terroroppdraget. Han skulle bli betalt $10,500 for å drepe noen mennesker. Fariduni eide kontoer på sosiale medier under navnene Abdulloh Zargarov og Abu Abdulloh Zargar, hvor han postet fotoer av seg selv i Istanbul og nær Fatih-moskéen. I videoen publisert av nyhetsbyrået Amaq News Agency kunne ikke Fariduni identifiseres - enten filmet han med en telefon, eller så er han den femte personen som ikke vises i videoen. På et bilde som er publisert av Amaq News Agency, kan Fariduni identifiseres med T-skjorten han hadde på seg da han ble arrestert.[19][114]
  • Muhammadsobir Zakirjonovitsj Fayzov (f. 20. mai 2004, 19 år gammel): Han ble presentert som ikke-responsiv i en rullestol. Fayzov møtte i retten i sykehuskjole med lukkede øyne og høyre øye savnet mens han ble fraktet på en sykehusbåre.[107][116] Faizov var registrert i Tejkovo.[113] Han la ut en tegning av et IS-flagg på nettsamfunnet VKontakte i 2016, da han var 12 år gammel. Han bodde i Ivanovo oblast, og siden november 2023 jobbet han som frisør på frisørsalongen My Style i byen Tejkovo. Den 11. januar 2024 trakk han seg på grunn av lav lønn. Hans bror er Rivojidin Zokirdzhonovich Faizov (f. 20. mai 2004). [19][114]

Medansvarlige[rediger | rediger kilde]

Den 25. mars møtte ytterligere tre mistenkte i retten. Alle tre er født i Dusjanbe, hovedstaden i Tadsjikistan. De ble anklaget for å bidratt til terrorisme og ble varetekstsfengslet frem til 22. mai 2024.[117]

Redningsmannskaper på åstedet
  • Aminchon Isroilovitsj Islomov.[118][117] Han er 33 år gammel, er gift og har åtte barn. Ifølge etterforskningskomitéen ble han rekruttert av Shamsidin Fariduni til å bli medlem av terrorgruppen i januar 2024.[119]
  • Dilovar Isroilovitsj Islomov (født 1999, 24 år gammel). Han har kone og barn. Han er broren til Aminchon, og har russisk statsborgerskap.[118][117] Ifølge etterforskningskomitéen ble han rekruttert av Shamsidin Fariduni til å bli medlem av terrorgruppen ikke senere enn 11. mars 2024.[119]
  • Isroil Ibrahimovitsj Islomov, er faren til Aminchon og Dilovar. De er alle tre bosatte i Tver oblast.[118][117]

Dilovar Islomov var den tidligere eieren av fluktbilen til de fire angriperne. Fluktbilen ble solgt til angriperne 4. januar 2024, og den obligatoriske bilansvarsforsikringen forble hos Dilovar.[117]

Den 26. mars møtte en åttende mistenkt i retten. Han ble anklaget for å bidratt til terrorisme og ble varetektsfengslet frem til 22. mai 2024[120]

  • Alisher Khatamovitsj Kasimov: Han er en 32 år gammel russisk statsborger som er født i Kirgisistan. I 2014 sa han fra seg sitt kirgisiske statsborgerskap. Han er bosatt i landsbyen Putilkovo i det kommunale distriktet (rajon) Krasnogorsk i Moskva oblast. Han har tre små barn (den eldste er 4 år gammel) og han driver kafé som en enkeltpersongründer. På kaféen jobber han som kokk. Han innrømmet å ha leid ut leiligheten sin i Moskva oblast til de fire angriperne. Utleien skjedde via det russiske annonse-nettstedet Avito.ru. I annonsen stod det «Eksklusivt til slavere» (ИСКЛЮЧИТЕЛЬНО СЛАВЯНАМ); dette er en diskriminerende praksis som er rettet direkte mot sentralasiatiske innvandrere. De fikk likevel leie leiligheten fordi de tilbød «mye penger».[120][121]

Den 28. mars møtte en niende mistenkt opp i retten. Han ble pågrepet 23. mars.[122]

  • Anonym. Etterforskningen begjærte om å velge en viss tilbakeholdenhet i form av frihetsberøvelse i forhold til ham.[122]

Den 29. mars møtte en tiende mistenkt opp i retten. Han ble pågrepet 23. mars, og tingretten i Preobrazhenskij dømte ham til 15 dagers administrativ arrest. Nå er han mistenkt for å ha hjulpet til med å finansiere terrorangrepet, og ble varetekstsfengslet frem til 22. mai 2024:[123]

  • Nazrimad Lutfulloi (født 2000, 23 år gammel), født i byen Bokhtar i Tadsjikistan.[123][122]

Den 1. april møtte en ellevte opp i retten. Han ble varetektsfenglet frem til 22. mai og tiltalt for terrorisme.

  • Yakubjoni Davlatkhon Yusufzoda, en person med tadsjikisk borgerskap som arbeidet ulovlig i Russland som bygningsarbeider.[124][125] Han skal ha tilstått å ha sendt penger til de væpnede mennene og forsøkt å unndra seg arrestasjon. Den 25. mars ble han dømt til administrativ arrest i 12 dager for ulydighet mot en lovlig ordre fra en politimann. Politibetjenter forsøkte den 25. mars å stoppe tiltalte for å sjekke dokumentene hans, men da han så dem, prøvde han å rømme. Ifølge etterforskningen overførte han penger via bankkortet sitt for innkvartering av terroristene, hvorav en del ble overført noen dager før terrorangrepet, og noen etter angrepet. Den 29. mars raidet politet Beribit Crypto Exchange i Moskva.[126]

Den 28. mars ble en 12. person arrestert, for å ha finansiert terrorhandlingen. Identiteten ble ikke oppgitt.[127][128]

Den 25. mars arresterte myndighetene i Tadsjikistan ni personer fra Vahdatdistriktet i Tadsjikistan. De er mistenkte for å ha vært involvert i terrorangrepet.[15]

Ansvaret for angrepet[rediger | rediger kilde]

Logoen til Den islamske stat – Khorasanprovinsen (IS–KP)

Den islamske stat – Khorasanprovinsen (IS–KP) påtok seg ansvaret for angrepet like etterpå på en melding på Telegram. Meldingen ble sendt av Amaq News Agency,[129][130] og hevdet at angriperne «trakk seg trygt tilbake til sine baser.»[131] Gruppen er den regionale greinen av IS og er aktive i det sørlige sentral-Asia, primært i Afghanistan.[132] Amerikanske tjenestemenn hadde etterretning som indikerte at IS-KP planla et angrep på Moskva.[21]

Den 23. mars frigjorde IS–KP fotoer av angriperne og en full rapport om angrepet.[133][134] Senere samme dag publiserte Amaq News Agency en halvannet minutt lang video av angrepet, filmet av en av angriperne. Den viste en angriper med et automatgevær som skjøt ofre, og en annen som skar offerets hals med en kniv; mannen som filmet ropte takbir (Allāhu ʾakbar), «priset være Allah», og erklærte at de vantro skal bekjempes.[50]

Amerikanske tjenestemenn hevdet at IS–KP opererte alene i angrepet.[51] Den franske presidenten Emmanuel Macron uttalte at fransk etterretning hadde avgjort at «en IS-avdeling var hjernen bak angrepet og gjennomførte det.» Han tilbød seg å hjelpe russerne med å etterforske IS-KP.[135] Den 25. mars erkjente Putin at angrepet ble utført av «radikale islamister». Han antydet likevel ukrainsk innblanding.[136]

Kjølvannet av hendelsen[rediger | rediger kilde]

Til tross for politisperringer la forbipasserende hyllester utenfor Crocus City Hall etter angrepet, mens reklameplakater i Moskva viste minneplakater som viste et lys og budskapet Skorbim («vi sørger»).[61][137][138]

Minnesmerke for de døde i nærheten av minnesmerke over sovjetiske soldater i sentrum av Volgograd.
Et lys av sorg på en reklamevideoskjerm i Moskva
Minne over de døde nær minnesmerket over sovjetiske soldater i sentrum av Volgograd den 24. mars 2024
Blomster som har samlet seg opp utenfor Crocus City Hall
Minne over de døde i Vyborg i Leningrad oblast.
Minne over de døde i Kazan i Tartarstan.

Tungt utstyr begynte å rydde vrakrester og strukturer på åstedet 24. mars.[139] Provisoriske minnesmerker for ofrene for angrepet ble også reist i byer over hele Russland.[140] Den 25. mars ble tre kjøpesentre tilhørende Aras Agalarovs internasjonale selskap som drev Crocus City Hall, stengt på ubestemt tid.[135]

I sin henvendelse til nasjonen den 23. mars, kunngjorde president Putin at 24. mars ville være en dag med nasjonal sorg for ofrene for angrepet. Han lovet også å straffe de ansvarlige. Putin sa at alle angriperne var pågrepet. Han hevdet også at de prøvde å komme seg inn i Ukraina med hjelp fra ukjente personer på den ukrainske siden.[42][141][142] Den 26. mars ble dette benektet av presidenten i Belarus, Aleksandr Lukasjenko. Han sa at angriperne først prøvde å flykte til Belarus, men snudde og valgte en annen vei fordi grensesikkerheten var skjerpet etter angrepet.[143]

Moskvas ordfører Sergej Sobjanin avlyste alle helgens arrangementer i byen,[144][145] og sikkerheten ble skjerpet på tvers av flyplasser og togstasjoner som betjener byen, så vel som i Moskvas metro.[146][147][148] Russlands kulturminister kansellerte arrangementer over hele nasjonen.[149] I Saint Petersburg, ble kjøpesentre stengt, og Leningrad Oblast ble satt i høy beredskap.[63][150] Minst 5,000 mennesker detonerte blod[72] for ofrene til Gavrilov blod senter i Moskva, landets største blodoverføringsanlegg, og andre medisinske fasiliteter.[52][87][142] Sberbank, Sovcombank og Home Credit & Finance Bank lovet å gjøre opp lån og lindre gjelden til familiene til klienter som ble drept eller skadet i angrepet.[151]

For sine innsats for å redde hundrevis av konsertgjengere, ble 15-år gamle Islam Khalilov tildelt medaljen for russiske muslimer «for fortjeneste» av det russiske muftirådet.[152] Han mottok også 1 million rubler ($10,785) fra rapperen Morgenshtern.[153] Hans familie er muslimske immigranter fra Kirgisistan.[46][45]

En vennskapskamp i fotball mellom Russland og Paraguay som skulle finne sted 25. mars på VTB-arenaen i Moskva ble utsatt på ubestemt tid på grunn av angrepet.[154]

Innvandringsfiendtlige holdninger[rediger | rediger kilde]

Russland har et stort antall sentralasiatiske gjestearbeidere, inkludert de fra Tadsjikistan. De er ofte ansatt i enkle jobber uten sikkerhet, men lønningene er bedre i Russland enn hjemlandet. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, har det vært hyppige raid mot boligkvarter og herberger, deportasjoner av udokumenterte migranter og frykt for verneplikt til den russiske hæren. Den prekære posisjonen til tadsjikiske innvandrere økte etter terroristangrepet.[155] Etter angrepet advarte det sentralasiatiske landet Kirgisistan sine borgere mot unødvendige reiser til Russland.[156]

Ifølge en rapport fra den ikke-statlige organisasjonen North Caspian Institute, har angrepet og dets dekning av russiske medier har forårsaket en økning i fremmedfiendtlige og innvandringsfiendtlige holdninger blant russere. Tadsjikiske innvandrere som jobber som drosjesjåfører i store russiske byer rapporterte om kunder som nekter å sitte med dem på grunn av deres etnisitet. En tadsjikisk barista i Moskva ble verbalt trakassert ved to anledninger for å ha samme nasjonalitet som de mistenkte angriperne. I Volgograd og flere andre byer, raidet politiet billige herberger som angivelig huset arbeidsinnvandrere fra Sentral-Asia. I Moskva frarådet kommunalt ansatte innvandrere gaterenholdere å gå ut den 24. mars på grunn av «massepolitiraid mot tadsjikere og usbekere på sørgedagen».[157][158]

Et angrep ble rapportert på en avisbod som ble eid av sentralasiatiske arbeidere i Blagoveshchensk i Amur oblast.[159] En advokat som representerer migranter fortalte Mediazona at hun hadde mottatt 2.500 rapporterte «aggresjonshandlinger» mot innvandrere i løpet av de to dagene etter angrepet, og la til at 30 tilfeller av tortur også ble registrert etter politiraid i migrantherberger og sovesaler over hele landet.[160] Kirgisistans utenriksdepartement, samt den tadsjikistanske ambassaden i Moskva, utstedte reiseadvarsler til sine borgere som svar på rapportene.[161]

Flere pro-russiske nyhetskilder som Readovka begynte å sende meldingen om at «ikke alle tadsjikere er terrorister» og «å forstyrre den interetniske harmonien i Russland og få oss til å hate hverandre er målet for våre virkelige fiender, Ukraina og Vesten.» Russiske nasjonalister anklaget Readovka for å ha blitt en «tadsjikisk mediekanal».[157]

Den 24. mars tok et russisk medlem av Statsdumaen, Mikhail Sheremet (Forent Russland), til orde for totalforbud mot innvandring inntil krigen mot Ukraina er ferdig. Ifølge Sjeremet kan enhver utlending som kommer inn i Russland mistenkes for å være en terrorist eller sabotør.[162]

Kniven som ble brukt til å kutte av Rachabalizoda's øre ble auksjonert bort av Evgenij Rasskazov, et medlem av den nynazistiske gruppen Rusitsj. I beskrivelsen av kniven het det: «Offiseren som kuttet av Rachabalizodas øre hadde militære merker, deriblant en høyreekstrem Totenkopf (død persons hode) som tidligere ble båret av nazistiske SS-enheter. Kniven han brukte har blitt auksjonert bort på nettet som "ørekutteren".»[163]

Responser[rediger | rediger kilde]

Påstander om ukrainsk innblanding[rediger | rediger kilde]

Samtidig som Putin sa at terrorangrepet var et eksempel på radikal islamsk terrorisme, antydet Putin og FSB at Ukraina var involvert i angrepet, uten å kunne fremlegge bevis.[136] Putin hevdet at terroristene prøvde å flykte til Ukraina og at «den ukrainske siden» hadde «åpnet de vindu» for dem for å krysse grensen.[164]

Russland og Ukraina har vært i krig siden 2014 og Russland har vært i en fullskala invasjon av landet siden 24. februar 2022. Nikolaj Patrusjev, sekretær for Russlands sikkerhetsråd siden 2008, hevdet den 26. mars at Ukraina stod bak angrepet.[165] Aleksander Bortnikov, lederen av FSB, sa samme dag at «radikale islamister» forberedte terrorangrepet med hjelp fra ukrainske og vestlige «spesialtjenester».[166] Maria Zakharova i det russiske utenriksministeriet anklaget USA for å bruke IS-KP som en «busemann» for å dekke over Ukraina.[164] Etter arrestasjonen av en mistenkt «finansierer» av angrepet, sa Russlands etterforskningskomité 28. mars at den hadde oppdaget data som antydet at angriperne har mottatt «betydelige mengder penger og kryptovaluta fra Ukraina».[167]

Den russisk-språklige nettavisen Meduza, som holder til i Latvia, hevdet 23. mars at statlige massemedia ble instruert av Russlands regjering til å fremheve mulige «spor» av ukrainsk innblanding.[168] Dagen etter angrepet, broadcastet den Kreml-vennlige russiske TV-stasjonen NTV en samtale som var deepfake og som angivelig bekreftet ukrainsk innblanding.[169] Den 26. mars sa Aleksandr Lukasjenko at angriperne først hadde prøvd å krysse grensen til Belarus.[170]

Ukraina benektet enhver involvering i angrepet,[171][172][173] og beskrev påstandene fra FSB som «en svært tvilsom og primitiv desinformasjon». De påpekte at den ukrainske grensen er tungt militarisert på begge sider, bevoktet av soldater og droner, og landminer i mange områder, og ofte blir beskutt fra begge sider.[174] Ukraina's utenriksdepartement avviste de russiske anklagene,[175] og betegnet dem som en «planlagt provokasjon fra Kreml for å «ytterligere å nøre opp under anti-ukrainske følelser i det russiske samfunnet, skape forutsetninger for økt mobilisering av russiske borgere for å delta i den kriminelle aggresjonen mot vårt land, og diskreditere Ukraina i det internasjonale samfunnets øyne.»[176] Utenriksdepartementet antydet også at angrepet var en falsk flagg-operasjon av den russiske regjeringen.[177] Ukraina's etterretningstjeneste betegnet angrepet som en «bevisst provokasjon fra russiske spesialtjenester» på vegne av Putin.[176][178]

Den 23. mars sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Putin, «i stedet for å håndtere sine borgere i Russland, adressere dem ... forble stille i en dag - tenkte hvordan å bringe dette til Ukraina.»[179] Den 25. mars kalte Zelenskyj Putin's påstander for «syke og kyniske».[165] USA sa at det ikke var noen indikasjoner på ukrainsk innblanding,[26][180] mens storbritannias finansminister Jeremy Hunt kalte de russiske påstandene for «et røykteppe av propaganda for å forsvare en fullstendig ond invasjon av Ukraina.»[181]

De ukrainske militante gruppene Russian Volunteer Corps og Freedom of Russia Legion benektet også involvering.[182]

Offisielle russiske reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Putin ønsket de som ble skadd i angrepet en rask bedring og roste legene som var involvert i behandlingen av ofrene.[183] Statsminister Mikhail Misjustin sa at «gjerningsmennene vil bli straffet. De fortjener ikke nåde.»[136] En talsmann for Kirill, patriarken av Moskva og hele Russland i den russisk-ortodokse kirke sa at han «ba for fred for sjelene til de døde».[184][185]

Putin's tale om terrorangrepet

Utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova ba det internasjonale samfunn om å fordømme terrorangrepet, som hun kalte «en uhyrlig forbrytelse».[186][47]

Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov kom med en uttalelse som fordømte angrepet.[187] Det samme gjorde Julija Navalnaja, enken etter opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj,[188] som døde fem uker før terrorangrepet.[189] Navalnyj-medarbeider Ivan Zhdanov kritiserte russiske sikkerhetstjenester for deres «katastrofale inkompetanse» og FSB for å være «opptatt med alt bortsett fra sitt direkte ansvar – å drepe sine politiske motstandere, spionere på borgere og rettsforfølge folk som er imot krigen». En annen medarbeider, Leonid Volkov, sa at FSB «kan ikke gjøre den eneste jobben den egentlig burde gjøre: å forhindre et ekte, marerittaktig terrorangrep.» Eksiloligark og Putin-kritiker Mikhail Khodorkovskij sa at angrepet viste «impotensen» til Kremls sikkerhetsapparat.[190] Novaya Gazeta Europe's sjefsredaktør, Kirill Martynov, kritiserte Putin for å avfeie vestlige etterretningsadvarsler og fokusere ressurser på bekjempelsen av LGBT og krigen mot Ukraina i stedet for å gardere seg mot «reelle trusler».[159]

Opposisjonsaktivister og menneskeretts-grupper kritiserte også torturen påført de mistenkte i angrepet. Sergei Davidis fra Memorial sa at russiske sikkerhetstjenester hadde «bestemt seg for at denne gangen er det ingen grunn til å skjule sine metoder», og la til at det var et «dårlig tegn».[191] Tatjana Moskalkova, Russlands kommisær for menneskerettigheter, sa også at det var «absolutt utillatelig å bruke tortur mot fanger og anklagede personer», og gjentok at «eventuelle prosessuelle operasjonelle handlinger må utføres i samsvar med loven».[192]

Høytstående medlemmer av partiet Forent Russland krevde gjeninnføring av dødsstraff i Russland.[193][194]

Internasjonale reaksjoner[rediger | rediger kilde]

USAs ambassade i Moskva uttrykte «oppriktige kondolanser til det russiske folk»,[195] samtidig som de rådet sine borgere til å unngå området, da de var «sterkt begrenset» i deres evne til å hjelpe amerikanske borgere på grunn av begrensningene som ble lagt på amerikansk personells mulighet til å reise i Russland.[195][196][197] Den britiske ambassaden i Moskva fordømte angrepet og uttrykte sine «oppriktige kondolanser til de pårørende og kjære til de som ble skadet og drept i dagens hendelser».[47] Spanias ambassade i Moskva fordømte angrepet, uttrykte sine tanker og solidaritet med de som var rammet av angrepet, og heiste flagg på halv stang.[198]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Президент получает информацию о происходящем в «Крокус Сити Холле» и принимаемых в этой связи мерах». Q14578684. Besøkt 22. mars 2024. 
  2. ^ «Что известно о стрельбе в «Крокус Сити Холле»». Q4345434. Besøkt 22. mars 2024. 
  3. ^ a b https://novayagazeta.eu/articles/2024/03/22/at-least-12-reportedly-killed-in-shooting-at-moscow-concert-hall-en-news; utgivelsesdato: 22. mars 2024; besøksdato: 22. mars 2024.
  4. ^ «The number of victims of the terrorist attack in Crocus has increased». 25. mars 2024. 
  5. ^ https://tass.ru/proisshestviya/20369591; utgivelsesdato: 27. mars 2024.
  6. ^ «Директор ФСБ доложил Президенту о задержании террористов, участвовавших в атаке на «Крокус Сити Холл»». Besøkt 23. mars 2024. 
  7. ^ «Gunmen kill 133 at Crocus City Hall in Moscow attack». Besøkt 23. mars 2024. 
  8. ^ «What We Know About ISIS-K, the Group That Claimed Responsibility for the Moscow Attack». 
  9. ^ «https://www.nytimes.com/2024/03/22/world/europe/isis-moscow-attack-concert-hall.html».  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  10. ^ «ISIS claims responsibility for attack in busy Moscow-area concert venue that left at least 60 dead». 
  11. ^ Nyheder, DR (23. mars 2024). «LIVE Angreb i Moskva». DR (dansk). 
  12. ^ a b c d «At least 60 dead in Moscow concert hall attack as ISIS claims responsibility». CBC News. The Associated Press. 22. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  13. ^ a b c d «Kremlin says 40 killed and more than 100 wounded in the attack on Moscow concert hall». Associated Press. 22. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  14. ^ «Islamic State Khorasan (IS-K) | Terrorism Backgrounders | CSIS». www.csis.org (engelsk). Besøkt 23. mars 2024. 
  15. ^ a b «Tajikistan Detains 9 Moscow Concert Attack Suspects – Reports». 29. mars 2024. 
  16. ^ «Dozens killed in riot at Tajikistan prison holding Isis militants». The Guardian (engelsk). Reuters. 20. mai 2019. ISSN 0261-3077. 
  17. ^ «Tajik Opposition Members Among 32 Killed In Prison Riot». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). 20. mai 2019. 
  18. ^ «Moscow concert hall attack: Why is ISIL targeting Russia?». Al Jazeera. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 27. mars 2024. 
  19. ^ a b c d e f g «Российские спецслужбы знали об угрозе терактов со стороны ИГИЛ». Досье (russisk). 24. mars 2024. 
  20. ^ a b «Moscow concert hall attack: Russia detains 11 as death toll rises to 133». Al Jazeera. 23. mars 2024. 
  21. ^ a b c d Barnes, Julian E.; Schmitt, Eric (22. mars 2024). «US Says ISIS Was Responsible for Deadly Moscow Concert Hall Attack». The New York Times. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  22. ^ «Alleged IS militants in Russia's North Caucasus were killed in a shootout with security services». Associated Press. 3. mars 2024. 
  23. ^ Williams, red. (7. mars 2024). «Russia says it neutralized ISIS cell plotting attack on Moscow synagogue». Reuters. 
  24. ^ a b «Security Alert: Avoid Large Gatherings over the Next 48 Hours». Embassy of the United States, Moscow. 7. mars 2024. Archived from the original on 20. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  25. ^ Timotija, Filip (8. mars 2024). «US Embassy warns 'extremists' planning attack in Moscow». The Hill. Archived from the original on 20. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  26. ^ a b c Barnes, Julian; Méheut, Constant; Troianovski, Anton (22. mars 2024). «US Warned About Possible Moscow Attack Before Concert Hall Shooting». The New York Times. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  27. ^ a b Stukalova, Tanya (24. mars 2024). «Russian diplomat says US didn't pass along 'concrete' info before attack». ABC News. Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  28. ^ D'Andrea, Aaron (8. mars 2024). «Canada echoes US warning of 'imminent terrorism risk' in Moscow». Global News. 
  29. ^ Corera, Gordon (23. mars 2024). «Moscow attack: Did Russia ignore US 'extremist' attacks warning?». BBC News. 
  30. ^ Buch, David (23. mars 2024). «Putin hånede USA's advarsler om angreb, men så slog terroristerne til». TV2 (dansk). 
  31. ^ «Теракт в "Крокус сити холле". Факты». TACC. 26. mars 2024. 
  32. ^ «Det ved vi om skyderiet». Politiken (dansk). 22. mars 2024. 
  33. ^ «Islamisk Stat hævder at stå bag angreb i Moskva». Politiken (dansk). 23. mars 2024. 
  34. ^ «Mindst 93 meldes dræbt: Myndigheder opjusterer dødstallet efter angreb på koncertsal i Moskva». Politiken (dansk). 23. mars 2024. 
  35. ^ «Deadly Attack and Fire at Crocus City Hall». The New York Times. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  36. ^ a b c «How the deadliest attack on Russian soil in years unfolded over the weekend». Associated Press. 24. mars 2024. 
  37. ^ «Crocus City Hall: The Trump-linked venue that's now the scene of a deadly IS attack». Special Broadcasting Service. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  38. ^ Hopkins, Valerie; Toler, Aric (22. mars 2024). «Gunmen Open Fire at Arena Outside Moscow, Russian News Agencies Report». The New York Times. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  39. ^ Wertheimer, Tiffany (22. mars 2024). «Russian rock band was due to perform at concert hall». BBC News. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  40. ^ Abbruzzese, Jason (22. mars 2024). «Russian journalist says they were inside concert venue when gunmen entered». NBC News. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  41. ^ Faulconbridge, Guy (22. mars 2024). «Gunmen kill at least 40 in attack at concert hall near Moscow, state news agency says». Reuters. 
  42. ^ a b Kirby, Paul (23. mars 2024). «Bullets and panic - the Moscow concert that became a massacre». BBC News. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  43. ^ a b «Witnesses recount 'terrorists shooting people'». BBC News. 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  44. ^ «Russian authorities say at least 60 killed in Moscow concert hall attack». Al Jazeera. 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  45. ^ a b Акылбекова, Айгерим (23. mars 2024). «Крокус Ситиде кыргызстандык өспүрүм 100дөн ашуун кишини куткарып калган». Азаттык Υналгысы (kirgisisk). 
  46. ^ a b «15-летний Ислам Халилов, подрабатывающий гардеробщиком, во время теракта вывел из «Крокуса» более ста человек» (russisk). Meduza. 24. mars 2023. 
  47. ^ a b c d Roth, Andrew (22. mars 2024). «At least 40 killed and more than 140 wounded in Moscow concert hall attack». The Guardian. ISSN 0261-3077. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  48. ^ a b c «What's the latest?». BBC News (engelsk). 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  49. ^ Atkinson, Emily (23. mars 2024). «Moscow attack: Putin says all four suspects arrested after 133 killed at concert hall». BBC. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  50. ^ a b c «Atentado en Moscú: ISIS-K difundió un escalofriante video del ataque desde adentro con gritos de "Alá es grande"». Clarin (spansk). 23. mars 2024. Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  51. ^ a b c Roth, Andrew (24. mars 2024). «New Islamic State videos back claim it carried out Moscow concert hall attack». the Guardian. Guardian News & Media. Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  52. ^ a b «Moscow concert hall attack: What do we know so far?». Al Jazeera. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  53. ^ Keenan, Claire; Singh, Maanvi; Chao-Fong, Léonie; Yang, Maya (23. mars 2024). «Roof of concert hall where shooting took place is collapsing». The Guardian. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  54. ^ «Putin wishes 'speedy recovery' to victims of Moscow shooting – as it happened». The Guardian. 23. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  55. ^ «Islamic State group claims responsibility for gun attack at Moscow concert that kills at least 40». The Straits Times. SPH Media. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  56. ^ «Telegram». Nexta. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  57. ^ Rosenberg, Steve (23. mars 2024). «As search for attackers continues, big questions about security». BBC News. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  58. ^ «Ambulance helicopters evacuate several survivors of Crocus City Hall shootout». TASS. 22. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  59. ^ Kirby, Paul; Rhoden-Paul, Andre (22. mars 2024). «Moscow attack: Gunmen kill dozens at Crocus City Hall in Moscow». BBC News. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  60. ^ Kirby, Paul; Rhoden-Paul, Andre (22. mars 2024). «Full statement from Russia's security service». BBC News. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  61. ^ a b «'It Could Have Been Me': Russians Mourn Victims of Deadly Concert Hall Attack». The Moscow Times. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  62. ^ «Fire not spreading, Russian media says». BBC News. 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  63. ^ a b «Islamic State group claims responsibility for deadly Moscow concert hall attack». France 24. 22. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  64. ^ «At least 60 killed in Moscow concert hall attack, Russia says». BBC (engelsk). 23. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  65. ^ «Video shows fire damage in Moscow's Crocus concert hall» (engelsk). 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  66. ^ Nolin, Gabrielle; Alsharif, Mirna (23. mars 2024). «Fire extinguished at Crocus City Hall, Russian Emergency Ministry says». NBC News (engelsk). NBC Universal. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  67. ^ a b c d «Теракт в "Крокус сити холле". Факты». TACC (russisk). 
  68. ^ a b «Еще один гражданин Белоруссии погиб при теракте в "Крокус сити холле"» (russisk). TASS. 
  69. ^ «Пропавшие после теракта в «Крокусе» кыргызстанки погибли - Вести.kg - Новости Кыргызстана» (russisk). Vesti.kg. 26. mars 2024. 
  70. ^ «Erməni arvadı ilə birlikdə “Krokus” terrorunda həlak olan azərbaycanlı kimdir?» (aserbajdsjansk). 24. mars 2024. 
  71. ^ a b «МИД Молдавии подтвердил гибель гражданки республики в результате теракта в "Крокусе"». TACC (russisk). 
  72. ^ a b c «Day of Mourning in Russia as Toll From Concert Hall Massacre Climbs to 137». The Moscow Times. 24. mars 2024. 
  73. ^ Atkinson, Emily (24. mars 2024). «Moscow attack: Russian court charges four men with act of terrorism». BBC News. BBC. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  74. ^ Varshalomidze, Tamila (23. mars 2024). «Three children among 107 hospitalised victims of Moscow attack: Official». Al Jazeera. Al Jazeera Media Network. 
  75. ^ a b «More details revealed on victims». BBC News (engelsk). 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  76. ^ Информация о госпитализации пострадавших в Концертном зале в Крокусе, Ministry of Health of the Moscow Oblast, 23. mars 2024, arkivert fra originalen on 2024-03-23, https://web.archive.org/web/20240323124308/https://mz.mosreg.ru/sobytiya/novosti-ministerstva/informaciya-o-gospitalizacii-postradavshikh-v-koncertnom-zale-v-krokuse, besøkt 2024-03-25 
  77. ^ a b «What we know about the attack on a Moscow concert hall». BBC. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  78. ^ Walters, Joanna (23. mars 2024). «Here are some of the latest images sent to us from Moscow from the scene of the Crocus City Hall attack». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 24. mars 2024. 
  79. ^ «Гражданка Армении погибла в результате теракта в "Крокус сити холле"» (russisk). 24. mars 2024. 
  80. ^ «Erməni arvadı ilə birlikdə "Krokus" terrorunda həlak olan azərbaycanlı kimdir?». MediaNews (Azerbaijani). 24. mars 2024. 
  81. ^ Rosman, Rebecca (23. mars 2024). «Death toll from Moscow concert hall attack rises to 133 as Putin addresses the nation». NPR. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  82. ^ «Picnic musicians and management 'alive and safe'». BBC News (engelsk). 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  83. ^ «Moscow concert hall attack: what we know so far». France 24 (engelsk). 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  84. ^ Marshall, Edward (23. mars 2024). «Piknik, a longtime Russian rock band, is now at the center of a tragedy.». The New York Times. 
  85. ^ Belam, Martin (23. mars 2024). «Moscow concert hall attack: death toll rises to 93 as Putin told some suspects have been detained – live updates». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 24. mars 2024. 
  86. ^ «Meduza geolocates arrest video of Moscow terrorism suspect to town 85 miles from Ukrainian border». Meduza. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 24. mars 2024. 
  87. ^ a b «Russia detains suspects after a Moscow concert hall attack leaves at least 93 dead». Associated Press (engelsk). 23. mars 2024. 
  88. ^ «Russia arrests suspected gunmen as concert death toll soars to 115». Reuters. 23. mars 2024. 
  89. ^ Nyheder, DR (23. mars 2024). «LIVE Angreb i Moskva». DR (dansk). 
  90. ^ «Посол рассказал о роли Минска в задержании участников теракта в «Крокусе»». RBK (russisk). 23. mars 2024. 
  91. ^ «At least 40 Killed, 100 Injured in Mass Shooting Outside Moscow». The Moscow Times. 22. mars 2024. 
  92. ^ «Moscow concert hall attack: Russia detains 11 as death toll rises to 133». Al Jazeera. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 24. mars 2024. 
  93. ^ «Moscow mass shooters claimed to be Tajik nationals and ISIS fighters». The New Voice of Ukraine. 23. mars 2024. 
  94. ^ AKIPress: Tajik Interior Ministry denies involvement of its 3 citizens into terrorist attack in Moscow region, 23. mars 2024
  95. ^ The Times of Central Asia: Tajikistan Warns Against “Unverified” Reports About Moscow Attack, 23. mars 2024
  96. ^ «'Terrorists Have No Nationality' Tajik President Tells Putin». The Moscow Times (engelsk). 24. mars 2024. 
  97. ^ Walters, Joanna; Belam, Martin (23. mars 2024). «Moscow concert hall attack: Putin tells Russians Ukraine linked to attack which killed 133, claims denied by Kyiv officials – live updates». The Guardian. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 24. mars 2024. 
  98. ^ «Video circulates showing Russian security agent cutting off the ear of an apprehended terrorist suspect and forcing him to eat it». Meduza. 23. mars 2024. 
  99. ^ «Russian State Media Release Interrogation Videos of Concert Attack Suspects». The Moscow Times. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 24. mars 2024. 
  100. ^ Krasteva, Gergana (25. mars 2024). «Russian terror suspect 'electrocuted by his genitals' during interrogation». Metro (engelsk). 
  101. ^ Stewart, Will; McPolin, Sean (25. mars 2024). «Battered 'terrorists' show torture wounds in court after genitals electrocuted». The Mirror (engelsk). 
  102. ^ «Источник Би-би-си: «Двое участников нападения на „Крокус Сити Холл“ были убиты». Документы одного из них есть в распоряжении Русской службы Би-би-си». BBC News Русская служба (russisk). 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 24. mars 2024. 
  103. ^ a b «Суд назвал имена фигурантов дела о теракте в «Крокус Сити Холле»». RBC (russisk). 24. mars 2024. Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 24. mars 2024. 
  104. ^ Chen, Heather (24. mars 2024). «2 defendants identified in the Crocus City Hall terrorist attack». CNN (engelsk). Besøkt 24. mars 2024. 
  105. ^ Stukalova, Tanya; Szekeres, Edward; Shalvey, Kevin (24. mars 2024). «2 suspects charged, as Russian diplomat says US didn't pass along 'concrete' info before Moscow attack». ABC News (engelsk). 
  106. ^ «Three out of four Moscow concert hall attack suspects plead guilty in court». Sky News (engelsk). 24. mars 2024. 
  107. ^ a b «Обвиняемые по делу о теракте в «Крокус Сити Холле» в Басманном суде». Meduza. 24. mars 2023. 
  108. ^ Soldatkin, Vladimir; Lawson, Hugh (24. mars 2024). «Moscow court puts first suspect in concert hall attack under pre-trial custody for two months». Reuters. 
  109. ^ «Moscow attack: Russian court charges four men with act of terrorism». BBC News (engelsk). 24. mars 2024. 
  110. ^ a b Ole Kristian Strøm: Her føres de mistenkte til retten. De fire pågrepne etter terroraksjonen i Moskva ble søndag kveld fremstilt for varetektsfengsling., VG, 25. mars 2024
  111. ^ «Suspects show signs of torture as Russia files first charges in Moscow terrorist attack case». Meduza. 25. mars 2023. 
  112. ^ Ivanova, Polina (24. mars 2024). «Suspects appear in court as Russia mourns concert attack dead». Financial Times. 
  113. ^ a b c d e CNN, Heather Chen, Andrew Raine, Catherine Nicholls, Antoinette Radford, Maureen Chowdhury, Kathleen Magramo (24. mars 2024). «Here's what we know about the four suspects in the Moscow concert hall attack». CNN (engelsk). 
  114. ^ a b c d e «Суд назвал имена фигурантов дела о теракте в «Крокус Сити Холле»». РБК (russisk). 24. mars 2024. 
  115. ^ Sonne, Paul; MacFarquhar, Neil (24. mars 2024). «Live Updates: Security Questions Emerge as First Charges Are Filed in Russia Attack». The New York Times. 
  116. ^ «Moscow attack: Russian court charges four men with act of terrorism» (engelsk). 24. mars 2024. 
  117. ^ a b c d e «Moscow Court Remands 3 More Suspects Over Concert Hall Attack». The Moscow Times. 25. mars 2024. 
  118. ^ a b c Komarova, Victoria (25. mars 2024). «Один из новых задержанных по делу о теракте оказался гражданином России». Readovka. 
  119. ^ a b Russian Investigative Committee asks court to detain three more in connection with concert hall attack, CNN, 25. mars 2024 kl 1:50 PM
  120. ^ a b Moscow Court Remands Eighth Suspect in Concert Hall Attack, The Moscow Times, 26. mars 2024
  121. ^ Суд арестовал восьмого фигуранта дела о теракте в Crocus City Hall, Interfax, 26. mars kl 12:34
  122. ^ a b c «Следствие просит арестовать девятого фигуранта дела о теракте в «Крокус сити холле»». BBC News Русская служба (russisk). 
  123. ^ a b «СК ходатайствует об аресте девятого подозреваемого по делу "Крокуса"». Радио Свобода (russisk). 29. mars 2024. 
  124. ^ «Moscow court remands 10th suspect into custody in Crocus City Hall terrorist attack case». Meduza (engelsk). Besøkt 1. april 2024. 
  125. ^ «Moscow court puts 10th suspect in concert hall attack under pre-trial custody». Reuters. 1. april 2024. 
  126. ^ «Фигуранта по "Крокусу" Юсуфзоду 25 марта задержали за неповиновение полиции». РИА Новости (russisk). 1. april 2024. 
  127. ^ Court, Elsa (28. mars 2024). «Russia claims another suspect detained in connection with Moscow terrorist attack». 
  128. ^ «Russia Arrests Concert Hall Attack ‘Financier,’ Claims Ukraine Link». 28. mars 2024. 
  129. ^ Knight, Mariya; Chernova, Anna; Tarasova, Darya (22. mars 2024). «ISIS claims responsibility for attack in busy Moscow-area concert venue that left at least 40 dead». CNN. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 27. mars 2024. 
  130. ^ «Report: Islamic State claims responsibility». BBC News. 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 27. mars 2024. 
  131. ^ «Islamic State Group Claims Russia Gun Attack». The Moscow Times. 23. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 27. mars 2024. 
  132. ^ Gardner, Frank (26. august 2021). «Afghanistan: Who are Islamic State Khorasan Province militants?». BBC News. Archived from the original on 28. august 2021. Besøkt 27. mars 2024. 
  133. ^ «تنظيم "الدولة" يقدم روايته عن هجوم موسكو». Enab Baladi (arabisk). 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 27. mars 2024. 
  134. ^ Yan, Sophia (23. mars 2024). «Islamic State attackers publish selfie following Moscow attack». The Telegraph. Archived from the original on 25. mars 2024. Besøkt 27. mars 2024. 
  135. ^ a b Nechepurenko, Ivan (25. mars 2024). «Putin Acknowledges 'Radical Islamists' Committed Moscow Attack». The New York Times. 
  136. ^ a b c «Russia's Putin says 'radical Islamists' behind Moscow concert hall attack». Al Jazeera. 26. mars 2024. 
  137. ^ «Moscow Concert Hall Shooting Russia Begins Day of Mourning for Victims». New York Times. 24. mars 2024. Arkivert fra originalen . 
  138. ^ «Moscow attack: Day of mourning after 137 killed at Crocus City Hall concert». BBC. 23. mars 2024. 
  139. ^ «Russian Court Remands 4 Suspects Over Concert Hall Attack». The Moscow Times. Agence France-Presse. 25. mars 2024. 
  140. ^ «In Photos: Memorials to Moscow Concert Victims Appear Across Russia». The Moscow Times. 25. mars 2024. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  141. ^ Mitra, Hritika (23. mars 2024). «Putin announces March 24 as day of national mourning, calls Moscow attack 'barbaric terrorist act'». India TV News. Independent News Service. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  142. ^ a b «Moscow attack is grim reminder that large-scale acts of terror have not gone away». The Guardian. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  143. ^ «Russia persists in blaming Ukraine for concert attack despite its denial and Islamic State's claim». Associated Press. 27. mars 2024. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  144. ^ Abbruzzese, Jason (22. mars 2024). «Moscow's mayor cancels weekend events». NBC News. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  145. ^ «Moscow Mayor cancels all weekend events». BBC News. 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  146. ^ Roth, Andrew (22. mars 2024). «Shooting and blast reported at concert hall near Moscow». The Guardian. ISSN 0261-3077. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  147. ^ Abbruzzese, Jason (22. mars 2024). «Russia's aviation agency says additional security added to Moscow airports». NBC News. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  148. ^ Martin, David; Triay, Andy; Gazis, Olivia (22. mars 2024). «ISIS claims responsibility for Russia attack that killed at least 40 killed and injured dozens in shooting at Moscow concert hall». CBS News. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  149. ^ «Events cancelled across Russia». BBC News. 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  150. ^ Knutson, Jacob (22. mars 2024). «40 killed in Moscow suburb shooting, Russian investigative agency says». Axios. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  151. ^ Varshalomidze, Tamila (23. mars 2024). «At least three Russian banks to write off all loans of Moscow attack victims». Al Jazeera. Al Jazeera Media Network. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  152. ^ «Теракт в "Крокусе". 15-летнего кыргызстанца наградят медалью мусульман России "За заслуги"». kaktus.media (russisk). 24. mars 2024. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  153. ^ «Central Asian Teen Hailed for Saving Dozens from Moscow Concert Hall Attack». The Moscow Times. 25. mars 2024. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  154. ^ «Russia's soccer friendly against Paraguay put off indefinitely due to Moscow terrorist attack». Associated Press. 24. mars 2024. Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  155. ^ Magnay, Diana (26. mars 2024). «Crocus City Hall attack casts further shadow on Tajik citizens in Russia». Sky News. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  156. ^ Putz, Catherine (26. mars 2024). «Kyrgyzstan Warns Citizens Against Travel to Russia». The Diplomat. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  157. ^ a b Shabashewitz, Dor (24. mars 2024). «Xenophobia on the rise in Russia after Moscow concert attack». North Caspian Report. 4. Arkivert fra originalen 24. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  158. ^ ««У нас мигрантов нет, только дагестанцы»: хостелы Волгограда подверглись массовым рейдам из-за теракта в Москве» (russisk). 23. mars 2024. Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  159. ^ a b «Fear stalks Russia after Moscow massacre as Putin's allies play blame game». 25. mars 2024. Archived from the original on 25. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  160. ^ «Moscow attack: Central Asian migrants hit by backlash in Russia». 28. mars 2024. 
  161. ^ «Kyrgyzstan Warns Citizens Against Travel to Russia After Concert Attack». 25. mars 2024. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  162. ^ Grudtsinov, Ruslan (24. mars 2024). «Шеремет предложил запретить въезд мигрантов в Россию на время СВО» (russisk). Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  163. ^ «Russia lauding torture was unthinkable – now it is proud to do so». The Guardian. 26. mars 2024. Archived from the original on 26. mars 2024. Besøkt 28. mars 2024. 
  164. ^ a b Roth, Andrew (25. mars 2024). «Russia refuses to blame IS for concert hall attack despite growing evidence». The Guardian. Archived from the original on 25. mars 2024. Besøkt 29. mars 2024. 
  165. ^ a b «Moscow attack: Putin blames 'radical Islamists' but accuses Ukraine too». BBC. 26. mars 2024. Archived from the original on 26. mars 2024. Besøkt 29. mars 2024. 
  166. ^ «Russia blames Ukraine, the West over Moscow concert hall attack». France 24. 26. mars 2024. Archived from the original on 26. mars 2024. Besøkt 29. mars 2024. 
  167. ^ «Russia arrests another suspect in concert hall attack that killed 143». Associated Press. 28. mars 2024. Archived from the original on 28. mars 2024. Besøkt 29. mars 2024. 
  168. ^ «Kremlin tells pro-government media to emphasize possible 'traces' of 'Ukrainian involvement' in reporting on Moscow terrorist attack». Meduza. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 29. mars 2024. 
  169. ^ Samantha Michaels (23. mars 2024). «A Deepfake Is Already Spreading Confusion and Disinformation About the Moscow Terror Attack». Mother Jones. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 29. mars 2024. 
  170. ^ «Lukashenko says concert hall attackers first headed for Belarus, contradicting Putin». Reuters. 26. mars 2024. 
  171. ^ Yang, Maya (22. mars 2024). «Ukraine denies involvement in attacks». the Guardian. ISSN 0261-3077. Archived from the original on . 
  172. ^ «Russian attempts to connect Ukraine to Moscow attack are 'absolutely untenable,' Ukrainian official says». NBC News. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  173. ^ «Putin says gunmen who raided Moscow concert hall tried to escape to Ukraine. Kyiv denies involvement». ABC News. 23. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  174. ^ «Center for Countering Disinformation pushes back against Russian allegations of involvement in mass shooting». The New Voice of Ukraine. 23. mars 2024. 
  175. ^ Kramer, Andrew E. (23. mars 2024). «Ukraine Says Russian Speculation It Was Behind Attack Is Meant to Rally War Support». The New York Times. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  176. ^ a b «Ukraine denies involvement in deadly concert hall shooting in Russia». Anadolu Agency. 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  177. ^ Samantha Michaels (23. mars 2024). «A Deepfake Is Already Spreading Confusion and Disinformation About the Moscow Terror Attack». Mother Jones. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 29. mars 2024. 
  178. ^ «Terrorist attack in "Crocus" is a deliberate provocation of Putin's regime - representative of the Defence Intelligence of Ukraine (CORRECTED)». Interfax-Ukraine. 24. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  179. ^ Atkinson, Emily (24. mars 2024). «Moscow attack: Putin says all four suspects arrested after 133 killed at concert hall». BBC. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  180. ^ «Russia Mourns 133 Killed in Deadliest Moscow Attack in Decades». Bloomberg. 23. mars 2024 – via Yahoo! News. 
  181. ^ «Russian Accounts Of Moscow Attack A 'Smokescreen': UK Minister». Barron's. Dow Jones & Company. Agence France Presse. 24. mars 2024. Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  182. ^ «At least 40 killed in shooting at Moscow concert hall». Novaya Gazeta. 23. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  183. ^ «ISIS claims responsibility for attack in busy Moscow-area concert venue that left at least 60 dead». CNN. 22. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  184. ^ «Патриарх Кирилл назвал теракт в Подмосковье поражающим цинизмом и жестокостью». vedomosti.ru (russisk). 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  185. ^ «Святейший Патриарх Кирилл выразил соболезнования в связи с терактом в «Крокус Сити Холле»». Official Site of the Moscow Patriarchate (russisk). 22. mars 2024. Archived from the original on 23. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  186. ^ «Deaths and injuries are reported after an attack on a concert hall outside Moscow». KENW (TV). 22. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  187. ^ Wertheimer, red. (22. mars 2024). «Moscow attack: Gunshots reported as fire breaks out at concert hall». BBC News. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  188. ^ Hopkins, Valerie; Nechepurenko, Ivan; Toler, Aric (22. mars 2024). «Live Updates: Gunmen Kill 40 at Moscow Concert Hall, State Media Reports». The New York Times. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  189. ^ «Jailed Russian opposition figure Alexey Navalny dies, prison service says». CNN. 16. februar 2024. Archived from the original on 18. februar 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  190. ^ Cordell, Jake (25. mars 2024). «Russian Opposition Blasts Putin's Broken Security Promises After Moscow Attack». The Moscow Times. Agence France-Presse. Archived from the original on 24. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  191. ^ Litvinova, Dasha (25. mars 2024). «Russian officials call for harsh punishment for those who carried out deadly concert attack». Associated Press News. Archived from the original on 25. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  192. ^ «Russian Rights Chief Says Torturing Concert Attack Suspects 'Inadmissible'». The Moscow Times. 26. mars 2024. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  193. ^ «Putin Allies Demand Return of Death Penalty After Moscow Attack». The Moscow Times. 24. mars 2024. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  194. ^ «Russian politicians call for reinstatement of death penalty». bne IntelliNews. 24. mars 2024. Archived from the original on 27. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  195. ^ a b «Russian authorities say dozens dead in attack on Moscow concert venue». Financial Times. 22. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  196. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn BBC-Gunmen-kill-133
  197. ^ «Message for US Citizens: Terrorist Incident at Crocus City Hall». US Embassy & Consulates in Russia. 22. mars 2024. Archived from the original on 22. mars 2024. Besøkt 30. mars 2024. 
  198. ^ EmbEspRusia (22. mars 2024). «Мы решительно осуждаем теракт в Москве. Ничто не может оправдать или объяснить варварские поступки и убийство невинных людей. Наши мысли и наша солидарность — с жертвами, ранеными, их родными и с российским народом.» (Tweet) (russisk).