Aleksej Navalnyj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksej Navalnyj
Alexey Navalny 2017.jpg
Født4. juni 1976[1][2]Rediger på Wikidata (44 år)
ButynRediger på Wikidata
Ektefelle Julija NavalnajaRediger på Wikidata
Søsken Oleg NavalnyRediger på Wikidata
Utdannet ved Den russiske regjerings finansuniversitet (19992001), Yale University (–2010), Russlands folkevennskapsuniversitet, Yale World FellowsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Jurist, aktivistaksjonær, blogger, skribent, menneskerettsaktivist, politiker, videoblogger, generaldirektør, forretningsdrivende, filmregissørRediger på Wikidata
Parti Jabloko (20002007), Progress Party (20132018), Russia of the Future (2018–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen (19761991), Russland (1991–)Rediger på Wikidata
Medlem av Koordinasjonsrådet for den russiske opposisjon (2012–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser The BOBs, YouTube Creator AwardsRediger på Wikidata
Nettstedhttps://navalny.com
Signatur
Aleksej Navalnyjs signatur

Aleksej Anatolievitsj Navalnyj (Russisk: Алексей Анатольевич Навальный) født 4. juni 1976 er en russisk politiker og politisk aktivist.

Han fikk i 2013 den nest største oppslutning ved valget til borgermester i Moskva.[3] I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham i å delta i presidentvalget i 2018.[4] Navalnyj har blitt arrestert av russiske myndigheter flere ganger, noe han hevder er politisk motivert.[5][6] Han ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner.[7] Navalnyj ble første gang arrestert utenfor Dumaen i Moskva.

Han er blitt kjent gjennom den russiske bloggosfæren og i massemedia på grunn av sosiale kampanjer. I hovedsak handler disse kampanjene om korrupsjonen i landet, og hvordan politiske ledere og statlige virksomheter bryter de russiske lovene. Han skriver også i trykte russiske medier, som Forbes Russland.[trenger referanse]

Navalnyj var nominert til Sakharovprisen i 2019.[7]

Forgiftning[rediger | rediger kilde]

Navalnyj hevdet i 2019 at han ble forgiftet da han var fengslet for å ha oppfordret folk til å delta i opposisjonens protester i Moskva.[8]

Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva.[9] Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang.[10] Sjefslegen som behandlet Navalnyj hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans.[11][12] 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 1024799212
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Alexej Nawalny, 00000029409
  3. ^ Åsmund Gram Dokka (9. september 2013). «Putin-allierte Sobjanin erklært som vinner av borgermester-valget i Moskva». Aftenposten. Besøkt 25. august 2020. 
  4. ^ Morten Jentoft (30. desember 2017). «Russisk høyesterett avviste Navalnyjs klage – får ikke stille i presidentvalget». NRK Urix. Besøkt 25. august 2020. 
  5. ^ «Russian opposition leader Navalny faces third inquiry». BBC News (engelsk). 24. desember 2012. Besøkt 25. august 2020. 
  6. ^ Inger Marit Kolstadbråten; Morten Jentoft (28. januar 2018). «Russland: Opposisjonsleder Aleksej Navalnyj arrestert». NRK Urix. Besøkt 25. august 2020. 
  7. ^ a b «Sakharov Prize 2019: the nominees» (engelsk). Europaparlamentet. 19. september 2019. Besøkt 25. oktober 2019. 
  8. ^ «Kremlin critic Alexei Navalny says he was poisoned in custody». Deutsche Welle (engelsk). 2. august 2019. Besøkt 20. august 2020. 
  9. ^ «Russisk opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj i koma etter mulig forgiftning». Nettavisen. NTB. 20. august 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  10. ^ Oda Ording; Synne Eggum Myrvang; Ole Kristian Strøm; Yasmin Sfrintzeris; Nora Thorp Bjørnstad; Lars Engdahl (20. august 2020). «Russisk opposisjonsleder kjemper for livet – medarbeider hevder han ble forgiftet». VG. Besøkt 20. august 2020. 
  11. ^ «Ikke spor av gift i Navalnyj». NRK. 21. august 2020. Besøkt 23. august 2020. 
  12. ^ «Kjemisk stoff funnet på Navalnyj». NRK. 21. august 2020. Besøkt 23. august 2020. 
  13. ^ Ole Kristian Strøm (22. august 2020). «Nå er det avslørt hvem som betalte for ambulanseflyet til Navalnyj». VG. Besøkt 23. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]