Aleksej Navalnyj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksej Navalnyj
Alexey Navalny 2017.jpg
Født4. juni 1976[1][2] (43 år)
Butyn
Ektefelle Yulia Navalnaya
Søsken Oleg Navalny
Utdannet ved Den russiske regjerings finansuniversitet (19992001), Yale University (–2010), Russlands folkevennskapsuniversitet, Yale World Fellows Program
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Advokat, activist shareholder, blogger, skribent, menneskerettsaktivist, politiker, video blogger, generaldirektør, forretningsdrivende
Parti Jabloko (20002007), Progress Party (20132018), Russia of the Future (2018–)
Nasjonalitet Sovjetunionen (19761991), Russland (1991–)
Medlem av Koordinasjonsrådet for den russiske opposisjon (2012–)
Utmerkelser The BOBs, Yale World Fellows Program
Signatur
Aleksej Navalnyjs signatur

Aleksej Anatolievitsj Navalnyj (Russisk: Алексей Анатольевич Навальный) født 4. juni 1976 er en russisk politisk aktivist.

Navalnyj ble første gang arrestert utenfor Dumaen i Moskva. Han fikk i 2013 den nest største oppslutning ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjordehan en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham i å delta i presidentvalget i 2018. Han ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner.[3]

Han er blitt kjent gjennom den russiske bloggosfæren og i massemedia på grunn av sosiale kampanjer. I hovedsak handler disse kampanjene om korrupsjonen i landet, og hvordan politiske ledere og statlige virksomheter bryter de russiske lovene. Han skriver også i trykte russiske medier, som Forbes Russland.[trenger referanse]

Navalnyj var nominert til Sakharovprisen i 2019.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 1024799212
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Alexej Nawalny, 00000029409
  3. ^ a b «Sakharov Prize 2019: the nominees | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). 19. september 2019. Besøkt 25. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]