Kjennemerke for motorkjøretøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Egyptisk kjennemerke
Fransk kjennemerke
Færøysk kjennemerke
Russisk kjennemerke

Et kjennemerke for motorkjøretøy er en plate med en kombinasjon av sifre og eventuelt bokstaver som tjener til identifikasjon av et kjøretøy. Kjennetegnet viser kjøretøyets registreringsnummer og er som laget av metall eller plast. Tegnene kan være preget, malt, klebet eller heftet på merket. For noen kjøretøyer, som bil, er det de fleste steder krav om kjennemerker både foran og bak på kjøretøyet, mens det noen områder er nok med ett kjennemerke.

De fleste land har et system for kjennemerker som dekker hele landet eventuelt med mulighet til å stedfeste kjøretøyet til en bestemt del av landet. Noen land, bl.a. USA, Canada og Australia, har ikke et felles nasjonalt system, der har den enkelte delstat eller provins sitt eget system.

I Europa er kjennemerkene som regel avlange med alle tegn på én linje med dimensjoner som ikke overstiger 52 x 12 cm. I de fleste europeiske land er det likevel mulighet for å fordele tegnene på to linjer. I de fleste land i Nord- og Sør-Amerika anvendes kjennemerker med størrelsen 30 x 15 cm med tegnene på én rekke og statsnavn, delstatsnavn, årstall eller annet med små tegn over og/eller under registreringsnummeret. Motorsykler har de fleste steder kjennemerker som er mindre enn dette. I Europa har motorsykler normalt ikke kjennemerker som er større enn 28 x 21 cm.

I en del land settes kontrollmerker, også kalt oblater, på kjennetegnene for å vise at det er betalt årsavgift eller tilsvarende. I mange land, særlig i Europa, er kjennetegnene utstyrt med et flagg, enten nasjonalflagget eller EU-flagget for medlemsland i EU.

Personlig bilskilt[rediger | rediger kilde]

Fra 15. juni 2017 ble det tillatt for eiere av motorkjøretøy i Norge å endre til et valgfritt personlig bilskilt/kjennemerke/tegnkombinasjon.

Søknader til alle personlige bilskilt fungerer ved at den som først får sendt inn søknaden om et bilskilt, får det.

Kravet til det personlige bilskiltet er at det består av to til syv tegn. Disse tegnene er begrenset til store bokstaver, tall og mellomrom.

Eksempler er «RACER», «LOL XD», «007», «ND4SPD», «QUEEN», «KING», «DRIVER» og «DR1V3R».

Kjennemerket kan ikke inneholde noe støtende, og kjennemerket kan ikke være reservert av noen andre. Det er bileieren som er ansvarlig for at tegnkombinasjonen er i orden.

Etter at betaling er fullført og søknaden er godkjent, får man enerett på bilskiltet i 10 år. Dersom man ønsker enerett på bilskiltet etter dette, må man søke på nytt tre måneder (senest en måned) før 10 år er gått. Etter at 10 år er gått og eieren ikke har sendt inn ny søknad, blir det personlige bilskiltet tilgjengelig for andre.[1]

Søknad om personlig bilskilt er tilgengelig på Statens vegvesens selvbetjeningsside.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tommy H.S. Brakstad, Halvor Ripegutu (15. juni 2017). «Personlige bilskilt skapte trøbbel for Vegvesenet». Nettavisen.no. Besøkt 15. juni 2017. 
  2. ^ Statens vegvesen (15. juni 2017). «Personlig bilskilt». vegvesen.no. Besøkt 15. juni 2017.