Pass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et norsk biometrisk pass.

Pass er et offisielt reisedokument utstedt av en statsborgers hjemland. Pass brukes både som identitetsbevis og som legitimasjon for at innehaveren kan påberope seg utstederstatens diplomatiske beskyttelse.[1] Passet inneholder personopplysninger om innehaveren som navn, fødselsdato, fødselssted, fotografi, og noen ganger også en personbeskrivelse. I passet kan det også opplyses hvilke land passet ikke er gyldig for innreise til.

Dokumentet har form av en liten bok, og inneholder plass for viseringer (utstedelse av visa). Gyldighetstiden er for norske pass normalt 2-5 år for barn og 10 år for voksne. Hvis man passerer inn eller ut av fjerne land vil passet bli stemplet eller det vil bli optisk lest. Stemplingen viser imidlertid kun når passinnehaveren passerte passkontrollen.

Kategorier og typer[rediger | rediger kilde]

Pass kan utstedes i flere kategorier, for eksempel innenrikspass, fremmedpass, diplomatpass, nødpass, turistpass og tjenestepass.

Innenrikspass[rediger | rediger kilde]

Et innenrikspass brukes av enkelte land som det fremste innenlandske identifikasjonsdokumentet. Det har form som et vanlig fremmedpass, men er kun gyldig innenlands. For eksempel Russland,[2] Hviterussland,[3] Ukraina,[4] Nord-Korea[5] har innenrikspass.

Fremmedpass[rediger | rediger kilde]

Innsiden av norsk pass fra 1990

Et fremmedpass (også kalt utlendingspass) er et pass som utstedes til utlendinger som ikke fyller betingelsene for å få reisebevis for flyktninger.[6]

Nødpass[rediger | rediger kilde]

Et nødpass er et fremmedpass som normalt utstedes ved forenklet prosedyre og som kan gjelde kun for en tidsbegrenset periode eller reise.

Diplomatpass[rediger | rediger kilde]

Diplomatpass fra USA

Et diplomatpass er et pass som benyttes av et lands diplomater eller medlemmer av statsledelsen (f.eks. den kongelige familie) for utenlandsreiser. Diplomatpass er vanligvis fritatt krav om visum, ettersom det antas at en person som reiser på et diplomatpass er på tjenestereise, fremfor på som privatperson. En person som reiser på et diplomatpass, regnes som diplomat, og særskilt merkede og forseglede kolli av vedkommendes bagasje kan kreves ikke gjennomlyst av andre land. Personens private bagasje må gjennomlyses på ordinær måte.[trenger referanse]

Turistpass[rediger | rediger kilde]

Et turistpass er et legitimasjonsdokument som utstedes til av enkelte land for turistreiser til utlandet. Disse landene utsteder også gjerne egne tjenestepass for reiser som ikke er turistreiser.

Tjenestepass[rediger | rediger kilde]

Et tjenestepass er et pass som utstedes til utlendinger som ikke fyller betingelsene for å få reisebevis for flyktninger.

Maskinlesbart pass[rediger | rediger kilde]

Maskinlesbart pass er et pass der navnet er trykket fremfor håndskrevet og således elektronisk lesbart. Alle pass utstedt i Norge fra 1. januar 2004 kan leses i maskin. Pass utstedt ved passkontoret i Oslo etter 1999 kan også leses i maskin.

Biometriske pass[rediger | rediger kilde]

Fra april 2010 skal alle norske pass utstedes med en elektronisk brikke hvor det er lagret biometriske opplysninger. I tillegg til personopplysningene som fremgår av passets førsteside, skal passinnehavers fingeravtrykk lagres i passet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Passlovens forarbeider, Ot.prp.nr. 61 (1996-1997) pkt 3.2
  2. ^ «Norway Visa Information - St.petersburg (Russia) - ETTER INNLEVERING». www.norwayvisa-russia.com. Besøkt 6. juli 2016. 
  3. ^ «Dokumentasjonskrav Hviterussland - NOKUT». www.nokut.no. Besøkt 6. juli 2016. 
  4. ^ «Dokumentasjonskrav Ukraina - NOKUT». www.nokut.no. Besøkt 6. juli 2016. 
  5. ^ «::::: Open Radio for North Korea :::::». english.nkradio.org. Besøkt 6. juli 2016. 
  6. ^ «§ 97. Reisebevis og utlendingspass (fremmedpass) - UDIREGELVERK». www.udiregelverk.no. Besøkt 6. juli 2016.