Kryptovaluta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kryptovaluta er et digitalt aktivum laget for å fungere som et lettomsettelig betalingsmiddel. Kryptovaluta benytter seg av kryptografi for å sikre transaksjoner, kontrollere opprettelsen av ytterligere valutaenheter, samt verifisere overføring av aktivum.[1] Kryptovaluta benytter seg av desentralisert kontroll i motsetning til ordinære valutaer hvor kontrollen normalt er sentralisert hos en statsbank.[2]

Den desentraliserte kontrollen av kryptovalutaene fungerer gjennom en distribuert database, som oftest en blokkjede, som fungerer som en offentlig database for finansielle transaksjoner.[3]

Bitcoin er den første og derfor mest kjente kryptovalutaen.[4]

Bitcoin[rediger | rediger kilde]

Et serveringssted som annonserer mulighet til å betale med bitcoin

Utdypende artikkel: bitcoin

  • 2009: Bitcoin ble først utgitt som en åpen kilde-kode programvare. Den regnes generelt som den første desentraliserte kryptovalutaen. Siden den gang er det opprettet over 7000 altcoins (alternative varianter av bitcoin, eller andre kryptovaluta). [4]
  • 2018: Fidelity Digital Assets, med hovedsetet i Boston (MA, USA) var først i å etablere tjenester for trading, konsulenttjenster, og fondsadministrasjon for Bitcoin og Ethereum.[5]
  • 2021: El Salvador ble første land i å godta bitcoin som gyldig valuta.[6]

Altcoin[rediger | rediger kilde]

Uttrykket «altcoins» betegner kryptovalutaer som ikke er Bitcoin. Ifølge CoinGecko fantes det i mai 2020 over 7 300 forskjellige kryptovalutaer.[7]. Ifølge CoinMarketCap stod altcoins for over 33% av verdien til det totale kryptovaluta-markedet i Mai 2020[8]

Blokkjede[rediger | rediger kilde]

Da bitcoin ble lansert kom samtidig begrepet blokkjede (engelsk: blockchain) på banen. Konseptet med en blokkjede er at informasjon spres ut til mange noder som oppdaterer og kontrollerer hverandre hele tiden. Denne teknologien var nødvendig for å kunne oppnå desentralisert kontroll over valutaen.

Utvinning[rediger | rediger kilde]

En sentral egenskap ved en kryptovaluta er at generering av nye digitale mynter skal være forutsigbar. Ved hjelp av datakraft skal nye digitale mynter kunne utvinnes etter et forhåndsbestemt tempo. For å unngå at utvinningen skjer raskere enn det som er definert på forhånd kan vanskelighetsgraden for utvinning justeres.

Klimaavtrykk[rediger | rediger kilde]

Flere har uttrykt bekymring over bitcoin's klimaavtrykk, ettersom bitcoin-utvinning har blitt stadig mer energikrevende.[9] Den samlede energimengden som går med til å utvinne bitcoins skal være større enn Norges samlede energiforbruk i løpet av ett år.

Finansiell stabilitet[rediger | rediger kilde]

Enkelte av kryptovalutaene har historisk vært svært volatile. Denne volatiliteten gjør også enkelte kryptovalutaer til ettertraktede spekulative instrumenter, med mulighet for både store gevinster men også store tap.

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Det at det mangler sentral styring og også er vanskelig å spore over landegrenser har gjort kryptovaluta til et yndet betalingsmiddel for kriminelle. I 2018 ble det gjennomført en studie hvor det ble anslått at halvparten av alle transaksjoner med BitCoin var relaterte til kriminelle handlinger.[10][11] Ved flere tilfeller har kriminelle også fått tak i enorme beløp ved å hacke salgsbørser for kryptovaluta.[12]

Finanstilsynet[rediger | rediger kilde]

For at handel av kryptovaluta skal bli tryggere og mer transparent for norske konsumere, så jobber finanstilsynet med å regulere og godkjenne børser i Norge. Når finanstilsynet godkjenner en børs betyr det at den opererer etter de retningslinjene som er satt for handelen det gjelder.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andy Greenberg (20. april 2011). «Crypto Currency». Forbes.com. Besøkt 8. august 2014. 
  2. ^ Christensen, Gustav (19. april 2020). «Hva er Kryptovaluta? Alt Du Trenger å Vite om Krypto i 2020». Kryptomagasinet. Besøkt 17. mai 2020. 
  3. ^ «Nick Szabo: If banks want benefits of blockchains they must go permissionless». International Business Times UK (engelsk). 8. september 2015. Besøkt 10. februar 2020. 
  4. ^ a b Sagona-Stophel, Katherine. «Bitcoin 101 white paper» (PDF). Thomson Reuters. Arkivert fra originalen (PDF) 10. desember 2014.  Arkivert 27. februar 2015 hos Wayback Machine.
  5. ^ https://www.forbes.com/sites/michaeldelcastillo/2018/10/15/fidelity-launches-institutional-platform-for-bitcoin-and-ethereum/#1a6fe13d93c4 Fidelity Launches Institutional Platform For Bitcoin And Ethereum
  6. ^ https://finansavisen.no/nyheter/bors/2021/06/06/7684797/vil-gjore-bitcoin-til-lovlig-betalingsmiddel Bitcoin: Blir verdens første land som med bitcoin som betalingsmiddel
  7. ^ «All Cryptocurrencies». CoinGecko (engelsk). Besøkt 17. mai 2020. 
  8. ^ «Global Charts». CoinMarketCap (engelsk). Besøkt 17. mai 2020. 
  9. ^ Ryan Browne (13. mai 2021). «Why everyone from Elon Musk to Janet Yellen is worried about bitcoin’s energy usage». CNBC News. 
  10. ^ «Cybercrime Black Markets: RDP Access Remains Cheap and Easy». Bank Info Security. 10. september 2019. 
  11. ^ «Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet». TV 2. 18. september 2018. 
  12. ^ «Bitcoin worth $72 million stolen from Bitfinex exchange in Hong Kong». Reuters. 3. august 2016. 
  13. ^ Nikolai Gobel, Kaupang Krypto. «Kaupang Krypto godkjent av finanstilsynet». Kaupang Krypto. Besøkt 16.08.2021. «For at kryptovaluta skal kunne bli allemannseie er det viktig å ha et regulert kryptomarked, og vi er stolte av å lede an i antihvitvaskingsarbeidet knyttet til kryptovaluta.»