Nordsiden (Hønefoss)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordsiden
Kart
Nordsiden
60°10′23″N 10°15′35″Ø

Nordsiden, lokalt også kalt Nordsida, Nordsia og Hønefoss nord, er en naturlig bydel i Hønefoss, som splittes i to av Hønefossen.[1] Det var i dette området at byen vokste fram, etter at den ble innvilget byprivilegier i 1852.[1] Som begrep stammer imidlertid Nordsiden fra tiden etter at Hønefoss kirke ble bygget i 1862 på sør for elva. Da oppsto nemlig også begrepet Sørsiden.[1]

I folketellingen fra 1865 ble byen delt inn i fem bydeler; «Nordre Deel» (Nordsiden), «Søndre Deel» (Sørsiden), «Bjergfjerdingen» (Blyberghaugen), «Øen» (Øya) og Vesterntangen.[2] Det bodde 1 026 personer i her og Nordsiden var største bydel, med i alt 55 hus. På Sørsiden var det 35 hus, på Blyberghaugen 25 hus, på Øya 19 hus, og Vesterntangen 7 hus.[2]

Områdebeskrivelse[rediger | rediger kilde]

I dag refererer Nordsiden til områdene som ligger mellom Hønefossen, Roa-Hønefosslinjen vest for Randselva og Vesterntangen. De østlige områdene på Vesterntangen og de nordligste områdene på begge sider av Hønengata, opp til Roa-Hønefosslinjen, ble inkludert i bykommunen fra og med 1. juli 1943, stadfestet ved kgl. res.26. april 1946. På Blyberghaugen var Westheims gate opprinnelig en del av byen, men gata ble med fullførelsen av Bergensbanen liggende på feil side av Roa-Hønefosslinjen og ble senere inkludert i Ullerål, som tilhørte Norderhov herredskommune.

Nordsidas utvikling[rediger | rediger kilde]

Skisse av E.M. Færden (1915) over Nordre torv i Hønefoss, cirka år 1852.

Bybebyggelsen utviklet seg først rundt Nordre torv og langs Hammerbrogate, Torvgata og Strandgata.

Da Hønefoss ble by vokste bybebyggelsen fram rundt Nordre torv og i de tilstøtende gatene nord for elva og fossen. Byen blomstret opp, men da Hønefoss kirke ble vedtatt bygget sør for elva, ble det stadig større interesse for også å bygge ut byen i dette området. To store bybranner i den tette trehusbebyggelsen i gatene rundt Nordre torv påskyndet valget, og fra slutten av 1870-tallet ble Sørsiden den viktigste bydelen. Begrepene Nordsida og Sørsida, som i dag er de to mest betydningsfulle områdedefinisjonene i Hønefoss, stammer altså fra denne perioden.

I dag preges Nordsida av gammel trehusbebyggelse og eldre, lave murbygg. De fleste av husene er bygget etter bybrannene på 1800-tallet. Langs elvebredden nord for Hønefossen ligger Nordre park. Der sto trehusbebyggelsen tett før bybrannene la husene i aske. Parkområdet gikk derfor lenge under tilnavnet Branntomta. Nordre park ble anlagt som byens første parkanlegg.

På Nordsida ligger også byens eneste byskole, Hønefoss skole som ble tatt i bruk i 1891. Likeledes finner man Riddergården, en gammel og godt bevart løkkegård (en bondegård med separate hus bygget rundt et tun) fra 1700-tallet (nå museumsgård med adresse Hønengata 1). Tidligere fantes også Glatvedts Hotel i dette området, men det ærverdige hotellet i sveitserstil ble lagt i aske under andre verdenskrig. Hønefoss skole, som ligger på Bilthuggertangen like ved der hotellet sto, fikk siden rettighetene til odden (der Randselva og Begnaelva renner sammen og danner Storelva) der hotellet lå. Området er i dag leke- og idrettsplass for elevene på skolen. I skoleferien brukes også området som kommunalt festområde, der det blant annet arrangeres utendørs teater og holdes konserter med mer. Langs nordbredden av Begna, like nedenfor området, ligger i dag Glatved Brygge. Og Storelva er atter gjort farbar for lystbåter fra Tyrifjorden og opp til Hønefossen og det nye bryggeanlegget.

Bybrannene[rediger | rediger kilde]

Den var også en større brann på Nordsiden i mai 1845, altså før Hønefoss fikk bystatus, det er ukjent hvilke bygninger som gikk med.[3] Byen har hatt eget brannvesen siden 1856.[4] Det kom i stand etter den store bybrannen som startet i proprietær Erik Tandbergs gård på Nordsida i 15-tiden den 23. mai i 1854.[4] Tjue bygninger ble lagt i aske, og bare ni av disse var delvis forsikret.[4] 26 familier ble husløse og pengeløse, siden alt de eide gikk med i brannen.

I halv sekstiden om kvelden den 12. august 1878 brøt det ut en ny storbrann i nr. 98 på Nordsida.[4] Denne gangen trodde man det var ei limpotte som hadde tatt fyr hos snekker Løkken.[4] Til tross for stor hjelp fra mange ble seksten bygninger lagt fullstendig i aske, to var delvis brent og sju andre gårder ble mer eller mindre skadd.[4] Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen. Etter dette branntilfellet ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på sørsiden av elva. Begrepene Nordsida og Sørsida kan derfor sies å stamme fra denne tiden.

Bebyggelsen[rediger | rediger kilde]

Gater og steder[rediger | rediger kilde]

Dette er steder og gater som helt eller delvis lå eller har ligget innenfor de gamle bygrensene til Hønefoss kommune (1852–1964), nord for Hønefossen.

Steder[rediger | rediger kilde]

Gater[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nordre Torv og Nordre park - to branner ryddet plass Arkivert 3. august 2022 hos Wayback Machine.. Ringerike kommune, 2022. Besøkt 2022-08-17
  2. ^ a b Jørn Jensen (2000) De eldste husene i Hønefoss. Heftet Ringerike, 2000 (72): 32–36. Besøkt 2022-08-14
  3. ^ Redaktøren (1963) Pottemakeriet i Hønefoss. Heftet Ringerike, 1963, s. 31. Besøkt 2022-08-17
  4. ^ a b c d e f Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 300–307. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nordsiden_(Hønefoss)&oldid=23381151»