Nordsiden (Hønefoss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordsiden
Randselva2002.jpg
Beliggenhet

Nordsiden
60°10′23″N 10°15′35″Ø

Nordsiden, Nordsida, Nordsia eller Hønefoss nord er en naturlig bydel i Hønefoss, nord for Hønefossen. Det var i dette området at byen voks fram, etter at den ble innvilget byprivilegier i 1852. Nordsida som begrep stammer imidlertid fra tiden etter at Hønefoss kirke ble bygget i 1862, på sørsiden av elva.

Områdebeskrivelse[rediger | rediger kilde]

I dag refererer Nordsida til områdene som ligger innenfor den tidligere bygrensen, nord for Begnaelva. Dette inkluderte opprinnelig landmassen mellom Hønefoss bru i sør og Grensegata i nord, samt Roa-Hønefosslinjen i vest og Randselva i øst. Byen inbefattet Holttangen, men ikke hele Vesterntangen.

Vestentangen og områdene på begge sider av Hønengata, opp til Roa-Hønefosslinjen, ble inkludert i bykommunen fra og med 1. juli 1943, stadfestet ved kgl. res.26. april 1946.

Nordsidas utvikling[rediger | rediger kilde]

Bybebyggelsen utviklet seg først rundt Nordre torv og langs Hammerbrogate, Torvgata og Strandgata.

Da Hønefoss ble by voks bybebyggelsen fram rundt Nordre torv og i de tilstøtende gatene nord for elva og fossen. Byen blomstret opp, men da Hønefoss kirke ble vedtatt bygget sør for elva, ble det stadig større interesse for også å bygge ut byen i dette området. To store bybranner i den tette trehusbebyggelsen i gatene rundt Nordre torv påskyndet valget, og fra slutten av 1870-tallet ble Sørsiden den viktigste bydelen. Begrepene Nordsida og Sørsida, som i dag er de to mest betydningsfulle områdedefinisjonene i Hønefoss, stammer altså fra denne perioden.

I dag preges Nordsida av gammel trehusbebyggelse og eldre, lave murbygg. De fleste av husene er bygget etter bybrannene på 1800-tallet. Langs elvebredden nord for Hønefossen ligger Nordre park. Der sto trehusbebyggelsen tett før bybrannene la husene i aske. Parkområdet gikk derfor lenge under tilnavnet Branntomta. Nordre park ble anlagt som byens første parkanlegg.

På Nordsida ligger også byens eneste byskole, Hønefoss skole som ble tatt i bruk i 1891. Likeledes finner man Riddergården, en gammel og godt bevart løkkegård (en bondegård med separate hus bygget rundt et tun) fra 1700-tallet (nå museumsgård med adresse Hønengata 1). Tidligere fantes også Glatvedts Hotel i dette området, men det ærverdige hotellet i sveitserstil ble lagt i aske under andre verdenskrig. Hønefoss skole, som ligger på Bilthuggertangen like ved der hotellet sto, fikk siden rettighetene til odden (der Randselva og Begnaelva renner sammen og danner Storelva) der hotellet lå. Området er i dag leke- og idrettsplass for elevene på skolen. I skoleferien brukes også området som kommunalt festområde, der det blant annet arrangeres utendørs teater og holdes konserter med mer. Langs nordbredden av Begna, like nedenfor området, ligger i dag Glatved Brygge. Og Storelva er atter gjort farbar for lystbåter fra Tyrifjorden og opp til Hønefossen og det nye bryggeanlegget.

Bybrannene[rediger | rediger kilde]

Byen har hatt eget brannvesen siden 1855. Det kom i stand etter den store bybrannen som startet i proprietær Erik Tandbergs gård på Nordsida i 15-tiden den 23. mai i 1854. Tjue bygninger ble lagt i aske, og bare ni av disse var forsikret. I halv sekstiden om kvelden den 12. august 1878 brøt det ut en ny storbrann på Nordsida. Denne gangen trodde man det var ei limpotte som hadde tatt fyr hos snekker Løkken. Til tross for stor hjelp fra mange ble seksten bygninger lagt i aske. Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen. Etter dette branntilfellet ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på sørsiden av elva. Begrepene Nordsida og Sørsida kan derfor sies å stamme fra denne tiden.

Bebyggelsen[rediger | rediger kilde]

Gater og steder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]