Sicco L. Mansholt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sicco L. Mansholt
Beel I - Sicco Mansholt.jpg
Født 13. september 1908
Ulrum
Død 30. juni 1995
Wapserveen
Mor Wabina Andreae
Parti Partij van de Arbeid
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Språk nederlandsk

Sicco Leendert Mansholt (født 13. september 1908 i Ulrum, Groningen; død 29. juni 1995 i Wapserveen, i dag Westerveld) var en nederlandsk politiker. Han var president i Europakommisjonen fra 22. mars 1972 til 5. januar 1973.[1] Mansholt var sosialdemokrat, opprinnelig medlem av Sociaal-Democratische Arbeiders Partij, senere det etterfølgende Partij van de Arbeid.

Sicco Mansholt var bondesønn, og etter studier i tropisk landbruk dro han til Java i Hollandsk Ostindia, dagens Indonesia, der han arbeidet på en teplantasje. Han returnerte til Nederland i 1936, oppbrakt over hjemlandets styring av kolonien.[1] Sicco Mansholt var selvstendig landbruker fra 1937.

Mansholt deltok i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrigen og ble borgermester i Wieringermeer i 1945. Han var Nederlands minister for landbruks- og fiskerisaker fra 1945 til 1958 og i en kort periode av 1948 også økononomiminister.

Mansholt var visepresident i Europakommisjonen og kommisjonær for landbrukssaker fra 1958 til 1972. Hans navn er knyttet til Mansholtplanen fra 1968. Planen innebar rasjonalisering av det europeiske landbruket og reduserte subsidier.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Europakommisjonens internettside besøkt 26. desember 2012
  2. ^ Butter auf die Strasse Der Spiegel, online, besøkt 26. desember 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Franco Maria Malfatti 
President for Europakommisjonen
Etterfølger:
 François-Xavier Ortoli