Høgendeskirke
Høgendeskirke var i norsk middelalder betegnelsen på en privat kirke som en bonde eller annen stormann fikk reist på egen gård.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Ordet kommer av gammelnorsk hǿgendiskirkja, et sammensatt ord der «hǿgendis» henspiller på «makelighet» eller «bekvemmelighet».[1] Bekvemmeligheten kom av at man slapp lang kirkevei, eller slapp å stå tidlig opp søndag. «Høgende» eller «høgendi» («høginde», «høgjende» eller «høiende» hos Ivar Aasen) betyr sovepute, pute, lang benkepute, fordelaktig eller bekvemmelighet.[2][3][4][5][6] Ordet er relatert til oldnorsk høgr i betydningen «bekvem».[7][8] Høgendeskirkene var ikke knyttet til inndeling i sogn.[9] På Island var de fleste kirkene høgendeskirker.[10]
Rettsregler[rediger | rediger kilde]
Middelalderens lover og regler gjorde forskjell på høgendeskirker og såkalte fylkeskirker; en fylkeskirke var hovedkirken i et kirkesogn. For eksempel ble det ikke betalt tiende for høgendeskirker[11]; ellers var det plikt for alle til å betale 1/10 av sitt innkomme til kirken, altså en tidel av gårdens avling. Tienden ble så fordelt med 1/4-part hver på kirke, biskop, prest og fattige.
Den som gjorde seg skyldig i slagsmål i kirken, kunne bli idømt en dobbelt så stor bot dersom slagsmålet hadde funnet sted i en fylkeskirke, i motsetning til en høgendeskirke. Dette fremgår blant annet av Frostatingslovas kristendomsbolk, i avsnittet om «kyrkjegrid».[12][13]
Middelaldersk lov i Norge fastslo at høgendeskirker måtte holdes ved like, ellers ville kongen kunne overta kirken og gjøre den offentlig.[14] Loven anga frister for å reparere kirker som sto til nedfalls, med tilhørende bøter. Dersom bonden oversatt den lengste fristen, kunne kongen overta både kirken og tomten. Dersom kirken sto til nedfalls etter at kongen tok over, kunne bonden eller arvingene tilby seg å sette kirken i stand og overta tomten («atterløysingsjord»).[15]
Eksempler[rediger | rediger kilde]
Vassås kirke i Vestfold[16] og Stein kirke på Ringerike var trolig opprinnelig høgendeskirker.[17] Giske kirke var trolig en privat kirke for Giskeætten. Tømmerkapellet på Bjølstad i Heidal var trolig en høgendeskirke.[18] Aristokratene på Austrått reiste en slik privatkirke i middelalderen.[19] Frogner gamle kirke i Sørum i Akershus antas å ha vært en høgendeskirke.[20]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «høgendeskirke». Store norske leksikon (norsk). 26. mai 2020. Besøkt 20. februar 2023.
- ^ Dvergsdal, Daniel (1991). Gamle ord i jølstramålet. Skei: Jølster mållag. ISBN 8299246407.
- ^ Håberg, Kirsten Røvig (2000). Tekstilhistorie. Vollen: Tell. ISBN 8275221412.
- ^ Hægstad, Marius (1917). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad.
- ^ Hele Norges leksikon. Oslo: Hjemmets bokforl. 1997. ISBN 8259016214.
- ^ Valen-Sendstad, Fartein (1918-1984) (1956). Gudbrandsdalen i middelalderen: garden og samfunnet. Hamar: [s.n.]
- ^ Falk, Hjalmar (1903). Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. Kristiania: Aschehoug.
- ^ Aasen, Ivar (1977). Norsk Ordbog: med dansk Forklaring. Oslo: Fonna forl. s. 316. ISBN 8251300290.
- ^ Fra hedendom til kristendom: perspektiver på religionsskiftet i Norge. Oslo: Ad notam Gyldendal. 1996. ISBN 8241707517.
- ^ Norrøn kulturhistorie. Oslo: Samlaget. 1974. ISBN 8252102468.
- ^ Jahnsen, Jahn Børe (1983). Bygget av levende stene : middelalderens kirkelige forhold i Valdres. Paul T. Dreyers forlag. s. 48–50. ISBN 8290066546.
- ^ Frostatingslova. Frosta: I samarbeid med Frosta historielag. 1994. ISBN 8252143229.
- ^ Brandt, Fr. (1876–1882). Nordmændenes gamle Strafferet. Kristiania.
- ^ Undset, Sigrid (1963). Kirke og klosterliv: tre essays fra norsk middelalder. Oslo: Cappelen.
- ^ Gjør døren høy: kirken i Norge 1000 år. Oslo: Aschehoug : I samarbeid med Kyrkja i Noreg 1000 år. 1995. ISBN 8203260845.
- ^ Bakken, Asbjørn (1963). Vestfold: historiske steder. [Tønsberg].
- ^ Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542.
- ^ Bjerke, Gunnar (1950). Landsbebyggelsen i Norge. Oslo: I hovedkommisjon hos Dreyers forlag.
- ^ Andersen, Håkon A. (1992). Austrått. Trondheim: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. ISBN 8290502117.
- ^ Frogner gamle kirke : fra kirkens historie og restaureringsarbeidene. Frogner menighetsråd. 1981.