Hopp til innhold

Sampling (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hiphop-produsenten DJ Premier (Christopher Edward Martin) velger plater for å sample, 2011.

Sampling er å lage ny musikk av opptak av eldre musikk. Sampling er fra engelske sampling, verbalsubstantiv til sample, «å utvelge»,[1] og i sammenhengen lyd og musikk er det gjenbruk av en utvalgt del av et lydopptak i et annet opptak. Sampler kan bestå av elementer som rytme, melodi, tale eller lydeffekter. En sample kan bestå av bare et lydfragment, eller en lengre del av musikken, for eksempel en trommetakt eller melodi. Sampler blir ofte lagdelt, utjevnet, økt eller redusert hastighet, endre tonehøyden på en lyd, loopet (en sekvens som spilles om og om igjen) eller manipulert på annen måte. De integreres vanligvis ved hjelp av elektroniske musikkinstrumenter (samplere) eller programvare som digitale musikkarbeidsstasjoner.

En av de mest samplede sangene gjennom tidene er James Browns «Funky Drummer».[2] En av Madonnas mest berømte sanger i nyere tid, «Hung Up», er samplet og også godkjent av Abba fra sangen deres «Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)».[3]

Sampleinnlegg i miniformat kan også forekomme, kalt «musikalske sitater».[4][5]

Det har vært diskutert om det å sample faktisk er å lage musikk. En rekke rettssaker har vært ført fordi samplinger har vært i strid med åndsverkslover, i Norge er saken om Paperboys’ bruk av Lisa Ekdahl på sangen «Barcelona» den mest kjente, men konflikten ble løst ved forlik.[6] I USA er det vanlig å betale komponisten for å kunne bruke sanger med samplinger i, nettopp for å hindre rettssaker av denne typen.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Fairlight CMI, en sampler og synthesizer utgitt i 1979. Designerne laget begrepet «sampling» for å beskrive en av funksjonene.

På 1940-tallet utviklet den franske komponisten Pierre Schaeffer musique concrète (bokstavelig «konkret musikk»), en eksperimentell musikkform laget ved å spille inn lyder på bånd, skjøte dem sammen og manipulere dem for å lage lydkollager.[7] Han brukte lyder fra menneskekroppen, lokomotiver og kjøkkenutstyr som råmateriale. Metoden involverte også båndsløyfer, der man skjøtet båndlengder ende mot ende slik at en lyd kunne spilles av i det uendelige. Schaeffer utviklet Phonogene, som spilte av løkker med 12 forskjellige tonehøyder utløst av et keyboard.[8]

Komponister som Pierre Henry, Karheinz Stockhausen, John Cage, Edgar Varèse og Iannis Xenakis eksperimenterte med musique concrète. I Storbritannia ble den brakt ut og gjort kjent for et vanlig publikum av BBC Radiophonic Workshop, som brukte teknikkene til å produsere lydspor for populære TV-serier som Doctor Who tidlig på 1960-tallet.[8]

På 1960-tallet begynte jamaicanske dub reggae-produsenter som King Tubby og Lee «Scratch» Perry å bruke innspillinger av reggaerytmer for å produsere riddim-spor, som deretter ble deejayed (monoton tale som en DJ) over.[9][10] Jamaicanske innvandrere introduserte teknikkene til amerikansk hiphop på 1970-tallet.[[10] Holger Czukay fra det eksperimentelle tyske bandet Can skjøtet opptak fra båndopptaker inn i musikken sin før digital sampling ble brukt.[11]

Den britiske avisen The Guardian beskrev Chamberlin, en elektromekanisk keyboardinstrument som var en forløper til Mellotron, som den første sampleren. Den ble utviklet av den amerikanske ingeniøren Harry Chamberlin på 1940-tallet.[12] Chamberlin brukte et keyboard til å utløse en serie kassettspillere, hver med åtte sekunders lyd. Lignende teknologi ble popularisert på 1960-tallet med Mellotron. I 1969 utviklet den engelske ingeniøren Peter Zinovieff den første digitale sampleren, EMS Musys.[13]

Begrepet «sample», selv om ordet i seg selv har en lang historie,[14] ble i musikalsk sammenheng laget av Kim Ryrie og Peter Vogel for å beskrive en funksjon ved deres synthesizeren Fairlight CMI, som ble lansert i 1979.[8] Mens han utviklet Fairlight, spilte Vogel inn omtrent et sekund av en pianoopptreden fra en radiosending og oppdaget at han kunne imitere et piano ved å spille av opptaket i forskjellige tonehøyder. Resultatet lignet bedre på et ekte piano enn lyder generert av synthesizere.[15] Sammenlignet med senere samplere var Fairlight begrenset; den tillot kontroll over tonehøyde og ADSR (parametre som beskriver hvordan en lyd endres over tid), og kunne bare ta opp noen få sekunder med lyd. Samplingfunksjonen ble imidlertid den mest populære funksjonen. Selv om konseptet med å gjenbruke opptak i andre innspillinger ikke var nytt, forenklet Fairlights design og innebygde sequencerprosessen.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «sampling», NAOB
  2. ↑ «James Brown - the world’s most sampled recording artist is back!», WebWire 14. juli 2006.
  3. ↑ Did Abba give Madonna's «Hung Up» permission to sample Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)?, BBC 18. oktober 2005.
  4. ↑ «Specification» (PDF), GCSE Music 2019, s. 22. Sitat: «All secondary source materials, such as musical quotes or pre-composed samples, must be clearly acknowledged and any work which is not entirely that of the learner must be identified.»
  5. ↑ Ferguson, David A. (juli 2024): Birth of the Cool Musical Quotes in Marty Paich Arrangements on Mel Tormé Swings Shubert Alley (PDF), Athens Journal of Humanities & Arts, 11 (3):223-236. Sitat: «Musical quotations commonly occur in Jazz improvizations, with soloists frequently inserting portions of T.V. themes, classical tunes or what have you over the chord progression of a jazz standard»
  6. ↑ Gode nyheter for Paperboys, NRK 3. desember 2002
  7. ↑ Holmes, Thom (2008): Electronic and experimental music: technology, music, and culture (3. utg.). Taylor & Francis. ISBN 978-0-415-95781-6; s. 45.
  8. 1 2 3 4 Howell, Steve (august 2005): «The Lost Art Of Sampling: Part 1», Sound on Sound.
  9. ↑ Reggae Wisdom: Proverbs in Jamaican Music. University Press of Mississippi. 2001. ISBN 9781604736595.
  10. 1 2 McCann, Bryan J.: The Mark of Criminality: Rhetoric, Race, and Gangsta Rap in the War-On-Crime ERA, University of Alabama Press, s. 41-42.
  11. ↑ Beaumont-Thomas, Ben (6. september 2017): «Holger Czukay, bassist with Can, dies aged 79», The Guardian. ISSN 0261-3077.
  12. ↑ «Phantom Orchestra at Your Fingertips» (PDF) intervju med Harry Chamberlin av Len Epand, Crawdaddy! magazine, april 1976.
  13. ↑ McNamee, David (28. september 2009): «Hey, what's that sound: Sampler», The Guardian.
  14. ↑ «sample(n.)», Online Etymology Dictionary
  15. ↑ Hamer, Mick (26. mars 2015): «Interview: Electronic maestros», New Scientist. Reed Business Information. Arkivert fra originalen 8. juli 2008

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sampling_(musikk)&oldid=25732279»