Fleetwood Mac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fleetwood Mac
Fleetwood Mac 2009.jpg
Utmerkelser Grammy Award for Album of the Year, American Music Award for Favorite Pop/Rock Band/Duo/Group, Favorite Pop/Rock Album, Juno Award for International Album of the Year, Grammy Hall of Fame Award, American Music Award for Favorite Pop/Rock Band/Duo/Group
Sjanger rock, instrumental rock, bluesrock, popmusikk, poprock, hardrock, blues

Fleetwood Mac er et britisk/amerikansk rockeband som ble startet i London 1967. Bandet har solgt mer enn 100 millioner album, noe som gjør dem til en av de bestselgende bandene noensinne[trenger referanse].

Oppstarten[rediger | rediger kilde]

Etter at gitarist Peter Green, trommeslager Mick Fleetwood og bassist John McVie møttes i Bluesbreakers startet de i 1967 en trio under navnet Peter Green's Fleetwood Mac. Bandet ble snart utvidet med slidegitaristen Jeremy Spencer. I februar 1968 gav de ut albumet Fleetwood Mac og i august Mr. Wonderful. Begge inneholdt ren blues-musikk. De gav også ut singelen «Black Magic Woman» som Santana gjorde til en verdenshit året etter.

Kort tid etter utgivelsen av Mr. Wonderful ble den 18-årige gitaristen og låtskriveren Danny Kirwan medlem. På dette tidspunktet var de i endring mot en mer melodisk og eksperimental/progressiv stil. De fleste fremførelser var bygd rundt gitarene til låtskriverne Green og Kirwan. Etter to suksessrike singler, den instrumentalbaserte «Albatross», gruppens eneste nr. 1 hit i England, og den rolige «Man of the World» (#2 i England), gav de ut albumet Then Play On, som regnes som det beste albumet bandet gav ut i Peter Green-perioden.

Peter Green var frustrert over kommersialismen i musikkindustrien og etter å ha eksperimentert med dop, spesielt LSD, med påfølgende psykiske problemer, sluttet han etter en siste opptreden med gruppa den 28. mai 1970. Etter Peter Greens fratreden endret musikkstilen seg fra blues til mer mainstream rock- og popmusikk.

Tidlig 70-tall[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen av 70-tallet var en turbulent tid for Fleetwood Mac, som av- og ansatte medlemmer i stor stil. Den amerikanske gitaristen Bob Welch, tilførte bandet en mer jazz-preget, og var en kontrast til Kirwans melodiske stil. Kirwans utilregnelige oppførsel førte til slutt at han forlot bandet i 1972. Welchs bidrag var «Future Games» (fra Future Games, 1971), «Sentimental Lady» (fra Bare Trees, 1972) og «Hypnotized» (fra Mystery To Me, 1973)

Bob Weston og Dave Walker ble også ansatt for en kort periode på denne tiden. Bob Weston ble imidlertid sparket i 1973, noe som førte til at turneen brått ble avlyst. Manageren Clifford Davis var av den oppfatning at han eide rettighetene til merkevaren «Fleetwood Mac», og sendte ut et imitasjonsband ut på turnen under navnet Fleetwood Mac, men ingen av medlemmene var med i denne besetningen.

Rumours[rediger | rediger kilde]

I 1974 begynte Bob Welch å gi inntrykk av at han ville forlate bandet, og Mick Fleetwood måtte dermed finne en erstatter. Gjennom en plateprodusent kom Fleetwood i kontakt med en amerikansk duo, Buckingham Nicks. Fleetwood likte godt det han hørte fra duoen, og ønsket at Lindsey Buckingham skulle erstatte Welch. Buckingham på sin side ville bli med på en betingelse, at hans musikalske partner og kjæreste, Stevie Nicks, også skulle få bli med.

I 1975, under ledelse av den nye manageren Gabrielle Arras, ga den nye oppstillingen ut albumet Fleetwood Mac. Dette albumet ble et gjennombrudd for bandet, og albumet oppnådde stor popularitet. Noen hitsingler fra albumet er Christine McVies «Over My Head» og «Say You Love Me», og Stevie Nicks' «Rhiannon (Will You Ever Win)»

Sammen med suksessen kom også interne stridigheter, i 1976 skilte John og Christine McVie seg, samtidig som det romantiske forholdet mellom Buckingham og Nicks slo sprekker. I tillegg var det et stort press på bandet om å gi ut et nytt suksessalbum. Sammen med rikdommen som kom av det forrige albumet skulle det føre til kreativ og personlig spenning innad i bandet, i tillegg til alkohol- og narkotikamisbruk.

Til tross for problemene som herjet i bandet klarte bandet å gi ut et album i 1977, Rumours. Det ble det bestselgende albumet det året, har solgt totalt over 40 millioner kopier. Albumet er sertifisert som diamantalbum av RIAA

Besetningshistorikk[rediger | rediger kilde]

Datoangivelsene er omtrentlige, da tidspunktene for mange av personellskiftene ikke lar seg dokumentere eksakt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bob Brunning, The Fleetwood Mac Story: Rumours and Lies, Omnibus Press London, 1990 and 1998, ISBN 0-7119-6907-8
  • Carol Ann Harris, Storms: My Life with Lindsey Buckingham and Fleetwood Mac, Chicago Review Press, 2007, ISBN 978-1-55652-660-2
  • Christopher Hjort, Strange brew: Eric Clapton and the British blues boom, 1965–1970, forord av John Mayall, Jawbone 2007, ISBN 1-906002-00-2
  • Fleetwood, Mick, Stephen Davis and Frank Harding. My Twenty-Five Years in Fleetwood Mac. New York, NY: Hyperion, 1992. Print.
  • Martin Celmins, Peter GreenFounder of Fleetwood Mac, Sanctuary London, 1995, foreword by B.B.King, ISBN 1-86074-233-5
  • Mick Fleetwood with Stephen Davis, Fleetwood – My Life and Adventures in Fleetwood Mac, William Morrow and Company, 1990, ISBN 0-688-06647-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Fleetwood Mac – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons