Discokule

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Discokule.

Discokule, også kalt Disco ball eller glitter ball, er et sfærisk objekt som reflekterer lys i mange retninger og produserer en kompleks skjerm. Overflaten består av hundrevis eller tusenvis av fasetter. Nesten alle fasetter har samme form og størrelse, og hver har en speiloverflate. Overflaten kan også bestå av forskjellige farger. Vanligvis er kulen godt montert i taket og roterer jevnt og trutt loddrett, slik at seerne opplever stråler av lys som blinker over dem og flekker av lys som spinner rundt i rommet.

Discokuler brukes også for en rekke dekorative formål, som dingler fra bakspeilet i en bil eller juletrepynt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Discokuler ble først brukt mye i nattklubber i 1920, men var også i bruk før det. Fra 1960 til 1980 var discokulen en standard del av utstyret i diskoteker, og ved slutten av det 20. århundret hadde navnet discokule eller discoball blitt ganske populært.

Kjente discokuler[rediger | rediger kilde]

Pink Floyd brukte en discokule på sine 1987 og 1994 verdensturneer. Discokulen som ble brukt i 1987 var mye større enn en normal discokule, men ikke like stor, som ble brukt i 1994. Denne spesielle discokulen er en av de største i verden. Den er 4,9 meter i diameter med en høyde på 21,3 meter og en bredde på 7,3 meter. Til dette brukes det en 12 kilowatt Phoebus HMI lampe og begge discokulene kan sees på video fra turneen, under sangen ”Comfortably Numb”.

U2 hadde en sitron-formet discokule på deres 1997-1998 PopMart Tour. Bandet viste frem sitron-discokulen på slutten av hovedsettet. Bandet har også gitt ut salgsfremmende discokuler for å få frem bandets sang ”Discothèque” , fra albumet Pop.

Madonna brukte også en to tonns discokule som ble pyntet med 2 millioner dollar i Swarovski-krystaller for hennes Confessions Tour i 2006.

Verdens største discokule er i Blackpool, i Storbritannia.