Sjøtrafikksentral

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Trafikksentral (maritim))
Hopp til navigering Hopp til søk
Helsingfors VTS-sentral med monitorer fra Ingå til Emsalö

En sjøtrafikksentral (engelsk vessel traffic service, VTS) overvåker sjøtrafikk i kystområder.

En sjøtrafikksentral arbeider for å høyne sikkerheten for sjøtrafikken og for å beskytte miljøet. Trafikksentralen har mulighet for å samvirke med sjøtrafikken og reagere på ulike trafikksituasjoner.

En sjøtrafikksentral har tre hovedoppgaver:

  1. Se alle skipsbevegelser – registrere og identifisere
  2. Være i løpende dialog med skipstrafikken
  3. Reagere og aksjonere når en situasjon krever det

En sjøtrafikksentral har forskjellige hjelpemidler for å løse oppgaven:

  • Radar som gir operatørene et sanntidsbilde av trafikksituasjonen
  • Automatisk identifikasjonssystem som gir identitet til fartøy over 300 BRT.
  • Ship Reporting System/andre informasjonskilder
  • TV kamera for sanntidsbilder fra trange farleder.
  • Meteorologiske stasjoner
  • Maritim VHF for kommunikasjon med fartøyene
  • Integrerte datasystemer hvor det meste av tilgjengelig informasjon vises og lagres

Systemene som brukes bygger på internasjonale standarder og avtaler.

Trafikksentraler i Norge[rediger | rediger kilde]

Horten trafikksentral, kart viser sentralens ansvarsområde

I Norge er trafikksentralene underlagt Kystverket, som er nasjonal autoritet og samarbeider spesielt med EU og andre land i Norden. Kystverket har fem sjøtrafikksentraler som regulerer og overvåker skipstrafikken i sine tjenesteområder langs norskekysten. De fire sentralene i Sør-Norge overvåker og regulerer skipstrafikk i definerte risikoområder i indre farvann, mens sjøtrafikksentralen i Vardø overvåker risikotrafikk langs hele norskekysten og i havområdene utenfor Svalbard.

Personellet som betjener den avanserte VTS-teknologien gjennomfører 3 måneders opplæring, i tillegg til tidligere ervervet nautisk utdannelse og praksis. En maritim trafikksentral har visse likhetstrekk med lufttrafikktjeneste, men en stor forskjell er at los og skipsførere selv vurderer om en vil følge de henvisninger man får. I praksis skal det mye til at et fartøy går mot en trafikksentrals råd.

  • Vardø trafikksentral øst i Finnmark, (Vardø VTS) med oppkallingsnavn NOR-VTS (Norwegian Ocean Region). Ble satt i drift 1. januar 2007. Den dekker trafikkovervåkingen i norsk økonomisk sone (NØS) utenfor grunnlinjen samt vernesonen rundt Svalbard ved hjelp av radarovervåking, skipsrapportering og AIS.
  • Kvitsøy trafikksentral i Kvitsøy kommune i Rogaland (Kvitsøy VTS). Den dekker området fra Bømlafjorden i nord til Jærens rev i sør og ble etablert i 2003. Ved trafikksentralen utprøves nå ny kombinasjonsstilling hvor de tilsatte veksler mellom å gjøre tjeneste som trafikkleder og los. Videre utprøves landbasert losing fra Kvitsøy – et konsept hvor utvalgte skip loses fra trafikksentralen i stedet for at los går om bord.
  • Brevik trafikksentral ved Brevikstrømmen i Porsgrunn i Telemark (Brevik VTS). Den dekker innseilingene til industriområdet i Grenland, hvor store deler av skipstrafikken består av gasstankere og fartøyer med annen farlig last. Brevik trafikksentral er Kystverkets eldste og ble etablert i 1978 som en følge av petrokjemiutbyggingen på Rafnes. En særskilt dispensasjonsordning i forhold til losplikten gjelder for området.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sjøtrafikksentraler». Sjøtrafikksentraler (norsk). Besøkt 9. november 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]