Nord-Aurdal
| Nord-Aurdal | |||
|---|---|---|---|
 Utsyn over Strandefjorden, med Fagernes til høyre. Foto: John Erling Blad | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | nordaurdøl | ||
| Grunnlagt | 1838 | ||
| Adm. senter | Fagernes | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 906,48 km²[3] 849,1 km²[2] 57,38 km²[2] | ||
| Befolkning | 6 401[4] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 7,54 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 3 066 | ||
| Kommunenr. | 3451 | ||
| Høyeste topp | Djuptjernkampen (1325 moh.)[1] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Knut Arne Fjelltun (Sp) (2019, 2023) | ||
 Nord-Aurdal 60°57′35″N 9°15′51″Ø | |||
Nord-Aurdal er en kommune i Innlandet. Den grenser i nordøst til Gausdal og Nordre Land, i øst til Etnedal, i sørøst til Sør-Aurdal, i sørvest til Gol, i vest til Hemsedal, og i nordvest til Vestre Slidre og Øystre Slidre. Kommunen er også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme. Kommunen ligger i Valdres i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal, Gudbrandsdalen og nordre del av Land. Kommunens våpenskjold viser en stilisert snøsøte (Gentiana nivalis).
Areal og befolkning[rediger | rediger kilde]
De fleste nordaurdøler bor i byen Fagernes[5] (administrativt sentrum), Leira, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Vestringsbygda og i Tisleidalen.
Tettstedet Aurdal var administrativt sentrum for tidligere Aurdal kommune.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Aurdal er trolig et sammensatt naturnavn, oppstått fra den norrøne forstavelsen aurr og endingen dalr. Aurr kan ha flere betydninger, men henspiller mest sannsynlig til enten væske, fuktighet eller grus, som alle nok har med ei elv å gjøre. Kan hende ble Begna kalt Aura (Gruselva) langt tilbake i tid. I så fall kan Aurdal bety Grusdalen.[6] I Alvis kvad der dvergen Alvis har forelska seg i Tors datter Trud utfordrer Tor dvergen om han vet hva alle ting heter i alle verdener. Det første han må kunne er hva Jord heter i alle heimer:[trenger referanse]
«Jörð heitir með mönnum,
en með ásum fold,
kalla vega vanir,
ígræn jötnar,
alfar gróandi,
kalla aur uppregin.»
Ifølge etymologien til navnet Aurvandil, knyttes første del av navnet til *Auzi, morgengry, jf. med gresk eos, og latin aurora, sanskrit usas. Aurvandil regnes for å være et navn på morgenstjernen, direkte lest som den strålende vandrer; et germansk tilsvar til Eosphoros (Phosphoros/Luciferus) en vesentlig dog ganske glemt mytologisk skikkelse, som sammen med volva Groa var far til Erik Svipdag. Han er nøye knytt til Hamlet, ettersom Horwendil er navnet på den legendariske kongen (spøkelset) Shakespeare baserer det kjente verket på. Aur kan med andre ord også bety skinnende, demrende.[trenger referanse]
Historie[rediger | rediger kilde]
Den 29. november 1805 ble Aurdal prestegjeld ved reskript delt i to gjeld, med virkning fra samme dag, Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Aurdal hadde da bestått av flere sogn siden middelalderen. For Nord-Aurdal prestegjeld ble Aurdal kirke hovedkirke. Da Norge senere (i 1837) ble inndelt i kommuner ble grensene for prestegjeld og kommune som oftest identiske, og slik ble det også for de to gjeldene i Aurdal i Valdres.
Ved kgl. res. av 21. desember 1893 og med virkning fra 1. januar 1894 ble Etnedal oppretta som eget prestegjeld og kommune, da de to tidligere sognene Bruflat i Sør-Aurdal og Nord-Etnedal i Nord-Aurdal ble skilt ut og slått sammen til en felles administrativ enhet. Siden har grensene stort sett vært uendra.
Geografi[rediger | rediger kilde]
De største innsjøene er Tisleifjorden, Ølsjøen, Strondafjorden (delt med Vestre Slidre), Aurdalsfjorden og Steinsetfjorden (delt med Etnedal). Elva Tisleia kommer fra Tisleifjorden og renner inn i Ølsjøen, mens ut av denne renner Åbjøra (regulert) til Aurdalsfjorden. Valdres danner kildene til Begnavassdraget, og elva Begna renner gjennom store deler av dalen. Den fører hoveddelen av tilsiget til Strondafjorden og har utløp fra denne og til Aurdalsfjorden. Fra denne renner elva sydøstover til Sperillen.
Høyeste punkt i kommunen er Djuptjernkampen med en høyde på 1325 meter over havet. Omtrent 50% av kommunen ligger over 900 meter over havet. Kommunens laveste punkt er 307 meter over havet med fullt magasin i Aurdalsfjorden. Fagernes ligger rett ovenfor Strondafjorden som ved normalvannstand er på 355 meter over havet.
Nord-Aurdal måler 52.4 km på nord-sør aksen og 43.3 km på øst-vest aksen.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Nord-Aurdal.
Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 40,3 | +3,6 | 1 159 | +3 | 9 | +1 | 3 |
| Arbeiderpartiet | 22,6 | −8,9 | 650 | −344 | 5 | −1 | 2 |
| Høyre | 11,1 | +2,1 | 318 | +36 | 3 | +1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 11,0 | +1,8 | 315 | +27 | 2 | 1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 5,3 | +0,7 | 152 | +6 | 1 | ||
| Miljøpartiet De Grønne | 4,8 | +4,8 | 137 | +137 | 1 | +1 | |
| Norgesdemokratene | 2,9 | +2,9 | 82 | +82 | |||
| Venstre | 2,2 | −5,4 | 63 | −175 | −2 | ||
| Andre | −1,6 | −50 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 56,6 % | 2 909 | 21 | 7 | |||
| Ordfører: Knut Arne Fjelltun (Sp) | Varaordfører: Håvard Halvorsen (Ap) | ||||||
| Merknader: Kilde: [7] og [8] | |||||||
Kultur[rediger | rediger kilde]
Tusenårssted[rediger | rediger kilde]
Kommunens tusenårssted er Skiferplassen på Fagernes.
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
Valdres Folkemuseum ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge. Valdres Folkemuseum eies av de seks Valdres-kommunene. Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 har Valdresmusea også hatt driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter samt bunadutstilling på Valdres Folkemuseum.
Kjente personer[rediger | rediger kilde]
- Torkild Gåsdelen (1774–1803), bonde, dømt og henrettet som drapsmann
- Johannes Belsheim (1829–1909), teolog
- Anders Underdal (1880–1973), bygdedikter, uekte sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, far til Margit Sandemo
- Knut Hermundstad (1888–1976), folkehøgskolelærer, folkeminnesamler, statsstipendiat
- Elisabeth Kværne (f. 1953), folkemusiker
- Ola Thune (f. 1953), privatetterforsker
- Inger Helene Nybråten (f. 1960), langrennsløper
- Sylfest Glimsdal (f. 1966), skiskytter
- Solveig Rogstad (f. 1982), skiskytter
- Ragnhild Hemsing (f. 1988), fiolinist
- Hilde Lauvhaug (f. 1989), langrennsløper
- Eldbjørg Hemsing (f. 1990), fiolinist
- Oda Utsi Onstad (f. 1990), friidrettsutøver
- Guro Kleven Hagen (f. 1994), fiolinist
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ NRK: Fagernes blir by
- ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret den 05.10.2023». Nord-Aurdal kommune.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Nord-Aurdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Nord-Aurdal kommune
- (no) Detaljert statistikk fra Nord-Aurdal kommune
- (no) Historiske fotografier fra Nord-Aurdal i Nasjonalbibliotekets arkiv
- (no) Kultur i Nord-Aurdal på kart fra Kulturnett.no
- (no) Historielag i Nord-Aurdal
- (no) Lokale historier/Lokalhistorie fra Nord-Aurdal
| Natur og friluftsliv |  | |
|---|---|---|
| Severdigheter og kultur | ||
| Næringsveier | ||
| Historie og samfunn | ||
| Oversikter og diverse | ||
| Tettsteder og grender | ||
 | Alvdal · Dovre · Eidskog · Elverum · Engerdal kommune · Etnedal · Folldal · Gausdal · Gjøvik · Gran · Grue · Hamar · Kongsvinger · Lesja · Lillehammer · Lom · Løten kommune · Nord-Aurdal · Nord-Fron · Nord-Odal kommune · Nordre Land · Os · Rendalen · Ringebu · Ringsaker · Sel · Skjåk · Stange · Stor-Elvdal · Søndre Land · Sør-Aurdal · Sør-Fron · Sør-Odal kommune · Tolga · Trysil · Tynset · Vang kommune · Vestre Slidre · Vestre Toten · Vågå · Våler · Østre Toten · Øyer kommune · Øystre Slidre · Åmot · Åsnes |  | |