Nier: Automata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nier: Automata
Nier logo.png
UtviklerPlatinumGames[a]
UtgiverSquare Enix
Distributør Steam, Microsoft Store, PlayStation Store, Nintendo eShopRediger på Wikidata
RegissørYoko Taro
ProdusentEijiro Nishimura, Yosuke Saito
DesignerTakahisa Taura, Isao Negishi
ProgrammererRyo Onishi
ForfatterYoko Taro, Hana Kikuchi, Yoshiho Akabane
KunstnerAkihiko Yoshida, Yuya Nagai, Toshiyuki Itahana
KomponistKeiichi Okabe, Keigo Hoashi, Kuniyuki Takahashi
SerieDrakengard
Forrige i serienNieR
Plattform PlayStation 4, Microsoft Windows, Xbox One, Nintendo SwitchRediger på Wikidata
Utgivelse
Sjangeraction-rollespill, hack and slash
ModusEnspiller
AldersgrensePEGI 18
Nettstedwww.niergame.com

Nier: Automata er et action-rollespill fra 2017 utviklet av PlatinumGames. Spillet er en oppfølger til Nier, som igjen var en spin-off fra Drakengard-serien. Spillet ble gitt ut av Square Enix til PlayStation 4 og Windows via Steam, mens en Xbox One-versjon kom ut et år senere. En Nintendo Switch-versjon kom ut i oktober 2022.

Handlingen i spillet er satt til en stedfortrederkrig mellom maskiner skapt av romvesner og androider skap av menneskeheten. Man tar på seg rollen som 2B, en kampandroide, 9S, en skannerandroide, i tillegg til en prototypandroiden A2. Handlingen går på tvers av flere hele playthroughs, hvorpå flere perspektiver og mer handling kommer frem gjennom hver playthrough. Selve spillingen har både trekk fra rollespill og hack and slash-spill, og bytter til og med sjangre underveis i spillingen til på samme måte som Nier gjorde, blant annet til shoot ’em up og teksteventyr.

Produksjonen av spillet begynte i 2014, med flere av Niers hovedstab i samme roller som før, blant annet med seriens skaper Yoko Taro som regissør, Yosuke Saito som produsent og Keiichi Okabe som hovedkomponist. Akihiko Yoshida hadde ansvar for figurdesign. Hovedmålet var å lage et Nier-spill i samme ånd som originalen, men med et bedre kampsystem. Ettersom prosjektet var helt nytt for PlatinumGames, traff studioet på flere utfordringer i løpet av utviklingsperioden, blant annet med gameplay og spillets åpne verden. Handlingen ble skrevet av Yoko og viser til flere filosofier, og utforsker blant annet det å finne verdi i det å leve og grunner til hvorfor en kan finne på å drepe.

Spillet ble først annonsert under E3 2015. Det ble lokalisert av 8-4, som også lokaliserte Nier. Spillet fikk gode kritikker, med ros rettet mot handlingen, gameplay og musikken. Noe kritikk ble rettet mot visse visuelle og tekniske problemer, da spesielt på Windows-versjonen av spillet, som ikke ble løst kort etter spillet kom ut. Etter at det kom ut ble det fulgt opp med nedlastbart innhold, i tillegg til at figurer og våpen fra spillet ble med i andre spill som Soulcalibur VI og Final Fantasy XIV: Shadowbringers. Per juni 2022 har det solgt mer enn seks og en halv million eksemplarer.

Spillet[rediger | rediger kilde]

Cosplay av 2B, en sentral figur i spillet.

Nier: Automata er et action-rollespill hvor man tar på seg rollen som en kampandroide en åpen verden. I all hovedsak reiser man rundt i spillverdenen til fots, men i visse spillsekvenser flyr man ved hjelp av mechs.[7][8] Akkurat som i Nier, kan kameraets perspektiv endre seg fra det vanlige tredjepersonsperskektivet til et vinklet ovenfra-ned, eller til et side-scrolling-perspektiv.[9] Visse områder spilles som et plattformspill. Man kan også fullføre oppdrag på vegne av NPC-er. Det finnes opså flere steder det går an å handle forskjellige gjenstander, blant annet ting som gir en HP.[8] Nier: Automata har 26 måter spillet kan avsluttes på, kategorisert etter bokstaver fra A til Z. Endingene A til E er hovedendingene, mens de 21 andre kan støtes på ved at en utfører spesifikke handlinger, at en ikke går fremover i handlingen, eller at en taper i spesifikke spillsekvenser.[10]

Kamp i spillet følger hack and slash-modellen, hvor spilleren sloss mot fiender i sanntid ut gjennom spillet. Det finnes to typer angrep man kan ta i bruk, lette og tunge. De lette er raske, men svake, mens de tunge er trege og kraftigere. Man kan også unngå fiendens angrep ved å time et knappetrykk riktig, hvilket gjør at en ikke tar skade i en kort periode, og gir en dermed mulighet til å slå tilbake med et kraftig motangrep. Man blir også hjulpet av en pod, en flyvende robotassistent som brukes til å angripe på avstand, da blant annet gjennom enkel skyting, et laserangrep, eller et tungt hammerangrep. Podden kan også beskytte spillerne fra skade.[7][9] I diverse steder i spillet skiftes det spillmetode over til andre sjangre, blant annet til shoot 'em up og teksteventyr.[11][12]

Spilleren kan ta i bruk to våpen i kamp og kan bytte mellom dem for å kombinere angrep. Det er fire forskjellige våpenklasser: kortsverd, langsverd, bracers[klargjør] og spyd. Flere angrep kan også lades opp for å yte mer skade.[7][9] På samme måte som i tidligere Drakengard-spill følger det med små, unike fortellinger til hvert våpen, som utdypes ved å oppgradere dem.[13] Hver av spillfigurene har hver sin kampstil. Den første en får spille med, 2B, har to våpen hun kan bruke og angriper direkte. Den andre spillfiguren, 9S, har bare ett våpen tilgjengelig av gangen, og har evnen til å hacke seg inn i fiender, hvilket kan gjøre stor skade, men tar tid å gjøre, og egner seg derfor bedre til en mer defensiv spillstil. Den siste figuren, A2, ligner 2B, men har også en evne som gir henne muligheten til å gjøre ekstra skade i en kort periode i bytte mot HP.[14]

Etter hvert som en spiller spillet levler en opp, hvilket gir en mer HP, angrepsstyrke og forsvarsstyrke.[7] En kan også tilpasse spillstilen sin gjennom «plug-in chips», som lar en justere hvor sterke noen av evnene man har er, og å gi en nye evner. For eksempel kan man ta i bruk en som lar en se hvor mye HP fiendene man slåss mot har, hvor mye skade man selv og fiender gjør, i tillegg til at man kan få mer angrepsstyrke eller at man kan få defensive fordeler. Man kan kun bruke et begrenset antall chips av gangen og de kan enten kjøpes fra forskjellige figurer i spillet, eller innhøstes fra beseirede fiender.[8][15] Hvis spillfiguren dør, respawner[klargjør] man ved siste lagringspunkt. Deretter kan man finne igjen kroppen sin der man døde, og kan da enten velge å innhøste kroppen for en liten bonus,[7] eller å reparere kroppen, slik at den kan fungere som en alliert i kamp. Man kan også mislykkes i å reparere den, hvilket gjør den fientlig. Hvis en tar i bruk onlinetjenesten i spillet, kan en også finne andre spilleres kropper på samme måte.[12][16]

Handling[rediger | rediger kilde]

Figurer og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nier: Automata finner sted i den samme postapokalyptiske verdenen som Nier, flere tusen år etter det spillets siste slutt.[17] Denne verdenen kommer av en tidslinjene fra Drakengard-serien.[17] Spillet fortsetter i den seriens tradisjon med en mørk atmosfære og handling som forgrener seg til flere endinger, men det er ingen direkte narritiv kobling mellom Nier og Nier: Automata, siden tidsrommet mellom spillene er såpass stort.[17] Nier: Automata finner sted i året 11945 og tar for seg en stedfortrederkrig mellom menneskelagde androider og en hær maskiner fra en annen verden.[17] Androidene skal ikke vise følelser og har ikke fullverdige navn,[18][19] men de har personligheter som skiller dem fra hverandre.[18] Hovedfigurene i handlingen kommer fra «YoRHa», en kampstyrke med spesialbygde androider som skulle hjelpe til i krigen mot maskinene. De har base i en romstasjon de kaller for «bunkeren».[20]

Den første hovedpersonen er 2B, en kampandroide med en ytre personlighet som er kald, rolig, stoisk og pliktoppfyllende.[18][21] Under det ytre derimot, har hun sterke følelser for sine venner, poden sin og andre.[18] 2B følges av 9S, en scannerandroide som er nyskjerrig av natur og viser følelser åpent,[22] som optimisme og lystighet.[18] Til slutt kommer A2, en eldre androidemodell som nå er utdatert. Hun har en aggressiv personlighet og har lenge vært på rømmen siden resten av androidene som var med i skvadronen hun ble sendt ned til jorden med, ble skutt ned på vei ned. Etter det utviklet hun et intenst hat for både YoRHa og maskinene.[22][23] 2B og 9S blir hjulpet av hver sin pod, 042 og 153. Disse er flyvende roboter som kan blant annet skyte på fiender.[24][trenger bedre kilde] Hovedantagonistene i spillet er Adam og Eve,[25] to tvillinger som kontrollerer maskinnetverket, og The Red Girls, et internt konstrukt i maskinnetverket. Andre viktige figurer er YoRHas øverstkommanderene, kommandør White; motstandslederen Anemone;[26] Pascal, en maskin som misliker konflikt og ønsker fred;[26] Devola og Popola, to androider som hjelper mostandsstyrkene og er av samme modell som et lignende par fra Nier;[27] og Emil, som også var med i Nier, men siden den gang har mistet minnene sine.[28]

Synopsis[rediger | rediger kilde]

Cosplay av 9S, en scannerandroide.

Den første og andre runden gjennom spillet følger 2B og 9S i forløpet av en invasjon YoRHa planlegger.[29][30] De sikrer en rute fra bunkeren ned til jorden og assisterer derretter motstandsstyrkene, ledet av Anemone, som hjelper dem og YoRHa. I løpet av oppdragene sine oppdager 2B og 9S at maskinene utforsker det som er igjen etter menneskeheten, blant annet menneskehetens ideer og tanker.[26] Etter hvert oppdager 2B og 9S Pascal, som leder en landsby med pasifistmaskiner, og hjelper han.[26][31] De treffer på antagonistene Adam og Eve, som forteller at de som skapte maskinene døde for flere hundre år siden. Senere treffer de på A2. Adam blir drept av 2B etter at han fanger 9S.[32] Imens 9S kommer seg etter å ha blitt fanget, oppdager han en glitch i serverne til YoRHa, som gir han tilgang til klassifisert informasajon, hvilket forteller han at menneskeheten døde ut lenge før jorden ble invadert av maskinene. Det siste som er igjen etter menneskeheten er bare et ufullstendig genom på en månebase. YoRHa holder løgnen om at menneskeheten fortsatt lever i live for å gi androidene en grunn til å leve og fortsette å slåss mot maskinene.[26][33] Etter at Adam ble drept, sørger Eve og går derretter gal, hvilket får resten av maskinene til å angripe. 2B og 9S klarer å drepe Eve, men 9S blir smittet av et logikkvirus fra Eve, hvilket gjør at 2B må drepe han. 9S' besvissthet overlever allikevel takket være maskinnettverket.[34]

I den tredje runden gjennom spillet begynner YoRHa sin invasjon for fullt,[29][30] men på grunn av et logikkvirusangrep fra maskinene, gjort mulig av glitchen 9S oppdaget tidligere, blir alle YoRHa-androidene utenom 2B og 9S smittet og bytter side til maskinene, også de i bunkeren. I kjølvannet av dette blir 2B og 9S adskilt, og 2B blir smittet allikevel. A2 oppdager henne, og 2B laster opp minnene sine i sverdet sitt og ber A2 ta vare på 9S. A2 dreper deretter 2B idet 9S finner dem, men 9S får ikke med seg at 2B blir drept i medlidenhet. Samtidig med dette dukker et enormt tårn skapt av maskinene opp av bakken, som skiller 9S og A2 fra hverandre før 9S rekker å begynne å slåss mot henne.[35] I løpet av de neste to ukene fortsetter de å være adskilt.[36] A2 ender opp med å føle mer med maskinene. Hun er vitne til at Pascals landsby blir angrepet, og derretter at landsbybarna begår selvmord i frykt for hva mer som kan skje.[37] Pascal trygler derretter A2 om å enten slette minnene hans eller drepe han.[38] 9S utforsker sekundære tårn som også har dukket opp for å få tilgang til hovedtårnet, og blir stadig mer psykisk ustabil.[39] Han får vite at tårnet som har dukket opp er designet til å skyte en missil mot månen.[35] Både 9S og A2 kommer seg etter hvert inn i tårnet, og Devola og Popola ofrer seg for å åpne døren inn til det.[40][41]

Mens dette foregår blir det avslørt at YoRHa var alltid ment til å tape krigen, slik at løgnen om at menneskeheten fortsatt finnes kunne leve videre. The Red Girls i maskinnnettverket bruker androidene som en motkraft for å fremme sin egen evolusjon, med hver side fanget i en evig krig.[42] Det blir også avslørt at 2B fulgte med 9S på oppdrag spesifikt så hun kun drepe han idet han oppdaget hva som hadde skjedd med menneskeheten, og at 9S allerede viste dette.[43] Sekundært i handlingen blir bakgrunnen til Emil, Devola og Popola gjort klar. Emil mistet minnene sine etter hvert som han lagde kopier av seg selv i krigen mot maskinene. En gruppe med disse kopiene som har blitt gale etter å ha mistet selvbesvisstheten sin treffer man på i spillet som en hemmelig boss. Emil dør etter det.[28] Devola og Popola ble utstøtt og programmert til å evig føle skyld etter at et par androidemodeller like som dem gjorde at menneskeheten døde ut i Nier. De holdt seg sammen med motstandsgruppen, men siden de alltid er utstøtt, fikk de alltid de farligste og minst attraktive jobbene.[42]

På toppen av tårnet konfronterer 9S og A2 hverandre. 9S har blitt sinnssyk på grunn av logikkviruset og utfordrer A2 til kamp.[26] Spilleren velger deretter en av dem å spille som. Hvis en velger A2, redder hun 9S og ofrer seg selv for å ødelegge tårnet. Hvis en velger 9S, dreper de hverandre, og i hans siste øyeblikk tilbyr maskinnetverket han å bli en del av det, ettersom tårnet har fått en ny funksjon: å skyte opp en ark med maskinenes minner, i håp om å finne en ny verden.[26] Etter å ha spilt gjennom begge disse endingene, åpner en tredje mulighet seg ved at pod 042 og 153 velger å ikke følge ordrene de har fått om å slette alle sine data og minnene til androidene,[26] hvilket derretter tar spilleren gjennom rulletekstene i shoot 'em up-form, for å bevare minnene deres. Til tross for muligheten for at 2B, 9S og A2 ville gjøre samme feil de har gjort før igjen, har podene tiltro til at de vil finne seg en bedre fremtid. Spilleren får derretter mulighet til å ofre savefilene[klargjør] sine for å hjelpe andre spillere gjennom shoot 'em up-rulletekstene.[44][45]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Yoko Taro sto bak mye av handlingen og utviklingen av spillet, som bygger videre på Drakengard-serien han tidligere var med på å skape.

Så snart Nier kom ut, ønsket både regissøren Yoko Taro og produsenten Yosuke Saito å begynne på en oppfølger, men assisterende produsent Yuki Yokoyama var opprinnelig uvillig til å gjøre dette, siden det ikke solgte spesielt bra.[46] Men etter at spillets gode kritikker kom ut var bade Square Enix og staben som jobbet på det forrige spillet villig til å fortsette Nier-serien, men ville også skape et bedre og en mer actionorientert spillopplevelse. På grunn av dette tok de kontakt med PlatinumGames, som hadde et godt rykte for å skape høykvalitetsspill, blant annet Bayonetta og Metal Gear Rising: Revengeance.[47][48][49] Taro var villig til å la PlatinumGames utvikle spillet, forutsatt at han var regissør og til stede for å hjelpe til og veilede i løpet av produksjonen. På grunn av dette var det nødvendig for Taro å flytte fra Tokyo til Osaka, hvor PlatinumGames hovedkontor var.[46] I begynnelsen var han usikker på hvor godt samarbeidet kom til å fungere, men staben hos PlatinumGames hadde hatt lyst til å jobbe på et Nier-spill helt siden det først kom ut, så deres entusiasme og ønske om å fortsette serien i samme ånd betrygget han.[50] PlatinumGames tok for seg mesteparten av spillutviklingen, mens Square Enix hadde tilsyn over dem og utførte noe lydarbeid.[1]

Planen var opprinnelig å utvikle spillet til mobiler og PlayStation Vita, og at det skulle ligne gårdsspillet Farmville, men det ble tidlig besluttet å utvikle spillet til PlayStation 4 istedenfor.[48][51][52] Produksjonen begynte i 2014, inkludert seks måneder preproduksjon sammen med Yosuke Saito og Eijiro Nishimura som medprodusenter. Mange av de som var med og utviklet Nier var også med i utviklingen av Nier: Automata.[48][49][52] Tidlig i utviklingen var forholdet mellom Yoko og PlatinumGames vanskelig; det at Yoko arbeidet frilans gjorde planlegging vanskelig. Etter hvert ble det heller lagt opp til at Yoko kunne komme innom etter egen mulighet, hvilket løste dette problemet.[53] I løpet av produskjonen tok de til seg kritikk rettet mot Nier, blant annet rundt figurdesign, spillflyt og grafikk. Samtidig fortsatte de og fremme punktene Nier ble rost for, som handlingen og musikken.[54] Mesteparten av utviklingen ble utført av PlatinumGames i Osaka og Tokyo, med noe støtte fra Square Enix og diverse andre.[55]

Handlingstema[rediger | rediger kilde]

Handlingen i Nier: Automata refererer til flere kjente filosofer ut gjennom spillet, med noen maskiner oppkaldt etter blant annet Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre.[56]

Yoko var hovedforfatter til spillets kjernehandling.[54] Han endte opp med å arbeide på spillmanuset mye mer enn det han gjorde for de tidligere spillene i serien, og leverte det fire-fem måneder senere enn planlagt. Etter at han gjorde det, ble handlingen slik den var beskrevet i det utkastet stort sett fulgt, med bare mindre justeringer.[57] Yoko ble assisert av Hana Kikuchi og Yoshiho Akabane. Kikuchi hadde tidligere vært med på å skrive Nier og Drakengard 3, mens Yoshiho Akabane var ny til serien.[58] Da Yoko skrev handlingen nølte han med å ta med Devola og Popola, siden de hadde en såpass stor rolle i Nier, men valgte til slutt å ta dem med.[59] Yoko beskrev Niers emosjonelle innhold som «vått», med Nier: Automata siktet han på å skape et mer «tørt» narritiv som tok for seg verdenens iboende urettferdighet og fordommer de må konfrontere.[60] Han ville også balansere hvordan han viste frem protagonistene og antagonistene i spillet, ettersom han mente at han hadde gått for langt i det han prøvde å menneskeliggjøre antagonistene i Nier, og heller gi spilleren mer rom til å tolke handlingen etter eget valg.[53][61] I følge Saito ble mye tid brukt på å forme handlingen, figurene og forholdene mellom figurene slik at de skulle være i tråd med stilen til Nier.[62] Akkuratt som i Nier, ble det skapt flere endinger, men kravene for å oppfylle dem var ikke like strenge lenger.[62] Yoko hadde et ønske om å implemenetere en lykkelig slutt til spillet, hvilket de fleste andre som gikk gjennom handlingen mens den ble skrevet var skeptiske til.[47]

For Yoko er den femte og siste endingen en lykkelig slutt. Ifølge han selv kom han ikke på den endingen på en god stund, ettersom han hadde fokus på andre deler av handlingen. Han følte at den endingen kom naturlig ut ifra figurenes utvikling, fremfor at det var han som designet den for dem. I den siste endingen skyter spilleren seg gjennom rulletekstene, og dette skal være symbolsk for spilleren og figurene som bryter seg ut av et kjent system i håpet om å finne en bedre fremtid. Yoko mente at at dette representerte spillets fokus på fremtiden og systematikk godt.[45] Muligheten for spillere til å hjelpe hverandre i denne spillsekvensen ble inspirert av en Coca-Cola-kampanje i India og Pakistan, to land med et konfliktfylt forhold med hverandre, hvor Coca-Cola koblet to drikkeautomater i hvert sitt land med hverandre via videochat. Yoko var imponert over dette, og planla opprinnelig å vise spillere oppmuntrende meldinger sendt fra land i konflikt med sitt eget i slutten av spillet, men valgte heller å vise meldinger fra tilfeldige land istedenfor.[45][63] Dette ble implementert sammen med muligheten til å slette savefilene[klargjør] sine, slik det også var mulig i Nier, cirka halvveis gjennom utviklingen. At en da ofrer savefilene sine hjelper da andre tilfeldige spillere med å komme seg gjennom den delen av spillet.[45]

Et av de sentrale temaene i spillet er beskrevet som «agaku» (足掻く), et japansk ord beskrevet som «å slite», da gjerne i å komme seg ut eller gjøre det beste ut av av en situasjon.[64][65][66] Et annet sentralt tema påpekt av Saito var kjærlighet, noe han mente var uvanlig, siden alle de sentrale figurene er roboter, som til vanlig ikke har følelser.[62] Yoko brukte også det at maskinene og androidene ser opp til den utdødde menneskeheten som et virkemiddel for å vise hvordan ens egen selvfølelse har røtter i noe annet enn en selv. Måten menneskeheten fortsetter å påvirke maskinene og androidene til å krige med hverandre reflekterer Yokos meninger rundt hvordan folk fortetter å slåss med hver andre og lage skiller mellom hverandre til tross for annen fremgang.[67] En annen ting som blir tatt opp igjen fra Yokos tidligere verk er spørsmål rundt hvorfor folk dreper, og hvordan det å drepe påvirker andre, noe som kommer av at han tidligere observerte at noen folk endte opp med å nyte det å drepe fiender i spill, hvilket for han tydet på at det var noe galt med dem.[68] Handlingens mørke tone forklarte Yoko at reflekterer det at virkeligheten også er mørk.[1] Handlingen refererer også til flere kjente filosofer, med flere maskiner oppkalt etter dem, blant annet landsbylederen Pascal (Blaise Pascal), bossen Simone (Simone de Beauvoir) og landsbyfilosofen Jean-Paul (Jean-Paul Sartre).[56][69] Yoko brukte også bøker om filosofi og psykologi skrevet av Will Buckingham og Nigel Benson som referanseverk da han skrev handlingen.[56]

Spilldesign[rediger | rediger kilde]

Ettersom Nier: Automata var et action-rollespill fremfor et rent rollespill, som hovedspilldesigneren Takahisa Taura var mer vandt med, kom utviklingen av dette spillet med noen nye utfordringer for han.[50][55] Taura hadde ansvar for kampen i spillet, mens Isao Negishi utviklet rollespilldelen.[70] Ifølge Negishi og programmereren Ryo Onishi var det en stor utfordring å utvikle et spill i samme ånd som Nier, som gjorde at de måtte bytte spillstil sammenlignet med de spillene de hadde utviklet tidligere.[70] I løpet av designet av rollespilldelen av spillet, tok PlatinumGames inspirasjon fra The Witcher 3: Wild Hunt, blant annet i hvordan de designet sideoppdragene, men de følte likevel at de aldri kunne leve opp til det spillet.[51] De delene av spillene som byttet over til et side-scrollingperspektiv var inspirert av Castlevania-serien, som Taura var en fan av. Det var planlagt at i den siste bosskampen, hvor spilleren kan velge mellom 9S og A2, var det planlagt at hver figur skulle miste viktige kampevner; A2 skulle miste våpnene og sine og andre hjelpemidler, mens 9S skulle miste all XP[klargjør], men dette ble droppet til slutt.[53]

For kampsystemet tok utviklerne Nier som grunnlagt og la til deler fra andre spill PlatinumGames hadde utviklet. Tauras hovedmål var å forbedre kampsystemet sammenlignet med det forrige spillet og samtidig veve det sammen med handlingen.[50][55] I tillegg ville de ta i bruk spillfunksjonalitet som gjorde det mulig for både nye og erfarne spillere å nyte spillet.[71] Det var også første gang de hadde utviklet et spill med en åpen verden. De tidligere spillene de hadde utviklet tok i bruk en handlingsdreven lineær struktur, mens Nier: Automata tar i bruk store åpne områder som en kan sømløst reise gjennom. Ifølge Negishi medførte spillets åpne natur at det måtte ha færre fiender, noe som også kom til fordel for Yokos visjon for spillet; med færre fiender fikk spilleren flere muligheter til å nyte spillverdenens skjønnhet. Noen ting som måtte være med var skytesekvenser, noe utviklerne sammenlignet med bullet hell-spill, og kamp som byttet kameraperspektiv.[70][71] «Words»-oppdraderingene i Nier ble oppdatert og implementert i spillet med navnet «plug-in chips» og gitt bakgrunn i spillets androidefigurer. Det ble vurdert å legge til en co-op-modus[klargjør] og 1v1-modus,[klargjør] men dette ble aldri noe av etter konseptstadiet.[53] Spillet tar i bruk spilltrekk fra hack and slash, shoot ’em up og rollespill. Kameravinklingen kan også bytte fra tredjepersonsperspektiv til 2D.[72]

Akihiko Yoshida fikk ansvaret for figurdesign i spillet.[52] Det var opprinnelig planlagt at D.K, en koreansk designer som tidligere hadde dette ansvaret i Nier, skulle få denne jobben, med D.K hadde brukket albuen sin og kunne derfor ikke tegne, og foreslo derfor Yoshida.[1] De trodde først at Yoshida ville takke nei ettersom han var opptatt med andre prosjekter, men han ble med ettersom flere av de som jobbet sammen med han i selskapet hans CyDesignation var fans av Nier. Han ble med på prosjektet senere enn vanlig, så Taro ga han noen generelle retningslinjer om å designe figurene til å ha et elegangt, stilig design med svart som hovedfarge.[47][52] I motsetning til Nier, som kom ut i to ulike utgaver, med en annen hovedperson den ene versjonen som skulle bedre passe vesten, ble det valgt å ha samme hovedperson i alle versjonene, og heller fokusere på å skape et høykvalitets japansk rollespill, fremfor å justere ting for en vestlig utgivelse.[50] Dette ønsket om å ha et uniformt og internasjonalt utseende var enda en grunn til at Yoshida ble med.[70] Noen andre figurer, som kommandøren, Adam og Eve ble designet av Yuya Nagai.[73] Toshiyuki Itahana håndterte nydesignet av Devola og Popola.[74] Konseptillustrasjonene brukt til å designe fiendene ble tegnet av Hisayoshi Kijima, mens tilsvarende til spillmiljøet ble designet av Kazuma Koda, Yasuyuki Kaji og Shohei Kameoka, i tett samarbeid med Yoko. Målet var å skape en spillverden med steder som lignet steder man fint kunne besøke i virkeligheten. En av utfordringene de traff på i figurdesignet var å få dem til å se ut som om de var levende, til tross for deres mekaniske natur.[71][75]

Musikk og lyddesign[rediger | rediger kilde]

Keiichi Okabe var hovedkomponist til musikken i spillet, etter å ha tidligere komponert for både Nier og Drakengard 3, sammen med studiobandet sitt fra selskapet hans Monaca med Keigo Hoashi, Kuniyuki Takahashi og Kakeru Ishihama.[54][76][77] Musikken var inspirert av klassisk musikk, samtidig som det spilte tilbake på Nier og det spillets melankoli. I motsetning til det spillet derimot, har musikken i Nier: Automata ofte mer brutale og mekaniske lyder for å reflektere den nye spillverdenen, hvor Niers spillverden heller lente seg mot å være grønn og naturrik, sammenlignet med Nier: Automatas ofte mekaniske verden. Det ble også tatt mer inspirasjon fra science fiction og cyberpunk til dette lydsporet.[78] Den åpne verdenen gjorde også at Okabe valgte å lage flere lydspor som kunne sømløst flyte inn og ut av hverandre avhengig av situasjon og hvor man befinner seg, fremfor å bare ha et enkelt lydspor som stadig spilte. Musikken viderearbeidet gjennom Pro Tools.[76] Emi Evans sto for mye av syngingen, etter å ha gjort det samme i Nier. Shotaro Seo bidro også med mannlig stemme.[76][79] Kjenningsmelodien ble spilt inn i to versjoner, en med Evans og en med J'Nique Nicole. Nicole og Nami Nakagawa, sammen med Evans, sang i trestemmig kor til en del av spillmusikken, blant annet et lydspor som brukes til en bosskamp.[76] I tillegg ble noen sanger fra Nier gjeninnspilt til bruk i Nier: Automata.[80]

Lyddesignet ble håndtert av Masato Shindo, som fikk en ny utfordring PlatinumGames ikke hadde støtt på før; i tidligere spill de hadde utviklet var ekkoene justert per område eller rom, noe som fungerte fint i de spillene, men som ville kreve alt for mye arbeid å implementere i et spill med en åpen verden. Istedenfor ble lydlandskapet designet for å håndtere ekko i sanntid ut ifra omgivelsene.[75] Lydimplementeringen ble håndtert av Masami Ueda, som endte opp med mer jobb enn han hadde opplevd i tidligere prosjekter. Likevel lot det seg gjøre uten store problemer takket være at han allerde var kjent med og hadde et godt forhold til.[71]

Det offisielle lydsporet til spillet ble sluppet ut 29. mars 2017.[81] Et ekstraalbum med undertittelen Hacking Tracks, med 16 spor fra hackeminispillene fra spillet, ble sendt ut med tidlig kjøpte eksemplarer.[82]

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Etter utgivelsen av Drakengard 3 i january 2014 uttrykket Yoko en interesse i å lage en ny spin-off-serie i Drakenguard-universet, men nevnte ikke da om det var planlagt at det skulle følge opp Nier.[83] I desember bekreftet han at arbeid på et nytt spill hadde begynt, men utdypte ikke mer.[84] Nier: Automata ble annonsert for første gang under Square Enix' pressekonferanse under E3 2015, da under arbeidstittelen «Nier New Project».[48] Det ekte navnet som spillet faktisk ble utviklet under ble holdt hemmelig siden det kunne ha avslørt noe av handlingen i spillet,[47] men så langt hadde de ikke fullstendig fastslått spillnavnet. Yoko ville kalle det for «Nier: Android», men Square Enix avslo det alternativet på grunn av potensiell konflikt med Android-operativsystemet, som er beskyttet som varemerke av Google.[76]

Da det ble annonsert var spillet bare rundt 10% fullført.[85] Under Paris Games Week i 2015 ble spillets offisielle tittel og planlagte utgivelsesår annonsert, i tillegg til at en spilltrailer ble vist frem.[86] Datoen annonsert var november 2016, men ettersom Square Enix var beskymret for at den datoen kom til å gjøre at spillet ville komme i konkurranse med andre fremtredene spill, ble spillet forsinket.[87] Denne forsinkelsen ga også utviklerne tid til å finjustere spillbalansen og fikse noen småproblemer, hvilket Yoko satte pris på.[88]

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Lokaliseringen til engelsk ble foretatt av 8-4, som tidligere hadde lokalisert Nier.[89] Ifølge Yoko tok 8-4 på seg å endre noe av manuset, ettersom noen ideer i den japanske originalen ikke lot seg lett forstå hvis det skulle bli oversatt direkte. Målet var å skrive et manus som kunne la seg forstå av spillere verden over.[90] Ettersom 8-4 hadde arbeidet sammen med Yoko tidligere med Nier og Drakengard 3, var de allerede kjent med skrivestilen hans og syntes det var lett å stille spørsmål til Yoko for å klargjøre det han hadde skrevet i løpet av oversettelsen.[91] 8-4 største problem var å skrive androidefigurene, ettersom selvom de i prinsippet skulle være følelsesløse, så hadde hver av de sin egen karakteristikk, og mye av forholdet mellom 2B og 9S dreide seg rundt følelser. 9S var allerede skrevet til å virke mer følelsesladet, men 2B måtte skrives om for å helle virke «kjedelig» fremfor helt følelsesløs.[89]

Det ble skrevet en rekke notater om hvordan hver figur skulle skrives. For eksempel skulle 9S gjerne fritt breie ut om det han snakket om, mens 2B skulle være kortfattet. I tillegg var valg av stemmeskuespiller et moment som ble tatt opp for flere figurer; blant annet har enkelte av de kvinnelige figurene ganske lyse stemmer, hvilket har noen kulturelle konnotasjoner for et japansk publikum, men det samme er ikke tilfellet for et mer vestlig publikum, hvilket gjorde at det ble valgt å bruke en mer moden stemme i slike tilfeller. En annen ting de måtte ta for seg var å lese seg opp på spillets filosofiske temaer for å ikke si noe feil.[89] Ett problem de traff på var navnet til figuren Jean-Paul, som i den japanske versjonen heter Sartre. Arvetageren til Sartre viste seg å være meget streng ovenfor opphavsrett, og ville ikke ha filosofens etternavn i bruk i spillets kontekst utenfor Japan. På grunn av dette ba Square Enix om å endre navnet til figuren, hvilket Yoko gjorde nølende.[56] Den engelske dubben ble foretatt av Cup of Tea Productions,[92] som tidligere også hadde jobbet med Nier og Drakengard 3.[93]

Utgaver og ekstrainnhold[rediger | rediger kilde]

Førsteutgaven av spillet kom ut i Japan 23. februar 2017. Det kom også ut en samlerutgave kalt «Black Box Edition» som kun ble solgt gjennom Square Enix, hvor det også fulgte med en 2B-figur, en CD med lydsporet fra spillet, en kunstnerbok, en nedlastingskode til bonus-DLC, i tillegg til en novelle,[94] som gjenforteller handlingen i Nier fra perspektivet til Devola og Popola. Novellen ble skrevet av Jun Eishima, som tidligere hadde bidratt til Drakengard-serien.[95] I Nord-Amerika kom PlayStation 4-versjonen ut 7. mars,[4] mens i Europa kom det ut 10. mars.[4] I tillegg til standardutgaven av spillet kom det også ut en «Day One»-utgave, i tillegg til en samlerutgave tilsvarende den som kom ut i Japan.[96] I forbindelse med utgivelsen samarbeidet Square Enix med det japanske rockebandet Amazarashi for å lage en ny singel kalt «Deserving of Life» inspirert av spillverdenen. Sangeren i bandet Hiromu Akita var en fan av Nier, hvilket gjorde samarbeidet mulig. Yoko holdt tilsyn over usikkvideoen til singelen.[97]

Windows-versjonen ble sluppet ut digitalt gjennom plattformer som Steam.[98] Både Square Enix og PlatinumGames var beskymret for at spillet kom til å bli et populært mål for piratkopiering, hvilket forsinket lanseringen av Windows-versjonen. Det ble vurdert å ta i bruk Denuvo får å forhindre eventuell piratkopiering,[99] noe som ble gjort. I 2021 ble Denuvo fjernet igjen med en oppdatering.[100][101] Windows-versjonen kom ut 17. mars 2017.[5] En uoffisiell fan-patch kom ut i løpet av påfølgende uke som fikset noen problemer Square Enix ikke hadde tatt for seg, blant annet at spillet ikke alltid satte riktig spilloppløsning, i tillegg til noen ytelsesproblemer som opptrådte selv på PC-er med maskinvare som var godt ovenfor minimumskravet.[102][103] Til å begynne med var spillet låst til spesifikke regioner, hvilket gjorde at det ikke var mulig å kjøpe det i Sørøst-Asia.[104] Spillet ble også review bombet på Steam som følge av at spillet ikke ble lansert med kinesisk oversettelse.[105]

I november 2016 fortalte Saito at det ble vurdtert å portere spillet til Xbox One, og at spillet kom til å ta i bruk PlayStation 4 Pros bedre maskinvare.[106] Senere fortalte han at en Xbox One-versjon ikke var under utvikling ettersom konsollen ikke hadde solgt spesielt bra i Japan, og at det heller ble valgt å rette fokuset mot PlayStation 4-versjonen.[107] En Xbox One-versjon ble til slutt sluppet ut med undertittelen «Become as Gods Edition» 26. juni 2018.[108] Denne versjonen kom også ut til Windows gjennom Microsoft Store og ble en del av Xbox Game Pass 18. mars 2021.[109] «Become as Gods Edition»-utgaven var forbedret sammenlignet med den eldre Windows-versjonen som kom ut på Steam, og inkluderte blant annet støtte for HDR og AMDs FidelityFX.[2][110] Steam-versjonen fikk disse forbedringene i en patch som kom ut 15. juli 2021.[111]

En Nintendo Switch-versjon kom ut 6. oktober 2022, med undertittelen «End of YorHa Edition».[6] Denne utgaven ble utviklet av Virtuos. Gitt Nintendo Switch' mindre kraftige maskinvare sammenlignet med de andre konsollene spillet kom ut til, er spillet begrenset til en bildefrekvens på 30, noe som i seg selv var en utfordring å oppnå, i tillegg til at en god del ble oppmerksomhet rettet mot denne spillversjonens lydgjenproduksjon sammenlignet med de andre plattformene i løpet av utviklingen.[3]

En pakke med nedlastbart innhold, «3C3C1D119440927», kom ut til spillet 2. mai 2017, og med det følger en rekke kostymer til spillfigurene basert på figurer fra Nier, i tillegg til en rekke muligheter til å endre hårfrisyre og -farge, nye spillarenaer,[112] i tillegg til nye bosskamper mot Yōsuke Matsuda, daværende president i Square Enix, og Kenichi Sato, daværende president i PlatinumGames.[113] Denne DLC-pakken fulgte med de senere Xbox One- og Nintendo Switch-versjonene,[108][5] i tillegg til i «Game of the YoRHa Edition»-utgaven som kom ut til PlayStation 4 og Windows 26. februar 2019.[114] Til Nintendo Switch-utgaven kom det ut en ny DLC-pakke, «6C2P4A118680823». Med denne pakken følger det med kostymer fra figurer fra Nier Reincarnation.[6][115]

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Samling av flere omtaler
Samler Poengsum
Metacritic 88/100 (PS4)[116]
84/100 (PC)[117]
90/100 (XONE)[118]
89/100 (NS)[119]
Omtaler
Publikasjon Poengsum
Destructoid 9/10[12]
Electronic Gaming Monthly 8,5/10[14]
Famitsu 39/40[120]
Game Informer 7,75/10[121]
Gamer.no 9/10[122]
Gamereactor 8/10[72]
GameSpot 9/10[123]
GamesRadar+ 4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner[124]
IGN 8,9/10[11]
PC Gamer US 79/100[125]
Polygon 8/10[126]

PS4- og PC-versjonene fikk generelt gode kritikker ifølge Metacritic; PS4-versjonen fikk en score på 88 av 100, mens PC-versjonen fikk 84 av 100, med grunnlag i 101 PS4-anmeldelser og 12 PC-anmeldelser.[116][117] Den senere Xbox One-versjonen fikk enda bedre anmeldelser, med en samlet score på 90 av 100 ut ifra 30 anmeldelser.[118] Nintendo Switch-utgaven fikk en score på 89/100 ut ifra 26 anmeldelser.[119]

Famitsu ga spillet en nesten perfect score og roste det meste spillet hadde å by på, men en kritiker fant figurtilpasning noe tungvint.[127] Miguel Concepcion fra GameSpot roste all i spillet utenom sideoppdragene, og mente at spillet var så nærme en åndelig oppfølger til Metal Gear Rising: Revengeance en kunne komme.[123] Jeffrey Matulef fra Eurogamer skrev at spillet var det mest fengslende han hadde spilt på lenge, til tross for noen problemer.[128] Mollie Patterson fra Electronic Gaming Monthly roste spillet og kalte det for en meget hyggelig opplevelse, både som spiller og som kritiker.[14] Chris Carter fra Destructoid roste spillet som en god blanding av action og rollespill.[12]

Joe Juba fra Game Informer mente at forvirrende og obskure spillmekanikker sto i veien for mange av spillets bedre deler, som narritivet og spillingen.[121] Sam Prell fra GamesRadar+ mente at spillet hadde typisk god PlatinumGames-kamp satt til en underlig og forlokkende verden, ulik noen annen.[124] Meghan Sullivan fra IGN beskrev spillet som en sinnsyk, vakker og høyst underholdende reise full av sprø ideer og flott spilling.[11] Andy Kelly fra PC Gamer stilte seg positiv til spillet, men mente at PC-versjonen var noe mangelfull grunnet noen grafikkproblemer og andre tekniske problemer.[125] Janine Hawkins fra Polygon roste spillet og hvordan det ikke var redd for å få spilleren til å føle seg liten, både fysisk og innholdsmessig.[126]

Gøran Solbakken fra Gamer.no beskrev spillet som «PlatinumGames på sitt beste», med god variasjon i fortellerteknikk og et veldig velskrevet manuskript.[122] Kim Orremark fra Gamereactor skrev at spillverdenen var «stor, variert og krydret med dynamiske endringer, hemmeligheter og sideoppdrag», og mente at samspillet mellom figurene, da spesielt mellom 2B og 9S, var imponerende, og at de andre figurene som dukker opp ofte er velskrevne og interessante.[72]

Ros var stort sett rettet mot handlingen og temaene som ble tatt opp,[121][123][125][127][128] men blant annet IGNs anmeldelse fant tempoet og presentasjonen til å være manglende.[11][14][124] Både Sillivan og Matulef mente at det var vanskelig å kjenne seg igjen i androidene.[11][128] Flere anmeldere mente spillingen i sin helhet var god, men merket en manglende dybde sammenlignet med tidligere PlatinumGames-spill.[11][12][123][124][125][126] Det visuelle fikk også ros,[11][123][127][128] til tross for blant annet PC Gamer nevner at områdene i spillet kan noen ganger virke unaturlig sydd sammen,[125] og Game Informer som mente at spillverdenen stort sett var ubemerkelsesverdig, med noen få høydepunkter.[121] Klager var også rettet mot tekniske problemer, som pop-in,[klargjør] bildefrekvensfall, og spillet kunne ta lang tid å laste.[11][72][122][127][128] Musikken derimot ble godt mottatt av samtlige kritikere.[11][12][72][121][122][123][124][126][127]

Salg[rediger | rediger kilde]

Spillet solgte 198 542 eksemplarer i løpet av den første uken etter det kom ut i Japan, hvilket gjorde spillet til bestselger den uken,[129] og var betydelig mer enn det Nier solgte i 2010.[130] I april 2017 skulle spillet ha solgt over 500 000 eksemplarer i Japan og Asia.[131] Ifølge The NPD Groups rapport var spillet det niende bestselgende spillet i mars 2017, og det sjette bestselgende PlayStation 4-spillet.[132] I Storbritannia var det det sjette bestselgende spillet sluppet ut så langt da det kom ut.[133] I mai 2017 hadde spillet solgt en og en halv million eksemplarer. Mesteparten av salgene kom utenfra Japan, hvilket kom som en overraskelse sammenlignet med hvordan Nier solgte.[134] I mai 2019 hadde spillet solgt fire millioner eksemplarer,[135] og enda 500 000 hadde blitt solgt innen mars 2020, hjulpet av «Game of the YoRHa»-utgaven av spillet som hadde kommet ut.[136]

Spillet solgte betydelig bedre enn Square Enix forventet, hvilket fikk dem til å vurdere å videreutvikle Nier som serie.[137] Det at Nier: Automata solgte såpass bra, sammen med at spillet ble godt mottatt av kritikere, skapte fornyet interesse for PlatinumGames-spill at ettersom de siste par spillene de hadde utviklet heller hadde skuffet; Hideki Kamiya, en av selskapets grunnleggere, har sagt at spillet var med på å redde selskapet.[138][139] Spillet fortsatte å selge utover 2020-årene; I desember 2020 hadde spillet solgt over fem millioner eksemplarer.[140] I februar 2021 gikk det over til fem og en halv million.[141] I juli 2021 hadde spillet solgt seks millioner eksemplarer,[142] og dette vokste videre til seks og en halv million eksemplarer i juni 2022.[143]

Priser[rediger | rediger kilde]

I 2017, under The Game Awards 2017 vant Nier: Automata prisen for «Best Score/Music» og ble nominert til «Best Narrative» og «Best Role Playing Game».[144] Under Japan Game Awards vant spillet en «Award for Excellence»-pris.[145] Under Golden Joystick Awards ble spillet nominert til «Best Storytelling» og «PlayStation Game of the Year».[146] Under NAVGTR Awards vant spillet prisene for «Camera Direction in a Game Engine» og «Original Dramatic Score, Franchise»,[147] og var i tillegg nominert til «Game of the Year», «Game Design, Franchise», «Character Design» og «Writing in a Drama».[148]

I 2018 vant spillet «Role Playing Game of the Year» under D.I.C.E. Awards,[149] og under SXSW Gaming Awards fikk det prisene for «Excellence in Technical Achievement» og «Excellence in Musical Score».[150] Under Game Developers Choice Awards var spillet nominert til «Game of the Year», «Best Audio», «Best Design»,[151] og det endre opp med å vinne «Audience Award»-prisen.[152] Under British Academy Games Awards var det nominert til prisene for «Game Design» og «Game Innovation».[153] Spillet ble igjen nominert til Golden Joystick Awards i 2018, da til «Best Xbox Game», men vant ikke.[154]

I andre medier[rediger | rediger kilde]

Før Nier: Automata kom ut, la Yoko opp til et musikkteaterstykke kalt YoRHa, som ble satt opp i 2014.[155] Det er satt til samme univers som Nier: Automata og tar for seg bakgrunnen til figurene A2 og Anemone.[156] Dette teaterstykket ble til i løpet av spillets seks måneder lange preproduksjon.[157] Selv om det kom ut før spillet selv, har Asakusa Kaoru, som skrev mesteparten av manuset til teaterstykket, sagt at det ikke ville ha blitt til uten Yokos visjon om Nier: Automatas verden. Yoko la frem kjernehandlingen i teaterstykket, mens Kaoru tok for seg hovedandelen av manusskrivingen. Til senere oppsetninger skrev Yoko manuset om for å forenkle handlingen noe.[158] Han beskrev teaterstykket som en spin-off fra resten av spilluniverset.[61] Siden har teaterstykket blitt satt opp flere ganger, stadig med mindre endringer, i tillegg til ett til med annen handling.[159][160][161]

Flere bøker ble gitt ut med grunnlag i Nier: Automata, skrevet av Eishima, med støtte fra Yoko.[162] Nier: Automata: Long Story Short tar for seg spillets hovedhandling med noe ekstra dialog og handling mellom spillets hovedfigurer.[163] Nier: Automata: Short Story Long er en novellesamling med en rekke fortellinger satt til Nier-universet, i tillegg til noen fortellingen forbundet med figurene i Nier: Automata.[164] Nier: Automata: YoRHa Boys er basert på et av teaterstykkene som ble basert på spillet, og følger en eksperimentgruppe med YoRHa-enheter.[165]

En mangaserie basert på teaterstykket kalt YoRHa: Pearl Harbor Descent Record - A Nier: Automata begynte å bli gitt ut gjennom Square Enix' Manga UP!-tjeneste i desember 2020.[166] Den skal gis ut i engelsk oversettelse i desember 2022.[167]

Under livestreamfeiringen av Nier: Automatas femårsjubileum, annonserte Aniplex en animeserie basert på Nier: Automata.[168] Serien ble senere avslørt å hete Nier: Automata Ver1.1a og skal ha premiere i januar 2023.[169]

I andre spill[rediger | rediger kilde]

19. desember 2018 ble 2B med i Soulcalibur VI som andre gjestefigur, etter Geralt of Rivia fra The Witcher,[170] gjennom nedlastbart innhold. Når en spiller henne som spiller nummer to, bytter hun farge til å bli hvitkledd, og bytter navn til 2P.[171] Til Final Fantasy XIV: Shadowbringers kom det ut en oppdatering med et raid[klargjør] basert på Nier: Automata, kalt «Yorha: The Dark Apocalypse». Her var også figurene fra spillet med. Raidet kom ut gradvis etter hvert som spillet fikk oppdateringer, i tre episoder kalt «The Copied Factory», «The Puppets' Bunker» og «The Tower at Paradigm’s Breach», henholdsvis i 2019, 2020 og 2021.[172]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Noe støtte og tilsyn ytet av Square Enix i løpet av produksjonen.[1] Versjonen gitt ut gjennom Microsoft Store til Windows ble portet av QLOC.[2] Nintendo Switch-utgaven ble portert av Virtuos.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «「NieR:Automata」はこうして作られた。ディレクターのヨコオタロウ氏とプロデューサーの齊藤陽介氏が,シンガポールのゲームイベントで述べたこと». 4Gamer.net (japansk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  2. ^ a b «Nier: Automata is better on Xbox Game Pass PC than on Steam». Eurogamer (engelsk). 20. mars 2021. Arkivert fra originalen 1. juni 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  3. ^ a b «Nier’s Yoko Taro on drinking less, horny 2B art, and big fat sausages». Pocket Tactics (engelsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2022. Besøkt 10. oktober 2022. 
  4. ^ a b c d e «NieR: Automata 5th Anniversary Live Stream set for February 23». Gematsu (engelsk). 9. februar 2022. Arkivert fra originalen 31. mars 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  5. ^ a b c d «NieR: Automata The End of YoRHa Edition coming to Switch on October 6». Gematsu (engelsk). 28. juni 2022. Arkivert fra originalen 11. juli 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  6. ^ a b c Bequet, Jérôme (6. oktober 2022). «Jeux vidéo. Notre test de Nier Automata : l’édition The End of YoRHa déboule sur Nintendo Switch». Ouest-France (fransk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2022. Besøkt 6. oktober 2022. 
  7. ^ a b c d e «Watch 25+ Minutes of Nier: Automata on PlayStation Underground». PlayStation.Blog (engelsk). 13. februar 2017. Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  8. ^ a b c «NieR: Automata is a lot more involved than I initially thought». Destructoid (engelsk). 13. februar 2017. Arkivert fra originalen 15. mai 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  9. ^ a b c «Everything You Need To Know About Gameplay For NieR: Automata’s New Demo». Siliconera (engelsk). 22. desember 2016. Arkivert fra originalen 11. desember 2021. Besøkt 26. juli 2022. 
  10. ^ Wu, Chao Min. «NieR Automata Endings guide: How to get all 26, including the Best Ending | RPG Site». RPG Site (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  11. ^ a b c d e f g h i Sullivan, Meghan (6. mars 2017). «Nier: Automata Review». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 29. juni 2022. Besøkt 26. juli 2022. 
  12. ^ a b c d e f «Review: NieR: Automata». Destructoid (engelsk). Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 26. juli 2022. 
  13. ^ «NieR: Automata - How to Unlock and View Weapon Stories». Twinfinite (engelsk). 25. februar 2017. Arkivert fra originalen 27. februar 2021. Besøkt 8. august 2022. 
  14. ^ a b c d Patterson, Mollie L. (6. mars 2017). «Nier: Automata review». Electronic Gaming Monthly (engelsk). Arkivert fra originalen 27. februar 2021. Besøkt 8. august 2022. 
  15. ^ «NieR: Automata Details Its “Plug-in Chip” System For Customizing Character Abilities - Siliconera». Siliconera (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 9. august 2022. 
  16. ^ «NieR: Automata Has Online Features That Can Be Helpful For You And Other Players». Siliconera (engelsk). 20. februar 2017. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 9. august 2022. 
  17. ^ a b c d «Here’s What Happened Before Nier: Automata’s Story Began». PlayStation Blog (engelsk). 10. mars 2017. Arkivert fra originalen 21. april 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  18. ^ a b c d e D'Estefano, Diana (8. mars 2022). «How NieR: Automata’s 2B, 9S, and A2 All Have Different Personalities». Game Rant (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  19. ^ «Nier: Automata's Second Act Is the Game at Its Most Elegant and Affecting». Dim the House Lights (engelsk). 29. juni 2021. Arkivert fra originalen 18. oktober 2021. Besøkt 14. august 2022. 
  20. ^ Mckeown, Matthew (9. april 2022). «NieR Automata: How Was YoRHa Made?». TheGamer (engelsk). Arkivert fra originalen 2. juli 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  21. ^ «Nier Automata 2B – combos, pods, and personality». Pocket Tactics (engelsk). Arkivert fra originalen 29. juni 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  22. ^ a b Fontes, Renan (10. juni 2021). «Nier: Automata – The Difference Humanity Makes». Goomba Stomp Magazine (engelsk). Arkivert fra originalen 25. april 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  23. ^ Turcev 2019, s. 162
  24. ^ Deathmaster780 (11. september 2017). «A Nier: Automata Reflection». Medium (engelsk). Arkivert fra originalen 19. desember 2019. Besøkt 14. august 2022. 
  25. ^ Turcev 2019, s. 166
  26. ^ a b c d e f g h Poe, Arthur S. «Nier: Automata Anime - Release Date, What Is It About, Trailer, Plot, Cast & More» (engelsk). Arkivert fra originalen 16. april 2022. Besøkt 17. august 2022. 
  27. ^ «NieR: Automata - Devola and Popola's Story Explained». Twinfinite (engelsk). 9. mars 2017. Arkivert fra originalen 28. februar 2021. Besøkt 17. august 2022. 
  28. ^ a b «NieR: Automata - Emil's Character Story Explained». Twinfinite (engelsk). 8. mars 2017. Arkivert fra originalen 5. mars 2021. Besøkt 17. august 2022. 
  29. ^ a b Autio 2021, s. 31
  30. ^ a b «NieR Automata: Story & All Endings Explained». Twinfinite (engelsk). 7. mars 2017. Arkivert fra originalen 2. juli 2022. Besøkt 17. august 2022. 
  31. ^ Turcev 2019, s. 169
  32. ^ Turcev 2019, s. 173
  33. ^ Turcev 2019, s. 175
  34. ^ Turcev 2019, s. 176
  35. ^ a b Turcev 2019, s. 177
  36. ^ Turcev 2019, s. 180
  37. ^ Turcev 2019, s. 182
  38. ^ D'Estefano, Diana (6. mars 2022). «How NieR: Automata’s Pascal is an Unexpectedly Vital Character». Game Rant (engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2022. Besøkt 17. august 2022. 
  39. ^ Turcev 2019, s. 181
  40. ^ Turcev 2019, s. 185
  41. ^ Turcev 2019, s. 186
  42. ^ a b Turcev 2019, s. 229
  43. ^ Turcev 2019, s. 189
  44. ^ Turcev 2019, s. 241
  45. ^ a b c d «Yoko Taro Speaks On The Varied Endings & Meanings Of NieR: Automata». Siliconera (engelsk). 28. mars 2017. Arkivert fra originalen 1. juli 2022. Besøkt 17. august 2022. 
  46. ^ a b «豪華布陣で挑む『NieR New Project(仮題)』スタッフインタビュー詳細版». Famitsu (japansk). Arkivert fra originalen 3. juli 2015. Besøkt 18. august 2022. 
  47. ^ a b c d «NieR New Project producer and director talk happy coincidences, happy endings». Gematsu (engelsk). 18. juni 2015. Arkivert fra originalen 7. juli 2021. Besøkt 18. august 2022. 
  48. ^ a b c d McWhertor, Michael (16. juni 2015). «Square Enix is making a new Nier with Platinum Games». Polygon (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 18. august 2022. 
  49. ^ a b McWhertor, Michael (17. juni 2015). «Here's what we know about Square Enix's new Nier». Polygon (engelsk). Arkivert fra originalen 7. april 2022. Besøkt 19. august 2022. 
  50. ^ a b c d «New Nier Will Stay Weird, But This Time With Platinum's Combat». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 18. august 2022. 
  51. ^ a b «Nier: Automata was almost a Farmville-style mobile game». Eurogamer (engelsk). Arkivert fra originalen 24. august 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  52. ^ a b c d «『NieR』の新作は前作を遊んだファンほど混乱する!? ヨコオタロウ氏ら開発スタッフに直撃インタビュー». Dengeki Online (japansk). Arkivert fra originalen 18. juni 2015. Besøkt 19. august 2022. 
  53. ^ a b c d McCarthy, Caty (29. mars 2018). «"It Felt More Like Hell Than Success:" A Nier: Automata Postmortem». USgamer (engelsk). Arkivert fra originalen 29. juli 2022. Besøkt 19. august 2022. 
  54. ^ a b c «E3 2015: NieR New Project». Square Enix (engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2022. Besøkt 19. august 2022. 
  55. ^ a b c «PS4's Nier Sequel Being Developed Almost Entirely by Bayonetta Studio Platinum». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 19. august 2022. 
  56. ^ a b c d «SMASH! 2018 Interview: Yoko Taro: The game industry’s true auteur – Digitally Downloaded». Digitally Downloaded (engelsk). Arkivert fra originalen 22. august 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  57. ^ Leone, Matt (30. mars 2018). «Writing when drunk and turning in your script months late: A Nier: Automata interview». Polygon (engelsk). Arkivert fra originalen 17. april 2022. Besøkt 20. august 2022. 
  58. ^ Brakeman (20. mai 2022). «Franchise Festival #123: Drakengard / Nier». The Avocado (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mai 2022. Besøkt 20. august 2022. 
  59. ^ «『NieR:Automata』新キャラが公開! アクションが苦手な人向けのオートモード解説、そしてエミールが……【TGS 2016】». Famitsu (japansk). Arkivert fra originalen 11. juni 2022. Besøkt 20. august 2022. 
  60. ^ «Why PS4’s Nier: Automata is Platinum Games’ love letter to both RPG fans and action veterans». PlayStation Blog (engelsk). 13. februar 2017. Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 20. august 2022. 
  61. ^ a b «Talking To Yoko Taro, PlatinumGames' Takahisa Taura, And Composer Keiichi Okabe About Life, Death, And Opportunity». Game Informer (engelsk). Arkivert fra originalen 8. august 2022. Besøkt 20. august 2022. 
  62. ^ a b c «Nier: Automata: An Interview with Yosuke Saito and Junichi Ehara». CGMagazine (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mai 2022. Besøkt 20. august 2022. 
  63. ^ «How Nier: Automata took inspiration from a Coca-Cola campaign». VentureBeat (engelsk). 22. mars 2018. Arkivert fra originalen 22. august 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  64. ^ Behan, Daire (23. februar 2022). «Why NieR: Automata Is Still Groundbreaking 5 Years Later». Game Rant (engelsk). Arkivert fra originalen 16. mai 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  65. ^ Sullivan, Meghan (19. juni 2015). «12 Things We Learned About the New Nier». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  66. ^ Oloman, Jordan (21. april 2021). «‘NieR’ composer Keiichi Okabe: “I always conveyed the tragic fates that the protagonist and characters are burdened with”». NME (engelsk). Arkivert fra originalen 2. desember 2021. Besøkt 22. august 2022. 
  67. ^ «Does the Designer Behind ‘Nier: Automata’ Believe in God?». Vice (engelsk). Arkivert fra originalen 24. april 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  68. ^ «How 'NieR' was brought back from the dead». Engadget (engelsk). Arkivert fra originalen 18. mars 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  69. ^ «Celebrate Nier: Automata’s first birthday with 9 surprising facts about the PS4 action RPG classic». PlayStation Blog (engelsk). 13. mars 2018. Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  70. ^ a b c d «Nier: Automata - Machine Learning». Edge. 301 (engelsk). Future plc. januar 2017. s. 58–67. 
  71. ^ a b c d «Meet PlatinumGames’ NieR:Automata team! Part 2». PlatinumGames (engelsk). Arkivert fra originalen 24. august 2022. Besøkt 2. september 2022. 
  72. ^ a b c d e Orremark, Kim. «Nier: Automata - Anmeldelse». Gamereactor Norge (norsk). Arkivert fra originalen 8. november 2019. Besøkt 4. september 2022. 
  73. ^ «RPGFan News - Nier: Automata Character Designer Releases New Artwork». RPGFan (engelsk). Arkivert fra originalen 22. november 2016. Besøkt 5. september 2022. 
  74. ^ «Chocobo’s Mystery Dungeon Interview: Artist Talks Cute Final Fantasy Art, the Future, & Much More». Twinfinite (engelsk). 21. mars 2019. Arkivert fra originalen 6. mai 2021. Besøkt 5. september 2022. 
  75. ^ a b «NieR: Automata Team Shares Their Development Processes And Challenges - Siliconera». Siliconera (engelsk). Arkivert fra originalen 18. juli 2016. Besøkt 5. september 2022. 
  76. ^ a b c d e «スカートは脱着式!? 『NieR:Automata』の新情報が発表されたパリで齊藤PとヨコオDに 直撃!【PGW2015】». Famitsu (japansk). Arkivert fra originalen 11. august 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  77. ^ Kotowski, Don (28. januar 2017). «NieR: Automata soundtrack dated, composers revealed». VGMO -Video Game Music Online- (engelsk). Arkivert fra originalen 8. august 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  78. ^ Turcev 2019, s. 77
  79. ^ «Soundtrack Dream Team Returns for Nier Automata». PlayStation LifeStyle (engelsk). 18. juni 2016. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  80. ^ Ruben (27. august 2016). «NieR: Automata: Unser Interview mit Yosuke Saito • JPGAMES.DE». JPGames (tysk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  81. ^ «NieR: Automata Original Soundtrack | RPGFan». RPGFan (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juni 2022. Besøkt 9. september 2022. 
  82. ^ «「NieR:Automata」オリジナルサントラCDの初回特典が公開». 4Gamer.net (japansk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 9. september 2022. 
  83. ^ «Drakengard 3's Director Is Keen for Drakengard 4». Kotaku (engelsk). 6. januar 2014. Arkivert fra originalen 17. april 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  84. ^ «Drakengard Creator Taro Yoko Is Working On A New Game, But Shh, Don’t Tell». Siliconera (engelsk). 9. desember 2014. Arkivert fra originalen 27. desember 2021. Besøkt 6. september 2022. 
  85. ^ «NieR New Project will have returning characters». Gematsu (engelsk). 17. juni 2015. Arkivert fra originalen 8. november 2021. Besøkt 14. september 2022. 
  86. ^ «The Full Story Behind Nier: Automata on PS4». PlayStation Blog (engelsk). 29. oktober 2015. Arkivert fra originalen 23. april 2022. Besøkt 14. september 2022. 
  87. ^ «Why Square Enix delayed NieR: Automata». Destructoid (engelsk). 14. juni 2016. Arkivert fra originalen 7. mars 2022. Besøkt 14. september 2022. 
  88. ^ Khan, Imran. «Talking To Yoko Taro, PlatinumGames' Takahisa Taura, And Composer Keiichi Okabe About Life, Death, And Opportunity». Game Informer (engelsk). Arkivert fra originalen 20. august 2022. Besøkt 14. september 2022. 
  89. ^ a b c Prescott, Shaun (23. september 2017). «Localizing Nier: Automata, one of PC’s weirdest games». PC Gamer (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 14. september 2022. 
  90. ^ Jenkins, David (4. juli 2016). «Game preview: NieR: Automata is Bayonetta as an action RPG». Metro (engelsk). Arkivert fra originalen 9. august 2022. Besøkt 14. september 2022. 
  91. ^ «Meet the people bringing Japanese video games to life in English». The Guardian (engelsk). 11. juli 2018. Arkivert fra originalen 29. august 2022. Besøkt 14. september 2022. 
  92. ^ «Nier: Automata». Behind The Voice Actors (engelsk). Arkivert fra originalen 9. september 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  93. ^ «Cup of Tea Productions (Voice Production)». Behind The Voice Actors (engelsk). Arkivert fra originalen 20. august 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  94. ^ «NieR: Automata ‘Black Box Edition’ announced for Japan». Gematsu (engelsk). 17. september 2016. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 16. september 2022. 
  95. ^ «『NieR:Automata』新キャラが公開! アクションが苦手な人向けのオートモード解説、そしてエミールが……【TGS 2016】». Famitsu (japansk). Arkivert fra originalen 20. august 2022. Besøkt 16. september 2022. 
  96. ^ «NieR: Automata for PS4 launches March 7 in North America, March 10 in Europe». Gematsu (engelsk). 3. desember 2016. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 17. september 2022. 
  97. ^ «NieR: Automata And A Bunch Of Dolls Featured In amazarashi’s New Music Video». Siliconera (engelsk). 6. februar 2017. Arkivert fra originalen 11. august 2022. Besøkt 16. september 2022. 
  98. ^ «NieR: Automata coming to PC via Steam in early 2017». Gematsu (engelsk). 17. august 2016. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  99. ^ «Nier Automata's Souls-like Android system detailed, PC version almost certainly delayed». VG247 (engelsk). 21. februar 2017. Arkivert fra originalen 16. juli 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  100. ^ Murray, Sean (21. juni 2021). «Nier Automata Is Finally Getting A PC Update... To Remove Denuvo DRM». TheGamer (engelsk). Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  101. ^ Brown, Andy (21. juni 2021). «'Nier: Automata' update removes Denuvo Anti-Tamper software». New Musical Express (engelsk). Arkivert fra originalen 23. juli 2021. Besøkt 18. september 2022. 
  102. ^ «Modders fix Nier: Automata's resolution bug on PC, drastically improve frame-rate in unofficial patch». VG247 (engelsk). 23. mars 2017. Arkivert fra originalen 30. juli 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  103. ^ Tarason, Dominic (26. februar 2019). «Nier: Automata Game Of The YoRHa Edition out now, changes very little». Rock, Paper, Shotgun (engelsk). Arkivert fra originalen 28. juni 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  104. ^ «NieR: Automata could land in SEA countries in May with a $50 price tag». Windows Report (engelsk). 28. mars 2017. Arkivert fra originalen 18. oktober 2021. Besøkt 18. september 2022. 
  105. ^ Fenlon, Wes (28. juni 2017). «Steam review bombing is working, and Chinese players are a powerful new voice». PC Gamer (engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  106. ^ Jacques, John (11. november 2016). «NieR: Automata May Come to Xbox One, Will Be Optimized for PS4 Pro». Game Rant (engelsk). Arkivert fra originalen 10. august 2022. Besøkt 26. september 2022. 
  107. ^ «Nier: Automata won't be getting an Xbox One release, but pre-ordering the PS4 day one edition will get you a fancy t-shirt». VG247 (engelsk). 20. februar 2017. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 26. september 2022. 
  108. ^ a b «「NieR: Automata BECOME AS GODS Edition」が本日発売。DLC「3C3C1D119440927」や特典アイテムを収録したデラックス版». 4Gamer.net (japansk). Arkivert fra originalen 1. november 2020. Besøkt 29. september 2022. 
  109. ^ «NieR: Automata BECOME AS GODS Edition arrives on PC through Xbox Game Pass with new features». Overclock3D (engelsk). 18. mars 2021. Arkivert fra originalen 21. juni 2021. Besøkt 26. september 2022. 
  110. ^ «NieR: Automata BECOME AS GODS Edition Port Report - The Best PC Version? | Introduction - No need for Mods? | Software | OC3D Review». Overclock3D (engelsk). 21. mars 2021. Arkivert fra originalen 17. februar 2022. Besøkt 26. september 2022. 
  111. ^ Reeves, Brianna (16. juli 2021). «NieR: Automata Steam Update Improvements Shown In Comparison Video». Screen Rant (engelsk). Arkivert fra originalen 28. juli 2022. Besøkt 26. september 2022. 
  112. ^ «Review: NieR: Automata - 3C3C1D119440927». Destructoid (engelsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2021. Besøkt 29. september 2022. 
  113. ^ Brown, Ryan (13. mai 2017). «NieR: Automata DLC review: one of gaming's greatest accomplishments gets better». Daily Mirror (engelsk). Arkivert fra originalen 11. november 2020. Besøkt 29. september 2022. 
  114. ^ «NieR:Automata Game Of The YoRHa Edition Releases For PlayStation 4 And STEAM Today». PR Newswire (engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2019. Besøkt 29. september 2022. 
  115. ^ «Check Out Nintendo Switch Exclusive DLC for NieR Automata». Siliconera (engelsk). 20. september 2022. Arkivert fra originalen 27. september 2022. Besøkt 29. september 2022. 
  116. ^ a b «Nier: Automata for PlayStation 4 Reviews». Metacritic (engelsk). Arkivert fra originalen 24. juli 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  117. ^ a b «Nier: Automata for PC Reviews». Metacritic (engelsk). Arkivert fra originalen 25. juli 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  118. ^ a b «NieR: Automata - Become as Gods Edition». Metacritic (engelsk). Arkivert fra originalen 19. juli 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  119. ^ a b «NieR: Automata - The End of YoRHa Edition». Metacritic (engelsk). Arkivert fra originalen 12. oktober 2022. Besøkt 12. oktober 2022. 
  120. ^ «Famitsu Review Scores: Issue 1472». Gematsu (engelsk). Arkivert fra originalen 14. februar 2017. Besøkt 5. september 2022. 
  121. ^ a b c d e Juba, Joe. «Faint Signs Of Life - Nier: Automata». Game Informer (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2017. Besøkt 5. september 2022. 
  122. ^ a b c d Solbakken, Gøran. «Anmeldelse: NieR: Automata». Gamer.no (norsk). Arkivert fra originalen 29. juni 2022. Besøkt 4. september 2022. 
  123. ^ a b c d e f Concepcion, Miguel. «Nier: Automata Review». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2017. Besøkt 5. september 2022. 
  124. ^ a b c d e Prell, Sam. «Nier: Automata review». GamesRadar+ (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2017. Besøkt 5. september 2022. 
  125. ^ a b c d e Kelly, Andy. «Nier: Automata review». PC Gamer (engelsk). Arkivert fra originalen 11. mai 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  126. ^ a b c d Hawkins, Janine. «Nier: Automata review». Polygon (engelsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  127. ^ a b c d e «NieR:Automata(ニーア オートマタ) (PS4)のレビュー・評価・感想 | ゲーム・エンタメ最新情報のファミ通.com». Famitsu (japansk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  128. ^ a b c d e Matulef, Jeffrey (7. mars 2017). «Nier: Automata review». Eurogamer (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 5. september 2022. 
  129. ^ «Media Create Sales: 2/20/17 – 2/26/17». Gematsu (engelsk). 1. mars 2017. Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 6. september 2022. 
  130. ^ «This Week In Sales: The Time Is NieR». Siliconera (engelsk). 1. mars 2017. Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 6. september 2022. 
  131. ^ «NieR: Automata Surpasses 500,000 In Shipments And Digital Sales On PS4 In Japan And Asia». Siliconera (engelsk). 21. april 2017. Arkivert fra originalen 24. november 2021. Besøkt 6. september 2022. 
  132. ^ «March 2017 NPD: Zelda and Tom Clancy have a big month». VentureBeat (engelsk). 20. april 2017. Arkivert fra originalen 6. september 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  133. ^ «Ghost Recon: Wildlands is the UK's biggest release of the year so far». GamesIndustry.biz (engelsk). 13. mars 2017. Arkivert fra originalen 6. september 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  134. ^ «Nier: Automata sales hit 1.5m units». MCV/Develop (engelsk). 30. mai 2017. Arkivert fra originalen 10. august 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  135. ^ «NieR Automata Crosses 4 Million Units Sold». VG247 (engelsk). 14. mai 2019. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  136. ^ «「NieR」シリーズ最新作『NieR Replicant ver.1.22474487139...』発売決定!». PlayStation Blog (japansk). 29. mars 2020. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 6. september 2022. 
  137. ^ Khan, Imran. «Square-Enix Reports That Nier: Automata Has Exceeded Sales Expectations And Has Strong Potential As A Franchise». Game Informer (engelsk). Arkivert fra originalen 26. mars 2022. Besøkt 7. september 2022. 
  138. ^ Frank, Allegra (14. august 2017). «PlatinumGames is on the upswing, thanks to Nier: Automata». Polygon (engelsk). Arkivert fra originalen 9. august 2022. Besøkt 7. september 2022. 
  139. ^ «Nier director Yoko Taro saved PlatinumGames, according to Hideki Kamiya». Eurogamer (engelsk). 14. august 2017. Arkivert fra originalen 9. august 2022. Besøkt 7. september 2022. 
  140. ^ «NieR: Automata shipments and digital sales top five million». Gematsu (engelsk). 24. desember 2020. Arkivert fra originalen 8. august 2022. Besøkt 7. september 2022. 
  141. ^ «NieR: Automata Cumulative Sales Surpass 5.5 Million Units Worldwide». Siliconera (engelsk). 23. februar 2021. Arkivert fra originalen 31. august 2022. Besøkt 7. september 2022. 
  142. ^ Mastrogiacomo, Max (23. juni 2021). «NieR Replicant Hits 1 Million Sales, Double The Original Game». Screen Rant (engelsk). Arkivert fra originalen 9. april 2022. Besøkt 7. september 2022. 
  143. ^ «NieR: Automata Sales Exceed 6.5 Million Copies». Siliconera (engelsk). 29. juni 2022. Arkivert fra originalen 28. juli 2022. Besøkt 7. september 2022. 
  144. ^ «The Game Awards 2017 Winners: All Categories and Nominees». GameRevolution (engelsk). 8. desember 2017. Arkivert fra originalen 24. mai 2022. Besøkt 8. september 2022. 
  145. ^ «Yoko Taro Talks About Winning Awards And The Recent Rise Of Japanese Games». Siliconera (engelsk). 17. juli 2018. Arkivert fra originalen 7. mars 2021. Besøkt 8. september 2022. 
  146. ^ DeadPixel (25. september 2017). «“Nier: Automata” Nominated At Golden Joystick Awards 2017!». Fextralife (engelsk). Arkivert fra originalen 17. oktober 2017. Besøkt 8. september 2022. 
  147. ^ Palumbo, Alessio (22. mars 2018). «Horizon: Zero Dawn Scores Big at NAVGTR Awards With Seven Wins». Wccftech (engelsk). Arkivert fra originalen 4. august 2021. Besøkt 8. september 2022. 
  148. ^ «Nominee List for 2017: Horizon, Persona | NAVGTR». NAVGTR (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2022. Besøkt 8. september 2022. 
  149. ^ «NieR: Automata Won a DICE Award but No One was Around to Accept It». ComicBook.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. juli 2022. Besøkt 8. september 2022. 
  150. ^ «Here Are The Winners Of The SXSW Game Awards». Siliconera (engelsk). 19. mars 2018. Arkivert fra originalen 21. september 2020. Besøkt 8. september 2022. 
  151. ^ Watson, Eric (8. januar 2018). «Nominees Revealed for the 18th Game Developers Choice Awards». Pixelkin (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2021. Besøkt 8. september 2022. 
  152. ^ «Zelda: Breath of the Wild wins GOTY at GDC Awards». VG247 (engelsk). 22. mars 2018. Arkivert fra originalen 8. september 2022. Besøkt 8. september 2022. 
  153. ^ «Nominations List for the British Academy Games Awards in 2018 (Plain Text)». BAFTA (engelsk). 15. mars 2018. Arkivert fra originalen 6. juni 2022. Besøkt 8. september 2022. 
  154. ^ Williams, Stacey (16. november 2018). «Golden Joystick 2018 winners - the full list». Daily Mirror (engelsk). Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 8. september 2022. 
  155. ^ «アリスインプロジェクト×ディアステージの舞台「ヨルハ」が公演初日 - Ameba News [アメーバニュース]». Ameba News (japansk). Arkivert fra originalen 12. november 2015. Besøkt 30. september 2022. 
  156. ^ «NieR: Automata Part #118 - Episode CXIII: Of Course a Japanese Stage Play is Canon». The Let's Play Archive (engelsk). Arkivert fra originalen 19. januar 2022. Besøkt 1. oktober 2022. 
  157. ^ Agnello, Anthony John (16. april 2018). «Nier: Automata’s creators explain why games probably won’t let you kill real people». VentureBeat (engelsk). Arkivert fra originalen 13. september 2022. Besøkt 30. september 2022. 
  158. ^ «『音楽劇 ヨルハVer1.2』&『舞台 少年ヨルハVer1.0』本格始動! コンサートのあの感動をもう一度……!!?». Famitsu (japansk). Arkivert fra originalen 8. august 2022. Besøkt 30. september 2022. 
  159. ^ «YoRHa Stage Play Ver. 1.3a Reveals Its All-Male Cast - Rice Digital». Rice Digital (engelsk). 15. april 2019. Arkivert fra originalen 22. oktober 2021. Besøkt 1. oktober 2022. 
  160. ^ Luster, Joseph. «NieR: Automata Stage Play's New Version Mixes It Up with All-Male Cast». Crunchyroll (engelsk). Arkivert fra originalen 30. januar 2021. Besøkt 1. oktober 2022. 
  161. ^ «NieR:Automata Gets New Stage Play With All-Female Cast in December». Anime News Network (engelsk). Arkivert fra originalen 13. januar 2021. Besøkt 1. oktober 2022. 
  162. ^ Wood, Austin (22. juli 2022). «More Final Fantasy and Nier books are on the way». GamesRadar+ (engelsk). Arkivert fra originalen 31. juli 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  163. ^ «Nier Automata: Long Story Short». Anime News Network (engelsk). Arkivert fra originalen 6. september 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  164. ^ «NieR: Automata - All material that expands the story». Esports Extras (engelsk). 6. oktober 2022. Arkivert fra originalen 7. oktober 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  165. ^ Hartford, Charles (3. november 2020). «Nier Automata: YoRHa Boys Review». But Why Tho? (engelsk). Arkivert fra originalen 7. oktober 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  166. ^ «Square Enix Manga & Books Licenses Final Fantasy VII Remake: Traces of Two Pasts Novel, YoRHa – Pearl Harbor Descent Record, More Manga». Anime News Network (engelsk). Arkivert fra originalen 24. mars 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  167. ^ «NieR Art Book and NieR Automata Manga Will Appear in English in 2022». Siliconera (engelsk). 4. mars 2022. Arkivert fra originalen 2. juli 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  168. ^ «NieR:Automata Action RPG Gets TV Anime». Anime News Network (engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2022. Besøkt 10. oktober 2022. 
  169. ^ «NieR: Automata Anime's Promo Video Reveals Staff, Cast, January 2023 Premiere (Updated)». Anime News Network (engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2022. Besøkt 10. oktober 2022. 
  170. ^ «Nier Automata's 2B Is Too Good For SoulCalibur VI». Kotaku (engelsk). 20. desember 2018. Arkivert fra originalen 4. september 2022. Besøkt 12. oktober 2022. 
  171. ^ Khan, Imran. «Nier: Automata's 2B Now Available In Soulcalibur VI». Game Informer (engelsk). Arkivert fra originalen 20. august 2022. Besøkt 12. oktober 2022. 
  172. ^ «A closer look into Final Fantasy XIV’s Yorha: Dark Apocalypse content». PlayStation Blog (engelsk). 30. september 2021. Arkivert fra originalen 22. august 2022. Besøkt 17. oktober 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]