Nils Christie
| Nils Christie | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Nils Christie i 2007 Foto: Don LaVange | |||
| Født | 24. feb. 1928[1] Oslo | ||
| Død | 27. mai 2015[1][2] (87 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kriminolog, sosiolog, sakprosaforfatter, kriminalist[3], universitetslærer[3] |
||
| Utdannet ved | Berg videregående skole | ||
| Ektefelle | 1. Vigdis Margit Moe (skilt) 2. Hedda Giertsen | ||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien |
||
| Utmerkelser | Fritt Ords Pris (2001) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2001) (sammen med: Knut Helle) Norsk sosiologforenings hederspris (2005) | ||
Nils Christie (født 24. februar 1928 i Oslo, død 27. mai 2015[4]) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[5] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktråd prinsippet «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[6] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[7]
Ved siden av sosiolog Thomas Mathiesen, omtales Christie som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[8]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Christie vokste opp på Bryn i Oslo, som eldste barn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[9] Hans far, Ragnvald, var i mange år butikksjef hos Brødrene Dobloug i Storgata 1.[10] Christies foreldre hadde giftet seg i 1925.[10] Han hadde en yngre bror og søster.[10]
Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[11] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[12]
Virke[rediger | rediger kilde]
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Christie viste et tidlig samfunnsengasjement og skrev et antall innlegg i Verdens Gang allerede i 1947-1948.[13] Han tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire, og han ble med dette en av Norges tidligste sosiologer.[5] Christies avhandling var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[14] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig.[5] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de så ikke fangene som mennesker.[15]
Forskning og yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[16] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi.[17] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.
Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[18] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[19] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975), ble angivelig lest bl.a. av den daværende justisministeren,[trenger referanse] og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[20] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Samtidig demonstrerte han mot Altautbyggingen under ulike aksjoner i 1979-1981.[15]
Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[21] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[5] I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som "en av verdens førende og best kjente kriminologer."[5] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 12 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[5]
Tenkning og engasjement[rediger | rediger kilde]
Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[21] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[21] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[22] I Hvor tett et samfunn? utdypte Christie sitt syn om at kriminalitet i samfunnet ikke i hovedsak kan forklares av iboende, individuelle forskjeller hos mennesker, men heller av kollektive livsformer og måten et samfunn er organisert på.[5]
Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001. I 2011 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.
Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.
Bernt Hagtvet[7]
Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.
Se også[rediger | rediger kilde]
Bibliografi (utvalg)[5][rediger | rediger kilde]
Bøker av Nils Christie[rediger | rediger kilde]
1952: Fangevoktere i konsentrasjonsleire
1960: Tvangsarbeid og alkoholbruk
1960: Unge norske lovovertredere
1962: Alkoholvaner blant storbyungdom (sammen med Ragnar Hauge)
1965: Kriminalsosiologi
1971: Hvis skolen ikke fantes
1975: Hvor tett et samfunn?
1978: Som folk flest. Artikler
1981: Pinens begrensning
1985: Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden (sammen med Kettil Bruun)
1989: Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker
1993: Kriminalitetskontroll som industri
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12947701s[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0060557, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nils Christie har gått bort Arkivert 28. mai 2015 hos Wayback Machine., Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
- ^ a b c d e f g h (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
- ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
- ^ «Mellom verdas viktigaste kriminologar».
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ a b c Norsk slektskalender - Bind 2. Norsk Slektshistorisk Forening. 1951. s. 49.
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ Adagio og sirener over Christies båre
- ^ Sundbø, Svein: Nils Christie : en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999.
- ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
- ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102.
- ^ (no) Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
- ^ a b c «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019.
- ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.
- Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009) s. 168-172.