Folkedrakt
_(14580569069).jpg)
.jpg)
Folkedrakt er et begrep som fra begynnelsen av 1900-tallet er brukt om en klesdrakt som er særegen for folk innenfor et bestemt geografisk område. Disse plaggene er klær med lokale kjennetegn som er en del av en stedsbundet folkelig draktskikk med egne normer for utforming og bruk av klærne og som skiller seg fra den moderne samtidsmoten. Folkedraktene er de tradisjonelt vanlige klær med graderinger fra høytidsklær til hverdagsklær innenfor det området de tradisjonelt har vært brukt, eller det området hvor kildene som drakten er rekonstuert på grunnlag av, kommer fra. [1] [2]
I nasjonalromantikken i Tyskland oppstod en interesse blant overklassen for folkelig kleskultur og andre folkelige kulturuttrykk, fordi man så det som uttrykk for noe opprinnelig og nasjonalt. Denne interessen spredte seg også til bl.a. Skandinavia og særlig Norge. Klesmoter er likevel de fleste steder påvirket av eller uttrykk større moter, og mange av hovedtrekkene ved dagens folkedrakter kan sies å være felleseuropeiske moter fra 17–1800-tallet.
Dagens folkedrakter har utgangspunkt i eldre drakttradisjoner, både arbeidsplagg og fintøy. Klesplagg på landet og den rådende klesmoten i byene har ellers påvirket hverandre gjensidig opp gjennom historien.
Den norske bunaden, et begrep som brukes om moderne rekonstruerte festplagg, regnes vanligvis ikke som en folkedrakt i normal forstand, ettersom den klart skiller seg fra brukernes normale klesdrakt og kun benyttes i spesielle anledninger. [3]
I noen områder av landet er folkedraktene vært i bruk til midt på 1900-tallet, og stasplaggene, kirrkeklæne, er ført videre som bunad. Dette gjelder bl. i Setesdal og Øvre Hallingdal. [4]
Også kvendrakten er rekonstruert på samme måte som bunadene. [5] [6]
Samedrakten derimot er en tradisjonell drakt som har utviklet seg over tid og varierer mellom de ulike samiske områdene. Opprinnelig ble skinn brukt som hovedmateriale, men i dag er ullstoff vanlig. [7]
De store søljene ble vanlige på samedrakter fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.
Noen ganger kan bestemte folkedrakter omtales som «nasjonaldrakt». Fra 1870-årene og fram til ca. 1900 var etterligninger av hardangerdrakt populært til pent bruk for unge kvinner over hele Norge, både i byene og på landet. Alle jenter skulle ha "nasjonaldrakt" som de kalte det. Men det var hardangerdrakt. [8]
Oversikt over folke- og nasjonaldrakter
[rediger | rediger kilde](Lista er ikke fullstendig)
Norske folkedrakter
[rediger | rediger kilde]
Norske drakter
[rediger | rediger kilde]- Jubileumsdrakten for Oslo 1000 år
- Vestlandsdrakten
- Trondhjemsdrakten
- Akerdrakten
- Rutastakken fra valdres
- Stakker fra Hallingdal
- Stakker fra Gudbrandsdalen
- Helgedagsbunad fra Romerike
- Stakk og liv fra Øst-Telemark
- Fløyelslivbunad fra Vest-Telemark
- Blåtøysbunad fra Vest-Telemark
- Vestfoldbunaden med rødt fløyelsliv
- Aust-Agderbunad eller Åmlidrakt
- Setesdalsbunad
- Stripestakk fra Vest-Agder
- Nordmørsbunad
- Kystdrakten
- Sagadrakten
- Oslodrakten
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Pedersen, Kari-Anne (2013). Folkedrakt blir bunad. [Oslo]: Cappelen Damm faktum. ISBN 9788202389406.
- ↑ Noss, Aagot (1986). Folkedrakter i Noreg i andre halvdel av det 19.hundreåret. Oslo: Norsk folkemuseum. ISBN 8290036248.
- ↑ Moe, Anne Kristin (2014). Broderte bunader. [Märsta]: Duran Publ. ISBN 9789198078527.
- ↑ Noss, Aagot (1977). Bunadene i Aust-Agder. Oslo.
- ↑ «Kväänipuku – Kvendrakten | Kvensk.no». Besøkt 12. september 2024.
- ↑ Aarekol, Lena (2009). Kvenske minnesteder 1970-2001. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for historie. ISBN 9788282440028.
- ↑ Sildnes, Sissel (1997). Samer i Sør-Varanger. Kárášjohka: Davvi girji. ISBN 8273743853.
- ↑ Lange, Åse A. (1974). Kvinnedrakt i Brekke. Oslo: <Å.A. Brekke>. s. 123.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) National costumes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
