Hopp til innhold

Kosovorotka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kosovorotka, «russerskjorte» med skråstilt halsåpning.

Kosovorotka (russisk косоворо́тка, av koso, «skrå», og vorotnik, «krage») er ei vid, sid skjorte med lange ermer, lav ståkrage i halslinningen og frontåpning med knapper litt til venstre og halvveis ned på brystet. Kosovorotka er del av den tradisjonelle folkedrakten for menn i Russland. Skjorta blir vanligvis båret over buksene og ofte med et tøybelte med frynser knytt på bærerens venstre side. Finere skjorter er ofte dekorert med broderier i form av slaviske ornamenter langs kantene, på ermene, brystet og kragen.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Mann med tradisjonell kosovorotka 2009
Tegning av mann med kosovorotka, ljå og skyggelue 1923.
Folkemusikkgruppa «Torama» i det russiske etnografiske museet i St. Petersburg 2009. Musikerne er kledt i kostymer inspirert av tradisjonelle drakter.

Kosovorotka

[rediger | rediger kilde]

Kosovorotka ble tidligere brukt både som arbeidskittel og stasskjorte, som ytterplagg på sommeren, eventuelt sammen med vest, eller som inneplagg eller undertrøye, for eksempel under en fotsid kaftan eller kortere jakke. Plagget brukes nå bare som festplagg og i oppvisninger med folkekultur og liknende.

Liknende skjorteplagg

[rediger | rediger kilde]
Den russiske dikteren Lev Tolstoj i tradisjonell bondeskjorte, ridebukser og støvler 2008. Håndkolorert fotografi fra 1908.

Tolstovka

[rediger | rediger kilde]

Kosovorotka er også omtalt som tolstovka («Tolstoj-skorte») etter dikteren Lev Tolstoj som ofte kledte seg i tradisjonell bondedrakt med vid, sid skjorte på sine gamle dager.

Tradisjonelle «russerskjorter» og tunikaformede kjoler kan også kalles rubasjka (рубашка, «skjorte») eller rubakha på russisk. Snitt, farger og materialer har variert. Åpninga foran har ofte også vært sentrert, ikke kun på sida, men vanligvis ikke helt ned som på jakker og «vestlige» skjorter.

Gymnasterka

[rediger | rediger kilde]

Russiske soldater brukte gymnasterka, «russerbluser» som sommeruniform allerede før første verdenskrig. Opprinnelig var disse ofte hvite, men de fikk seinere en kamuflerende feltfarge. Også tropper i Den røde armé bar slike kitler fra 1920- til 1950-tallet. Plaggene fikk etter hvert både praktiske brystlommer, nedfelt krage og skulderklaffer.

Ulike varianter av vide «bunadskjorter», gjerne hvite, broderte og med belte, forekommer i mange slaviske folkedrakter. En liknende kittel med broderier er for eksempel den ukrainske sorosjka (i flertall sorosjki, Сорочка på russisk brukes om «underskjorte», «nattskjorte», «nattkjole» og liknende).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata