NRK

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra NRK Fjernsynet)
Hopp til: navigasjon, søk
Norsk rikskringkasting AS
Norsk rikskringkasting AS
Type Statseid, lisensfinansiert allmennkringkaster
Grunnlagt 1. juli 1933; 84 år siden (1933-07-01)[1]
Land Norge Norge
Hovedkvarter Marienlyst i Oslo
Medier radio, fjernsyn, nye medier
Ansatte 3 447 (faste årsverk i 2016)[2]
Medlemskap EBU
Nettsted www.nrk.no

Norsk rikskringkasting AS, i dagligtale og markedsføring mest kjent som NRK, er et norsk statseid kringkastingsselskap som kringkaster innen radio, fjernsyn og nye medier.[3][4] NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster etter samme modell som BBC og er medlem av Den europeiske kringkastingsunion. NRK ble etablert i 1933 og er Norges største mediebedrift med rett under 3 500 fast ansatte. I 2016 hadde selskapet en samlet inntekt på 5,7 milliarder kroner, hvorav det aller meste kom fra kringkastingsavgiften.[5][6]

NRK har tre riksdekkende tv-kanaler (NRK1, NRK2 og NRK3/NRK Super) og femten riksdekkende radiokanaler over DAB-nettet. I tillegg drifter kringkasteren nettstedet nrk.no med tilhørende nettsatsninger som værnettstedet yr.no. Fram til begynnelsen av 1980-tallet hadde NRK monopol på kringkasting i Norge, men kringkasteren har fremdeles en sterk stilling i Norge etter framveksten av kommersielle radio- og tv-kanaler.[7] I 2016 var P1 og NRK1 fremdeles landets største radio- og tv-kanal, med en markedsandel på henholdsvis 45 og 31 prosent.[8] Ifølge NRKs egne undersøkelser benyttet 86 prosent av befolkningen over 12 år seg av NRKs tilbud daglig i 2016. Samme år hadde NRKs tv-kanaler en samlet markedsandel på 39 prosent.[8]

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Siden etableringen i 1933 har NRK i all hovedsak blitt finansiert gjennom den årlige kringkastingsavgiften, på folkemunne kalt tv-lisensen. Hver norsk husstand med fjernsyn må betale den årlige avgiften, fordelt på to terminer i året.[9] I 2017 er avgiften på 2867,70 kroner, og på slutten av 2016 var det registrert 2 031 000 lisensbetalere – det høyeste antall noen gang.[6][10]

NRKs lisensinntekter var i 2016 på 5,52 milliarder kroner, noe som utgjorde 96,8 prosent av NRKs totale inntekter.[6] I desember 2016 varslet regjeringen at den ville erstatte dagens kringkastingsavgift med en ny finansieringsmodell, tilpasset dagens mediebruk. Sommeren 2017 er det ennå ikke avgjort hvordan den nye modellen blir seende ut.[11][12]

NRKs totale inntekter i 2016 var 5,699 milliarder kroner, og kringkasteren hadde et driftsbudsjett på 5,679 milliarder kroner.[6]

Sponsing og annonsering[rediger | rediger kilde]

NRK skal i prinsippet være fri for kommersiell reklame, men Stortinget har besluttet at NRK får ha sponsorplakater før og etter enkelte tv-sendinger – særlig store sendinger innen sport, kultur og underholdning. NRK har samlet sin kommersielle virksomhet i datterselskapet NRK Aktivum, og det er dette selskapet som selger sponsorplakater for NRK.[13] I 2014 hadde NRK samlede sponsorinntekter på rundt 42 millioner kroner. Av dem var 36 millioner kroner knyttet til sportsprogrammer, og 6 millioner kroner til kultur- og underholdningshendelser.[14]

Tidligere hadde NRK annonser på tekst-tv og nettsiden nrk.no. Reklamen på tekst-tv forsvant fra 1. januar 2009, og 24. mars 2010 ble også nrk.no reklamefritt.[15] Av hensyn til design og allerede inngåtte avtaler ble reklamen på nrk.no først faset helt ut i september 2010.[16][17]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Radiohuset (Kringkastingshuset) er den eldste delen av NRKs hovedkvarter NRK Marienlyst i Oslo.
Fra innspillingen av radioprogrammet 20 spørsmål i Studio 19 på NRK Marienlyst 2005. Programleder er Knut Borge.

Regulære radiosendinger i Norge ble startet i 1925 av det privateide selskapet Kringkastingsselskapet A/S. Dette var en forgjenger til Norsk rikskringkasting som ble etablert i 1933. NRK var eid og kontrollert av staten, og dets viktigste oppgave var fra starten å drive folkeopplysning etter modell av britiske BBC. I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra klokka 10.00 til 22.45 med en pause mellom klokka 15.00 og 17.00.

Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». Aftenpostens Radio-Nyt utlyste i 1922 en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. Forstavelsene kring- og rund- forekom flest ganger. Verbet var som regel -kaste eller -sprede. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels S. Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket. Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.[18]

NRK under krigen[rediger | rediger kilde]

I krigsårene 1940–1945 var kringkastingen i Norge underlagt nazistenes kontroll, og sendernettet ble delvis ødelagt. NRK flyttet samtidig sin virksomhet til Storbritannia, der Toralv Øksnevad ledet sendinger som «stemmen fra London». Sendingene, og spesielt de kodede særmeldingene, gjorde NRK til et viktig talerør i den norske motstandkampen. Det var reklame i norsk radio fra starten fram til 1940, da tyskerne stanset reklameinnslagene av frykt for skjulte kodesendinger.

NRK hadde også sendinger fra USA under krigen. NRKs styreformann, dr. Arnold Ræstad sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl K. Larsen, ankom Boston i august 1940. Der sørget dr. Ræstad for at NRK fikk sendetid over en privat kortbølgesender, WRUL. I 1943 ble sendingene overført til Office of War Information i New York. Særlig populære var hilsener fra sjøfolk i utenriksfart og krigsseilere. Gunnar Nygård ble kjent som «stemmen fra Boston».

Fjernsynet kommer[rediger | rediger kilde]

Etter krigen gjenopptok NRK sin tidligere profil og la etter hvert større vekt på underholdning og stoff fra distriktene. I de første 30 årene var radio dominerende i NRKs virksomhet, men utover 1950-tallet begynte kanalen å teste ut fjernsynssendinger. Det hele startet med det såkalte Fjernsynsutvalget av 1950, som fikk i oppgave å utrede hvordan fjernsynet skulle innfases i Norge.[19] Mens andre land som Danmark og Sverige lå lengre framme på tv-fronten, holdt norske myndigheter igjen. Norge var fremdeles midt i en gjenreisningstid, og det var derfor lite penger til å prioritere et «luksusgode» som fjernsyn. Flere etater, som Telegrafstyret, viste til at det var dårlige mottaksforhold for radio flere steder i landet, og at staten derfor burde prioritere å bygge ut radionettet før en begynte med fjernsyn.[19] 30. januar 1953 vedtok likevel Stortinget å gi grønt lys for prøvesendinger for fjernsyn og bevilget 600 000 kroner over statsbudsjettet til investeringer og utredninger det neste året.[20][21] Ytterligere 300 000 kroner fulgte over statsbudsjettet for 1954–1955, og 100 000 kroner ble bevilget for 1955–1956.[22]

Ett år etter Stortingets vedtak, 12. januar 1954, gikk Norges aller første prøvesending for fjernsyn. Det var et 55 minutter langt program, sendt direkte fra et provisorisk studio på Tryvasshøgda i Oslo. Allerede her dukket tv-klokka opp, og kringkastingssjef Kaare Fostervoll talte, før teatersjef Jens Gunderssen spilte et gitarstykke. På denne tiden var det bare fire registrerte fjernsynsapparater i hele Norge, men i tillegg hadde en del elektronikkforhandlere utplassert fjernsynsapparater for salg i vinduene.[20] Aftenposten hadde også utstilt et fjernsyn på Egertorget i Oslo, der flere tusen mennesker samlet seg for å få med seg den aller første tv-sendingen i Norge.[23]

Sendingene var svært enkle og amatørmessige i starten, men etter hvert begynte NRK å bygge opp en gruppe av engasjerte og mer profesjonelle tv-arbeidere. 25. juni 1957 kom også stortingsvedtaket «Om innføring av fjernsyn i Norge», noe som banet vei for faste prøvesendinger fra 1958.[24][19] Fra 1. januar 1960 hadde NRK fire kveldssendinger i uka, der Dagsrevyen var blant de faste postene.[20]

Det offisielle startskuddet for fjernsyn i Norge gikk 20. august 1960. Da sto kong Olav for den høytidelige åpningen av fjernsynet, før statsminister Einar Gerhardsen talte til seerne. Sendingen skjedde fra nye lokaler på Marienlyst, og etter den høytidelige åpningen fulgte det direktesendte underholdningsshowet Startskuddet går fra Folketeatret i Oslo. Den offisielle åpningen skjedde flere år etter Sverige og Danmark.[25]

Fargene lot vente på seg[rediger | rediger kilde]

Tross fjernsynets offisielle åpning i Norge, var det fremdeles få som kunne se tv. Signalene nådde bare de mest sentrale delene av Østlandet. I 1961 fikk Trondheim fjernsyn, og først i 1964 nådde fjernsynet Bodø. I 1967 var Fastlands-Norge dekket, og i 1984 ble Svalbard knyttet til tv-nettet og kunne se tv direkte.[26]

Den kostbare utbyggingen gjorde at norske myndigheter prioriterte å utvikle sendenettet foran innføring av fargefjernsyn. Likevel kunne norske seere med fargemottaker se flere fargesendinger på 1960-tallet. Under OL i Grenoble i 1968 ble mye av sendingene formidlet i farger. NRK hadde også ett fargekamera, og dette ble brukt av programverten som i sprakende farger annonserte sendingene.

På begynnelsen av 1970-tallet økte frekvensen av fargesendinger, og i 1972 startet NRK opp regulære fargeprøvesendinger. Dagsrevyen kom i farger i 1973, og den første finalen i Melodi Grand Prix i farger ble sendt i 1975. Til da hadde de fleste filmene og Detektimen på fredagskveldene gått i farger. Men NRK startet først med regulære fargesendinger i 1975. Det nye mediet ble i denne perioden dominerende, og radiosendingene tapte terreng.

NRK får konkurranse[rediger | rediger kilde]

Selskapet hadde monopol på radio og fjernsyn fram til begynnelsen 1980-tallet, da de første lokalradioene fikk etablere seg. På slutten av 1980-tallet kom de første private fjernsynssendingene i Norge, med TVNorge og TV3. I 1992 fikk NRKs riksdekkende sendinger en utfordrer i TV 2.

NRK har sine hovedbaser på Marienlyst i Oslo, på Tyholt i Trondheim og i Karasjok. Tekst-TV startet sendinger i 1983, og nrk.no/NRK Interaktiv ble startet i 1994. NRK ble statlig aksjeselskap i 1996. Opplevelsessenteret NRK Opplevelser ble åpnet på Marienlyst i Oslo i 2003, men stengte for publikum i 2012. NRK Butikken og omvisninger for publikum pågår fremdeles.

EF-valget i 1972[rediger | rediger kilde]

Historikeren Hans Fredrik Dahl hevdet i sin bok om NRKs historie, Over til Oslo, at NRKs valgsendinger i forbindelse med EF-avstemningen i 1972 bidro til å gi Nei-siden det nødvendige flertall. Den norske pressen var på den tid nesten utelukkende på Ja-siden, mens NRK valgte et langt mer nøytralt ståsted. Kringkastingssjef Torolf Elster foretok flere grep for å skape balanse mellom de to partene. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. De sistnevnte var ifølge historiker Dahl det viktigste.

Dahl forteller at: «Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der». Ifølge Dahl gikk NRK styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen.[27]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Ansatte[rediger | rediger kilde]

NRK er Norges største mediebedrift, og bemanningen i NRK utgjorde 3 447 faste årsverk ved utgangen av 2016. I tillegg kom 177 midlertidig ansatte, en nedgang fra 248 midlertidig ansatte året før. Av de NRK-ansatte er 46 prosent kvinner og 54 prosent menn, og gjennomsnittsalderen er 45,5 år.[6]

Tyholttårnet er et telekommunikasjons- og radiotårn på Tyholt i Trondheim. Norges største radiokanal NRK P1 har sitt hovedkontor på Tyholt. Der ligger også vitenskapsredaksjonen i NRK som lager programmene «Newton», «Schrödingers katt» og «Verdt å vite». Også ungdomssatsingen NRK P3 har medarbeidere på Tyholt.

Organisering[rediger | rediger kilde]

NRK er inndelt i seks divisjoner.

NRK har også et kommersielt datterselskap, NRK Aktivum, som blant annet gir ut bøker, cd-er og dvd-er av NRKs sendinger. Selskapet selger også sponsorplakater og håndterer rettighetene til kringkasterens produksjoner.[29]

NRKs stasjoner og kanaler[rediger | rediger kilde]

NRK driver fire nasjonale tv-kanaler (NRK 1, NRK2, NRK3 og NRK Super) og femten ulike radiokanaler. Innen jul 2017 skal alle NRKs radiokanaler være digitalt tilgjengelige over store deler av landet gjennom DAB-nettet.[30] FM-nettet slukkes over hele Norge innen 2018. Mange av kanalene er også tilgjengelige gjennom det digitale fjernsynsbakkenettet og gjennom parabol og kabel-tv.[31]

Hovedstudioet for Dagsnytt (sett fra teknikerrom). Dagsnytt er NRKs viktigste nyhetsprogram i radio og omfatter både hovedsendinger og nyhetsbulletiner. Dagsnytt har blitt sendt siden 1934.
NRK2s studio 7 på Marienlyst i Oslo. NRK2 ble etablert som selskapets andre fjernsynskanal i 1995. I 2007 ble den relansert som nyhetskanal.

Radiokanaler[rediger | rediger kilde]

Navn Oppstart Sender på
NRK P1 1. juli 1933 FM/DAB/nettradio
NRK P2 1. september 1984 FM/DAB/nettradio
NRK P3 2. oktober 1993 FM/DAB/nettradio
NRK Sápmi 8. november 1946 FM/DAB/nettradio
NRK Klassisk 1. juni 1995 DAB/nettradio
NRK Alltid Nyheter 14. april 1997 FM/DAB/nettradio
NRK mP3 31. juli 2000 FM/DAB/nettradio
NRK P1+ 2. oktober 2013 DAB/nettradio
NRK P13 28. januar 2014 DAB/nettradio
NRK Folkemusikk 7. desember 2004 DAB/nettradio
NRK Super 12. oktober 2006 DAB/nettradio
NRK Trafikk 11. januar 2017 DAB/nettradio
NRK Vær 2. mai 2007 DAB/nettradio
NRK Jazz 2. juli 2007 DAB/nettradio
NRK Sport 2. juli 2007 DAB/nettradio
NRKs distriktssendinger Forskjellige datoer FM/DAB/nettradio

Nedlagte radiokanaler[rediger | rediger kilde]

Navn Driftsperiode
NRK Oslofjord 2005–2009
NRK Gull 2006–2013
NRK Stortinget 2000–2007
NRK Urørt 2005–
NRK 5.1 2006–2009
NRK Metro 2000–2000

Tv-kanaler[rediger | rediger kilde]

Navn Oppstart
NRK1
NRK2
NRK3
  • Offisiell oppstart 3. september 2007
  • HD fra 9. februar 2011
  • Deler sendenett med NRK Super
NRK Super
  • Offisiell oppstart 1. desember 2007
  • HD fra 9. februar 2011
  • Deler sendenett med NRK3

I tillegg samarbeidet NRK med MTG om sportskanalen SportN som startet sine sendinger 29. november 2005, men kanalen ble avviklet 15. september 2009.

NRK eier også Norges mobil-TV AS (NMTV) sammen med TV 2 og MTG/Viasat. Dette selskapet lanserte tv til mobile enheter via DMB 15. mai, 2009 under navnet MiniTV. NRKs tv-kanaler distribueres via DMB sammen med tre av de andre eiernes kanaler. MiniTV er foreløpig bare tilgjengelig i Stor-Oslo.

Hd-tv[rediger | rediger kilde]

NRK sendte et program i hd-kvalitet for første gang 8. august 2008, da åpningsseremonien, og senere også avslutningsseremonien, fra Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina ble sendt. Sendingen i hd-kvalitet var kun tilgjengelig via det digitale bakkenettet. På den tiden var det ikke på stor nok kapasitet i det digitale bakkenettet til å sende programmer i hd, derfor ble sendingene i NRK1 og NRK2 slått sammen, slik at begge kanalene sendte seremoniene. Samtidig ble kvaliteten på NRK3 senket noe.

12. februar 2010 startet NRK med ordinære hd-sendinger, da kanalen NRK1 HD ble lansert. Grunnen til at hd-sendingene startet denne datoen var at Vinter-OL 2010 ble åpnet i Vancouver i Canada denne datoen. NRK hadde på det tidspunktet oppgradert hovedkontrollene sine slik at NRK1 kan sende i hd. Etter OL ble flere andre programmer sendt i hd-kvalitet, som Himmelblå, Ingen grenser og flere filmer. Fra og med 9. februar 2011 kom NRK2, NRK3 og NRK Super også med hd-sendinger.[32] NRK har som mål å sende det meste i hd innen 2015.[33][34]

Internett- og mobiltilbud[rediger | rediger kilde]

Det første internettilbudet fra NRK ble startet i 1994. Da gikk tv-programmet Rondo, med Petter Nome, på nett i samarbeid med Oslonett. Litt senere i 1994 lanserte P2-programmet Radionettet sitt tilbud, der man blant annet kunne høre opptak av programmene. NRK har helt siden 1994 publisert nyhetsartikler på sine nettsider.

I dag har NRK et av Europas største multimedietilbud på internett, i 2004 ble NRK den første europeiske kringkasteren med tv-sendinger på mobil. Alle radioprogrammer er tilgjengelig direkte og i opptak tre uker etter sendedato. For tv varierer tilbudet etter rettigheter, men NRK tilbyr direktestrømming av alle sine fjernsyns- og radiokanaler. I januar 2007 la NRK ut en episode av krimserien Kodenavn Hunter til nedlasting i hd-kvalitet. NRK arbeider også med å legge ut alt sitt arkivinnhold på sine nettsider.[35]

NRK var en av få europeiske rikskringkastere som delfinansierte nettilbudet med reklameannonser, men reklamen forsvant i løpet av 2010.[16]

Nettsider[rediger | rediger kilde]

Navn Beskrivelse
nrk.no NRKs hovedside
tv.nrk.no NRK TV – NRKs stømmetilbud/nett-tv
radio.nrk.no NRK Radio – NRKs nettradio
nrk.no/nyheter nyheter fra NRK
nrkt.no/sport sportsnyheter fra NRK
nrkp3.no NRK P3s nettsider
nrksuper.no NRKs nettsider for barn
NRKbeta NRKs nettsted for teknologi og nye medier
yr.no NRK og Meteorologisk institutts værtjeneste

NRKs strømmetilbud[rediger | rediger kilde]

NRK har lenge jobbet med å tilgjengeliggjøre sitt radio- og tv-tilbud og har lansert en rekke tjenester for mobil, smart-tv og nettbrett.

Enhet Medium Lanseringsdato
iPhone tv og radio 2009
Android-telefoner tv og radio Ukjent
iPad tv og radio Ukjent
Android-nettbrett tv og radio 2. september 2014
Samsung smart-tv (2012 og nyere) tv 5. september 2014
Sony smart-tv (2013 og nyere) tv september 2014
LG smart-tv (2012 og nyere) tv september 2014
Panasonic smart-tv (2012 og nyere) tv oktober 2014
Sony PlayStation (PS3, PS4) tv 30. oktober 2014
RiksTV smart-boks tv desember 2014
Apple TV tv 24. august 2014
Google Chromecast tv mars 2014
Kodi Entertainment Center tv og radio 13. juni 2009[36]
Android tv tv 11. juni 2015

Utenlandssendingen[rediger | rediger kilde]

NRK Nyheter omfatter alle nyheter produsert av NRKs distrikts- og nyhetsdivisjon NYDI, både i fjernsyn, radio og nye medier. Bildet viser en del av nyhetsavdelingens bilpark.

I 1948 startet NRK radioprogram spesielt beregnet på sjøfolk og nordmenn i utlandet. Sendingen gikk under navnet Utenlandssendingen, andre navn var «Sjømannssendingen» eller «Kortbølgen». Programmene var opprinnelig av en times varighet senere en halv time med vekt på nyhetsstoff fra Norge. Et populært innslag var «Postkassa» som ble sendt to ganger ukentlig. Her kunne lyttere i Norge sende platehilsener til familie og venner i utlandet.

Utenlandssendingen ble først sendt fra Fredrikstad kringkaster, senere fra Kvitsøy og det nye senderanlegget i Sveio. Sendingen gikk ut fra Norge på en tid av døgnet som svarte til at det var morgen eller kveld på mottakerstedet. Sendingene ble nedlagt 31. desember 2002, da radio over internett hadde gjort disse overflødige.

Forløperen til Utenlandssendingen var sendinger over kortbølge på norsk fra USA under krigen. I august 1940 fikk styreformannen i NRK, dr. Arnold Ræstad, som var kommet over til USA sammen med to av NRKs funksjonærer, Gunnar Nygård og Karl. K. Larsen, utvirket at NRK fikk sendetid over den store private kortbølgesenderen WRUL i Boston. Gunnar Nygård fikk ansvaret for de daglige sendingene. Åpningsdagen var 29. september 1940. Ved åpningsprogrammet ble det blant annet sendt opptak av en tale av Kronprinsesse Märtha. I 1943 ble sendingene for norsk regning over WRUL stoppet. De ble i stedet overført til Office of War Information i New York der de fortsatte til juni 1945.

I løpet av disse årene ble det gjennom lytterrapporter skaffet masse erfaring om hvordan sendingene ble mottatt, avhengig av sendetid og frekvenser. Erfaringene fra disse sendingene dannet grunnlaget for Gunnar Nygårds stilling som sjef for Utenlandssendingene fra NRK som ble åpnet i 1948

Ledelsen[rediger | rediger kilde]

Styre[rediger | rediger kilde]

Styret i NRK AS har åtte medlemmer: Leder, nestleder og tre styremedlemmer oppnevnt av generalformsamlingen, Kulturdepartementet, samt tre representanter valgt av de tilsette.

Styret i NRK i perioden 2016–2018:

  • Birger Magnus (siden 2014), Bærum. Styreleder. Bakgrunn fra ulikt styrearbeid og sjefsjobber i medieselskapet Schibsted.

Ansatterepresentanter:

  • Lars Toverud, styremedlem med Monica White Martinsen som førstevara (NJ – Norsk Journalistlag).
  • May-Britt Bøhn, styremedlem med Therese Heyerdahl som førstevara (TF – Tverrfaglig forening).
  • Per Ravnaas, styremedlem med Ingvild Fagerheim Fjereide som førstevara (NTL NRK – Norsk Tjenestemannslag).

Styresekretær: NRK-direktør Olav Nyhus[37]

Kringkastingssjefer[rediger | rediger kilde]

Fjernsynssjefer[rediger | rediger kilde]

Fjernsynssjef Periode
Arne Helsingen 2009–[38]
Annika Biørnstad 2002–2007[39]
Hans-Tore Bjerkaas 1998–2013[40]
Kent Nilssen 1993–1998[41]
Andreas Skartveit 1991–1993[42]
Tor Strand 1987–1990[43]
Otto Nes 1963–1987[44]

Radiosjefer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over radiodirektører i NRK


Radiosjef Periode
Marius Lillelien 2009–[45]
Øyvind Vasaasen 2005–[46]
Nils Heldal 2002–2004[47]
Tor Fuglevik 1993–2000
Gunnar Gran 1981–1983[48]
Halfdan Hegtun 1973–1981[49]
Torolf Elster 1963–1972[50][51]
Thorstein Diesen 1948–1962[52][53]

NRK P1[rediger | rediger kilde]

Navn Periode
Kari Werner Øfsti 19922000
Tor Fuglevik 19891992
Olav Nilssen 19861989
Gunnar Gran 19831986

NRK P2[rediger | rediger kilde]

Navn Periode
Kari Werner Øfsti 19911993
Arne Bonde[54] 19831991

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Med lisens til å sende: en egenprodusert dokumentarserie på 9 episoder som ble sendt sommeren 2008 i forbindelse med NRKs 75-årsjubileum.

Programinnhold[rediger | rediger kilde]

Medarbeidere[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRKs historie
  2. ^ Slik er NRK organsiert
  3. ^ Kulturdepartementet. «Vedtekter for NRK AS,» (norsk). NRK. Besøkt 24. mars 2014. «"§ 1 Selskapets navn er Norsk rikskringkasting AS". Stavemåten Norsk Rikskringkasting brukes av enkelte, men er ikke i samsvar med NRKs vedtekter vedtatt av Kulturdepartementet som er NRKs generalforsamling.» 
  4. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret. (Brønnøysundregisteret registrerer alle bedriftsnavn med kapiteler uavhengig av hvilken skrivemåte bedriften har vedtatt å bruke.
  5. ^ «NRK er Norges største mediebedrift med avdelinger 56 steder rundt om i Norge. Totalt arbeider ca. 3 500 i NRK, rundt 2 000 ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mens de øvrige 1 500 er fordelt på store og små NRK-avdelinger landet rundt.», fra «NRKs brede medietilbud»
  6. ^ a b c d e «Årsberetning 2016 (pdf)» (PDF). Norsk rikskringkasting. 9. mai 2017. Besøkt 13. juni 2017. 
  7. ^ NRK (9. mai 2017). «Status – Årsrapport 2016». NRK (norsk). Besøkt 17. juni 2017. 
  8. ^ a b NRK (9. mai 2017). «Statistikk – Årsrapport 2016». NRK (norsk). Besøkt 13. juni 2017. 
  9. ^ NRK Lisensavdelinga (2. september 2014). «Fakta om kringkastingsavgift». Norsk rikskringkasting. Besøkt 18. januar 2017. 
  10. ^ «Kringkastingsavgift – Om NRK – Lisens». Norsk rikskringkasting. 28. desember 2016. Besøkt 18. januar 2017. 
  11. ^ Kirsti Falch-Nilsen, Ingunn Michelsen, Mari Sand Malm (15. desember 2016). «Slutt på NRK-lisensen». NRK.no. Besøkt 15. desember 2016. 
  12. ^ NRK (30. mai 2017). «Vil at NRK-lisensen skal være et spleiselag». NRK (norsk). Besøkt 17. juni 2017. 
  13. ^ Informasjonsavdelingen (26. oktober 2011). «Forretningsvirksomheten». NRK. Besøkt 15. desember 2011. 
  14. ^ regjeringen. «Meld. St. 38 (2014–2015)». regjeringen.no. Besøkt 17. januar 2017. «13.5.3 Sponsing NRKs sponsorinntekter for 2014 var på ca. 42 mill. kroner. Av dei var 36 mill. knytte til sportsprogram og 6 mill. til kultur- og underhaldningshendingar. Tabell 13.1 viser at sponsorinntektene har lege på eit noko lågare nivå dei siste åra.» 
  15. ^ Sjur Øverås Knudsen (30. desember 2008). «Tekst-TV - nå uten reklame». NRK. Besøkt 16. april 2009. 
  16. ^ a b Øyvind Solstad (24. mars 2010). «NRK kutter reklamen på nett». NRKbeta. Besøkt 26. mars 2010. 
  17. ^ Hege Øygaren (5. mai 2010). «NRK.no kåret til Årets nettsted». NRK. Besøkt 5. mai 2010. 
  18. ^ Finn-Erik Vinje (1975). «Ordet kringkasting (fra Språknytt 1/1975)». Språkrådet. Besøkt 17. januar 2017. 
  19. ^ a b c Valmot, Odd Richard (26. august 2010). «Veien fram til norsk fjernsyn». TU.no. 
  20. ^ a b c Christophersen, Sverre (1975). Vel møtt til sendingen! : fjernsynets første 15 år. Oslo: Gyldendal. s. 13–15. ISBN 8205083096. 
  21. ^ «Saksside: Om tekniske prøvesendinger for fjernsyn». Stortinget. Det norske storting. 9. oktober 2012. Besøkt 25. juni 2017. 
  22. ^ «Om innføring av fjernsyn i Norge». Stortingsproposisjon nr. 1 – tillegg nr. 6. (1957) (norsk). Stortinget. 25. juni 1957. Besøkt 25. juni 2017. 
  23. ^ «Fjernsynets første prøvesending 1954». NRK. januar 1954. Besøkt 24. mars 2017. 
  24. ^ Stortinget (1957). «Stortingstidende – forhandlinger 1957». www.stortinget.no (norsk). Det norske storting. Besøkt 25. juni 2017. 
  25. ^ Per Lillelien (18. desember 2004). «Helt magisk da TV'en kom til Norge». VG Nett. Besøkt 22. august 2007. 
  26. ^ Jon Annar Fordal (15. desember 2016). «Fjernsynets historie – Om NRK». NRK. Besøkt 24. mars 2017. 
  27. ^ Aftenposten - HANS FREDRIK DAHL OG HENRIK G. BASTIANSEN MED HISTORIEBOK OM NRK (1.3.1999) «Elster måtte ta flere viktige valg angående EF-avstemningen. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre og, ifølge forfatterne, viktigste beslutningen var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. EF styrket NRK - Det var et mediehistorisk valg det NRK her gjorde. Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der.»
    «NRK gikk styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen, mener Hans Fredrik Dahl i dag. – Landets presse led skibbrudd i 72. Det viste seg at leserne valgte noe helt annet enn det de fleste aviser hadde stått for. Det kolossale misforhold som ble avdekket mellom avisene og leserne, førte til at partipressen som institusjon møtte sitt Waterloo, mens NRK med sin dekning og to-polete beslutning var i takt med velgerne. Derfor gikk NRK styrket ut av den tids EU-debatt i forhold til pressen, sier Hans Fredrik Dahl.»
  28. ^ Mal:Kilde wwww
  29. ^ «NRK Aktivum – Om oss». nrkaktivum.no. Besøkt 13. juni 2017. 
  30. ^ «Radiokanaler på DAB – Radio.no». radio.no. Besøkt 17. juni 2017. 
  31. ^ «Oversikt over norske radiokanaler». medienorge (norsk). Besøkt 17. juni 2017. 
  32. ^ Mina Ghabel (26. mai 2010). «NRK gir etter for ny teknologi». NRK. Besøkt 26. mai 2010. 
  33. ^ Marit Holmquist Fenne (11. mai 2009). «NRKs strategi for HD». NRKbeta. Besøkt 17. januar 2010. 
  34. ^ Ole Henrik Johansen (9. mai 2009). «NRK sender OL i HD». Teknofil. Besøkt 17. januar 2010. 
  35. ^ Myhr, Kjell-Ivar (21. april 2008). «Vil åpne NRK-arkivet». Dagbladet. Besøkt 24. april 2008. 
  36. ^ «Norwegian NRK Web-TV (Video) Plugin» (engelsk). 13. juni 2009. Besøkt 13. mars 2017. 
  37. ^ NRK. «NRKs eigar og styre». Besøkt 23. august 2016. 
  38. ^ «TV- og radiosjefer i NRK på plass». Nordvision. 16. februar 2009. Besøkt 15. november 2009. 
  39. ^ Annika Biørnstad blir tv-sjef NRK.no
  40. ^ Bjerkaas ny kringkastingssjef[død lenke] Journalisten.no
  41. ^ Bjerkaas ny kringkastingssjef[død lenke] Journalisten.no
  42. ^ Andreas Skartveit SalsaForlag.no
  43. ^ Tor Strand på Store norske leksikon
  44. ^ Otto Nes på Store norske leksikon
  45. ^ TV- og radiosjefer i NRK på plass Nordvision.org
  46. ^ Nils Heldal slutter som radiosjef DN.no
  47. ^ Nils Heldal ny radiosjef for NRK Ballade.no
  48. ^ Gunnar Gran på Store norske leksikon
  49. ^ Halfdan Hegtun på Store norske leksikon
  50. ^ Elster hadde tittelen radiodirektør
  51. ^ Torolf Elster på Store norske leksikon
  52. ^ Diesen hadde tittelen programsjef. Ved Diesens død i 1962 ble Leif Rustad konstituert programsjef
  53. ^ Thorstein Diesen på Store norske leksikon
  54. ^ Arne Bonde på Store norske leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]