Michael Polanyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Michael Polanyi
Michael Polanyi.png
FødtPollacsek Mihály
11. mars 1891
Budapest
Død22. februar 1976 (84 år)
Northampton
Søsken Karl Polanyi
Barn John Charles Polanyi
Utdannet ved Universitetet i Budapest
Beskjeftigelse Filosof, samfunnsøkonom, kjemiker
Nasjonalitet Ungarn
Medlem av Royal Society, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Fellow of the Royal Society

Michael Polányi (født 11. mars 1891 i Budapest – død 22. februar 1976 i Oxford) var en jødisk ungarsk-britisk lege, kjemiker, vitenskapsteoretiker og filosof. Polanyi er mest kjent for sin teori om taus kunnskap (tacit knowledge) som han presenterte i sin bok The tacit dimension (1966).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Polányi ble født i Budapest som femte barnet til Mihály og Cecília Pollacsek som var sekulære jøder. Familien tilpasset navnet til ungarsk og endret det til Polányi. Polányi studerte medisin og ble uteksaminert i 1914, og fikk deretter stipend for å studere kjemi i Karlsruhe i Tyskland. Han tjenestegjorde som feltlege under første verdenskrig, men fullførte sin doktoravhandling i 1916, som ble støttet av Albert Einstein, og fikk graden i 1919. Polányi ble i 1918 helseminister, men da kommunistene overtok i 1919 ble han igjen lege, og emigrerte siden til Tyskland. I 1923 konverterte han til katolisisme og giftet seg med Magda Elizabeth Kemeny. De fikk sønnene George og John Polanyi der sistnevnte fikk Nobelprisen i kjemi i 1986. Da nazistene overtok makten i 1933 reiste Polányi til Manchester University som opprettet en stilling for ham.

Polányi ble medlem av Royal Society i 1944, og pensjonerte seg i 1958. I 1962 ble han æresmedlem i American Academy of Arts and Sciences.

Filosofi og vitenskapsteori[rediger | rediger kilde]

Polányi var en kritiker av positivisme, utilitarisme og marxisme. [1] Positivismen antar at objektiv observasjon av målbare objekter og sammenhenger, uten ytre påvirkning og forutinntatte holdninger, gir kunnskap og viten. Polányi hevder at mennesket av natur ikke bare er "rasjonelle maskiner", og at det er umulig å studere detaljer helt adskilt fra virkeligheten. [2] Positivismen kan derfor føre til en subjektiv forståelse av verden når den ikke tar hensyn til den tause kunnskapen som ligger under og ikke så lett kan identifiseres eller forklares. Polányi argumenterte mot kravet om at viten skal være upersonlig, helt objektiv og eksplisitt, og for at metafysiske verdier som sannhet, rettferdighet, godhet og toleranse er avgjørende for et fritt samfunn og fri tenkning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
filosofistubbDenne filosofirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.