Erwin Schrödinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erwin Schrödinger
Erwin Rudolf Josef Alexander Schrödinger
Erwin Schrödinger (1933).jpg
Født 12. august 1887
Wien, Østerrike
Død 4. januar 1961 (73 år)
Wien, Østerrike
Gravlagt Alpbach
Utdannet ved Universitetet i Wien
Doktorgradsveileder Friedrich Hasenöhrl
Yrke Fysiker
Nasjonalitet Østerriksk
Medlem av Royal Society
Akademie der Wissenschaften der DDR
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Det pavelige vitenskapsakademi
Det østerrikske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Matteucci-medaljen, Max Planck-medaljen, Nobelprisen i fysikk, Erwin Schrödinger-prisen, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Pour le Mérite, Haitinger Prize
Religion Luthersk
Institusjoner Universität Breslau
Universität Zürich
Humboldt-Universität zu Berlin
University of Oxford
Universität Graz
Dublin Institute for Advanced Studies
Universität Gent
Område Fysikk
Kjent for Schrödingerligningen
Schrödingers katt
Schrödingermetoden
Schrödingerfunksjonen
Schrödingerbilde
Schrödinger-Newton-ligninger
Schrödingerfelt
Kvantelogikk

Erwin sig.jpg
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1933

Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker. Han ble professor i Stuttgart i 1920, Breslau i 1921, Zürich 1921–27, Berlin, Oxford 1933–36 og i Graz inntil 1938, da han emigrerte til Irland, der han virket ved det nyopprettede Institute for Advanced Studies i Dublin. I 1956 vendte han tilbake til Wien, der han ble professor emeritus i 1958.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Rudolf Schrödinger (botaniker) og Georgine Emilia Brenda (datter av Alexander Bauer, professor i kjemi ved Technische Universität Wien). Moren var halvt østerriksk og halvt engelsk. Den engelske delen av familien kom fra Leamington Spa.

Schrödinger lærte seg engelsk og tysk samtidig da begge språk ble talt i familien. Hans far var katolikk og hans mor var lutheraner.

I 1898 begynte han på Akademisches Gymnasium. Mellom 1906 og 1910 studerte Schrödinger under Franz Serafin Exner (1849-1926) og Friedrich Hasenöhrl (1874-1915). Han utførte også eksperimenter sammen med Karl Wilhelm Friedrich Kohlrausch.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1911 ble Schrödinger assistent for Exner. Allerede i unge år ble Schrödinger sterkt influert av Arthur Schopenhauer.[2] Som et resultat av hans store interesse for Schopenhauers verk ble han dypt interessert av fargeteori, filosofi[3], persepsjon og religioner fra Orienten, spesielt vedanta.

I år 1914 oppnådde Schrödinger habilitasjon (venia legendi). Mellom 1914 og 1918 deltok han i krigsarbeidet som offiser ved det østerrikske artilleriet (Gorizia, Duino, Sistiana, Prosecco, Wien).

Den 6. april 1920 giftet Schrödinger seg med Annemarie Bertel. Sammer år ble han assistent hos Max Wien i Jena, og i september 1920 fikk han stillingen e.o. professor (Ausserordentlicher Professor) i Stuttgart. I 1921 ble han Ordentlicher Professor i Breslau. I 1921 flyttet han til Universitetet i Zürich.

Etter å ha arbeidet med statistisk termodynamikk og teorien for fargesynet, begynte Schrödinger å arbeide med atomteori. Idet han bygget videre på Louis de Broglies forestilling om materiebølger og bølge-partikkel dualisme, utviklet han i 1926 bølgemekanikken med midtpunkt i schrödingerligningen, som står som en av formene for den ikke-relativistiske kvantemekanikken. («Abhandlung zur Wellenmechanik» 1927). Kort tid senere lykkes det ham å påvise den matematiske ekvivalensen av hans egne hypoteser med den matrisemekanikken som Werner Heisenberg hadde utviklet. Københavnerskolens tolkning av kvantemekanikken avviste Schrödinger, idet han holdt fast ved en realistisk oppfatning av kvantemekanikken. I et berømt tankeeksperiment, kjent som Schrödingers katt, illustrerte han paradokset at kvantemekanikken tillater at partikler eksisterer i superposisjoner, mens større ting som kjent ikke kan det.

Senere arbeidet han med problemstillinger innenfor relativistisk kvantemekanikk (bl.a. zitterbevegelsen), gravitasjonsteori og den enhetlige feltteorien. Ved siden av dette drev han med filosofiske spørsmål (bl.a. «Die Natur und die Griechen» og «Was ist ein Naturgesetz», 1962). Hans skrift «What is Life» fra 1944 hadde varig virkning på den senere molekylærbiologien. For sine bidrag til oppbyggingen av kvantemekanikken mottok han i 1933, sammen med P.A.M. Dirac Nobelprisen i fysikk. Schrödinger ble i 1956 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • «Gesämtliche Abhandlungen» i 4 bind, 1984.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • W.T. Scott: «E. Schroedinger. An introduction to his writings», Amherst, Massachusetts, 1967.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karl Grandin, ed. (1933). «Erwin Schrödinger Biography». Les Prix Nobel. The Nobel Foundation. Besøkt 29. juli 2008. 
  2. ^ A Life of Erwin Schrödinger, Chapter 4
  3. ^ In his lecture "Mind and Matter," Chapter 4, he said that a phrase "that has become familiar to us" is "The world extended in space and time is but our representation (Vorstellung)." This is a repetition of the first words of Schopenhauer's main work.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]