John Dewey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Dewey
John Dewey
John Dewey i 1902
Født 20. oktober 1859
Burlington, Vermont, USA
Død 1. juni 1952 (92 år)
Yrke Filosof og psykolog

John Dewey (født 20. oktober 1859 i Burlington, Vermont, død 1. juni 1952) var en amerikansk filosof og psykolog.

Han ble uteksaminert fra University of Vermont i 1879, og han oppnådde PhD fra Krieger School og Arts & Sciences ved Johns Hopkins University i 1884. I 1894 ble Dewey ansatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori. Fra 1904 var han professor i filosofi ved både Columbia University og Teachers College, Columbia University.

Han regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen sammen med Charles Sanders Peirce og William James, er en viktig skikkelse innen psykologien og var også sentral innenfor pedagogikken i USA i første halvdel av 1900-tallet.

Kjente uttrykk:

«Learning by doing».[1]
«I am ok, you are ok»

Sammen med Charles Sanders Peirce og William James er Dewey anerkjent som en av grunnleggerne av den filosofiske retningen pragmatisme. Han er også kjent som far for praktisk psykologi og foregangsmann for utbredelse av utdanning i USA og resten av verden.

I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Trotsky fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham.

Utdanningsfilosofi[rediger | rediger kilde]

Frimerke av John Dewey (1968)

Som det fremgår av hans Democracy and Education, søkte Dewey å sammenstille, kritisere og utvide de demokratiske og førdemokratiske utdanningsfilosofiene til Rousseau og Platon[trenger referanse].

Han så Rousseaus filosofi som overdrevent individfokusert og Platons filosofi som overdrevent samfunnsfokusert. For Dewey var denne avgrensningen et falsum; som Lev Vygotskij så han hukommelsen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det lever av de individuelle medlemmene. Som det fremgår i hans senere Experience and Nature ser imidlertid Dewey viktigheten av subjektiv erfaring fra enkeltmennesker til å introdusere reformideer.

For Dewey var det av grunnleggende betydning at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen som studentene lærte skulle integreres i deres liv som personer, medborgere og mennesker. Dette praktiske element — learning by doing — sprang ut fra hans tilhørighet til den filosofiske skolen pragmatisme. Deretter etablerte han sin kjente Lincoln-skole i Manhattan som ble nedlagt kort tid etter.[trenger referanse]

Hans ideer var populære, men de ble aldri integrert i undervisningen ved offentlige amerikanske skoler på bred basis selv om mange av hans verdier og uttrykk var utbredte. Progressive utdannelse (både som uttrykt av Dewey og i de mer populære former som Dewey var kritisk til) ble i hovedsak vraket under den kalde krigen. Hovedbekymringen omkring utdanning da var å skape og opprettholde en vitenskapelig og teknologisk elite for militære formål.[trenger referanse] Etter den kalde krigen har progressiv undervisning gjenoppstått i mange skolereformer og pedagogiske teorier.

Dewey er ofte regnet for å ha skapt grunnlaget for jobbrelatert utdannelse (jobbrelatert utdannelse), normerte utdannelsesreformer, og matematiske standarder som NCTM. Alle disse poengterer kritisk tenkning ved memorering av fakta.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dewey sa egentlig «learn to know by doing and to do by knowing»
filosofiDenne filosofi-, psykologi- og personrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.