John Dewey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Dewey
John Dewey in 1902.jpg
Født 20. oktober 1859
Burlington
Død 1. juni 1952 (92 år)
New York
Utdannet ved Johns Hopkins University, University of Vermont
Nasjonalitet USA
Religion ateisme
Medlem av American Philosophical Society, American Psychological Association, Phi Beta Kappa

John Dewey (født 20. oktober 1859, død 1. juni 1952) var en amerikansk psykolog, pedagog, politisk kommentator, aktivist og filosof.

I 1894 ble Dewey ansatt ved det nylig grunnlagte University of Chicago. Her vendte han etter hvert ryggen til idealistisk metafysikk og utviklet en naturalistisk tilnærming som så kunnskap som et resultat av en aktiv tilpasning til omgivelsene. Etter en krangel med universitetsledelsen ble han i 1904 ansatt ved Columbia University, der han ble til sin død.

I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Trotsky fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Dewey har hatt stor betydning for amerikansk skolevesen og oppdragelsesidealer, og har påvirket den pedagogiske utvikling også i Tyskland, Sovjetunionen, Tyrkia, Kina, Japan. Dewey hadde en sterk tro på oppdragelsens muligheter og betydning, ikke bare som et middel til å gi kunnskaper, men også som karakterdannende virksomhet med sosial tilpasning for øye. Karakteristisk for hans pedagogiske ideer er begrepene elevaktivitet[1] og arbeidsskole: slagordet var «learning by doing».

Som filosof var Dewey først påvirket av tysk idealisme og hegelianisme, men kom senere under avgjørende innflytelse fra William James. Med utgangspunkt i James utformet Dewey sin egen form for pragmatisme som han kalte instrumentalisme – at tenking er et instrument eller redskap for handling – og har gjennom denne hatt stor innflytelse på filosofi og sosial tenkning i USA. I psykologien var han en forløper for en moderat behaviorisme.[2]

Utdanningsfilosofi[rediger | rediger kilde]

Portrett av Dewey på et frimerke utgitt 21. oktober 1968

Som det fremgår av hans Democracy and Education, søkte Dewey å sammenstille, kritisere og utvide de demokratiske og førdemokratiske utdanningsfilosofiene til Rousseau og Platon.[3]

Han så Rousseaus filosofi som overdrevent individfokusert og Platons filosofi som overdrevent samfunnsfokusert. For Dewey var denne avgrensningen et falsum; som Lev Vygotskij så han hukommelsen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det lever av de individuelle medlemmene. Som det fremgår i hans senere Experience and Nature ser imidlertid Dewey viktigheten av subjektiv erfaring fra enkeltmennesker til å introdusere reformideer.

For Dewey var det av grunnleggende betydning at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen som studentene lærte skulle integreres i deres liv som personer, medborgere og mennesker. Dette praktiske element — learning by doing — sprang ut fra hans tilhørighet til den filosofiske skolen pragmatisme.

Mange av uttrykkene og verdiene til Dewey ble mye brukt, men de pedagogiske ideene hans fikk aldri noen gjennomående innflytelse på undervisningen ved offentlige amerikanske skoler.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Etter Deweys død falt ryet hans hurtig. Talsmennene for den framvoksende analytiske filosofien betraktet filosofien hans som ullen og umoderne, og de pedagogiske skriftene hans ble skyteskive for de som beskyldte ham for å være ansvarlig for alle problemene ved «progressiv» utdanning som viste seg i etterkrigstida. Det sosiale og politiske tankegodset hans ble angrepet fra alle hold. Både høyre- og venstresiden angrep ham for å ikke tilby mer enn tom og potensielt farlig framstilling av den vitenskapelige metode, og «kristne realister» som Reinhold Niebuhr betraktet Deweys håp om at de pedagogiske metodene hans skulle bidra til økt demokrati-deltakelse som optimistisk inntil det naive.

I senere tid har filosofer som Putnam, Bernstein og Rorty trukket Dewey fram i lyset igjen, spesielt hans avvisning av den moderne filosofiens dualistiske epistemologi og metafysikk.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Kjente uttrykk[rediger | rediger kilde]

«Learning by doing and reflection».[4]
«I am ok, you are ok»

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:John Dewey – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Stavdal.me | Klasseromsledelse – å lære ved å gjøre». stavdal.me. Besøkt 22. mai 2016. 
  2. ^ «John Dewey – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 22. mai 2016. 
  3. ^ Se Democracy and Education, «Chapter Nine: Natural Development and Social Efficiency as Aims»
  4. ^ Dewey sa egentlig «learn to know by doing and to do by knowing»