Lancelot Hogben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lancelot Hogben
Født9. des. 1895[1][2][3]Rediger på Wikidata
Portsmouth
Død22. aug. 1975[1][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Wrexham
BeskjeftigelseMatematiker, genetiker, statistiker, zoolog, skribent, lingvist Rediger på Wikidata
Embete
  • Regius Professor of Natural History (1937–1941) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Woodside High School
EktefelleEnid Charles
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avRoyal Society
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Croonian Medal and Lecture (1942)
Keith Medal (1933)

Lancelot Thomas Hogben (født 9. desember 1895 i Portsmouth, død 22. august 1975) var en britisk zoolog og statistiker, kjent for sitt syn på arvelighetslæren, i Norge mest kjent for sine populære boklige fremstillinger av matematikk og vitenskap.[4]

Han oppnådde en grad i fysiologi ved Trinity College (Cambridge) 1915 der han også frekventerte Fabian Society. Han gikk fra metodisme til humanisme og virket som pasifist under den første verdenskrig, samt jobbet for Røde Kors i Frankrike. Så fulgte opphold ved Birkbeck, University of London 1917, Imperial College London 1918-22, Edinburgh University 1922-25 og McGill University 1925-27, før han ble professor i zoologi ved universitetet i Cape Town, der hans studier av en froskemodell (Xenopus laevis) vekket berømmelse. Hogben ledet social biology ved London School of Economics 1930-37 og anklaget eugenikk-bevegelsen. Deretter var han professor i natural history ved University of Aberdeen fra 1937. Den 9. april 1940 skulle han holde foredrag ved Norsk Forening for Arvelighetsforskning et foredrag om «Methods of human genetics». Under den andre verdenskrig jobbet Hogben som statistiker for hæren. I tiden 1941-61 var han professor ved University of Birmingham der han i 1943 laget språket Interglossa, og utviklet andre interesser. I 1952 kunne norske aviser melde at han ville lære marsboere å spille sjakk, fordi «inter-planetariske sjakk-turneringer ville kunne virke som avledning for de krigerske tendenser i menneskenaturen her på jorden».[5] Hans siste post var viserektor ved universitetet i Guyana 1963-4.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • A Short Life of Alfred Russell Wallace (1918)
  • Exiles of the Snow, and Other Poems (1918). Poesi
  • An Introduction to Recent Advances in Comparative Physiology (1924) med Frank R. Winton
  • The Pigmentary Effector System. A review of the physiology of colour response (1924)
  • Comparative Physiology (1926)
  • Comparative Physiology of Internal Secretion (1927)
  • The Nature of Living Matter (1930)
  • Genetic Principles in Medical and Social Science (1931)
  • A journey to Nineveh, and other verses (1932). Poesi
  • Mathematics for the Million (1936)
  • The Retreat from Reason (1936) Conway Memorial Lecture 20 May 1936
  • Science for the Citizen: A Self-Educator Based on the Social Background of Scientific Discovery (1938)
  • Political Arithmetic: A Symposium of Population Studies (1938) editor
  • Dangerous Thoughts (1939)
  • Author in Transit (1940)
  • Principles of Animal Biology (1940)
  • Interglossa: A Draft of an Auxiliary for a Democratic world order, Being an Attempt to Apply Semantic Principles to Language Design (1943)
  • The Loom of Language by Frederick Bodmer (1944) editor
  • An Introduction to Mathematical Genetics (1946)
  • History of the Homeland The Story of the British Background: by Henry Hamilton (1947) editor
  • The New Authoritarianism (1949) Conway Memorial Lecture 1949
  • From Cave Painting To Comic Strip: A Kaleidoscope of Human Communication (1949)
  • Chance and Choice by Cardpack and Chessboard (1950)
  • Man Must Measure: The Wonderful World of Mathematics (1955)
  • Statistical theory. The relationship of probability, credibility and error. An examination of the contemporary crisis in statistical theory from a behaviorist viewpoint (1957)
  • The Wonderful World Of Energy (1957)
  • The Signs of Civilisation (1959)
  • The Wonderful World Of Communication (1959)
  • Mathematics In The Making (1961)
  • Essential World English (1963) med datteren Jane Hogben og Maureen Cartwright
  • Science in Authority: Essays (1963)
  • The Mother Tongue (1965)
  • Wales for the Welsh — A Tale of War and Peace with Notes for those who Teach or Preach (1967)
  • Beginnings and Blunders or Before Science Began (1970)
  • The Vocabulary Of Science (1970) med Maureen Cartwright
  • Astronomer Priest and Ancient Mariner (1972)
  • Maps, Mirrors and Mechanics (1973)
  • Columbus, the Cannon Ball and the Common Pump (1974)
  • How The World Was Explored, editor, med Marie Neurath og J. A. Lauwerys

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Lancelot Hogben (1937). Matematikk for millioner. Gyldendal.  [Oversettelse fra engelsk (Mathematics for the millions) ved Edgar B. Schieldrop]
  • Lancelot Hogben (1939). Vitenskap for hvermann. Gyldendal.  [Oversettelse fra engelsk (Science for the citizen) ved Edgar B. Schieldrop]
  • Lancelot Hogben (1956). Tallenes trylleri. Matematikkens merkelige verden. Tiden.  [Oversettelse fra engelsk ved Karsten Heli (Man must measure). 69 sider]
  • Lancelot Hogben (1962). Mennesket og matematikken. Tiden.  [Oversettelse fra engelsk (Mathematics in the making, 1961) ved O. Olaussen]
  • Lancelot Hogben (1969). Energiens verden. Tiden.  [Norsk utgave ved Karsten Heli, oversatt av Stein Øgrim (The wonderful world of energy, 1957)). 96 sider]
  • Lancelot Hogben (1971). Mennesket utvider sansene. Fra tam-tam-trommer til telesatelitter. Tiden.  [Norsk utgave ved Karsten Heli. 96 sider]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Lancelot Thomas Hogben, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lancelot-Thomas-Hogben, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67m0p5q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Lancelot Hogben, FRS (1895-1975)». Galton Institute. Arkivert fra originalen 24. september 2015. 
  5. ^ «Mars-beboere skal lære å spille sjakk». VG. 8.4.1952.