Hopp til innhold

Peter Lax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Lax
FødtLax Péter Dávid
1. mai 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest (Kongedømmet Ungarn)
Død16. mai 2025[5]Rediger på Wikidata (99 år)
Manhattan[6]
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Director of the Courant Institute of Mathematical Sciences (1972–1980) Rediger på Wikidata
Utdannet vedStuyvesant High School (1941–1943)[7]
New York University (1943–1949; akademisk grad: doktorgrad)[8]
Doktorgrads-
veileder		Kurt Otto Friedrichs
EktefelleAnneli Cahn Lax (1948–1999; avslutningsårsak: ektefelles død)[9]
NasjonalitetUngarsk
amerikansk
Medlem av
10 oppføringer
Utmerkelser
14 oppføringer
Paul R. Halmos - Lester R. Ford Awards (1966)[9]
Chauvenet Prize (1974)[9]
Norbert Wiener Prize in Applied Mathematics (1975)[9]
Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (1979)[14]
National Medal of Science (1986)[9]
Wolf Prize in Mathematics (1987; statsborgerskap: USA)[9]
Leroy P. Steele-prisen (1992)[15][9]
Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (1993)
Abelprisen (2005)[16]
Josiah Willard Gibbs Lectureship (2007)[9]
Fellow of the Society for Industrial and Applied Mathematics (2009)
Great Immigrants Award (2009)[17]
Lomonosov-gullmedaljen (2013)[18]
Fellow of the American Mathematical Society (2013)[19][13]
Peter Lax på Commons

Peter David Lax (1926–2025) var en ungarsk-amerikansk matematiker. Han er kjent for bidrag innenfor en rekke matematiske emner, inkludert differensialligninger, væskedynamikk, sjokkbølger, spredningsteori og integrerbare system. I 2005 fikk han Abelprisen for arbeid med «teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger».

Lax arbeidet hele livet ved New York University. Han har fått navnet sitt knyttet til flere matematiske begrep og teorem, inkludert Lax-par, Lax-Wendroffs metode, Lax' ekvivalensteorem, Lax–Milgram-teoremet og Lax' entropivilkår.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Lax var født i en jødisk familie i Budapest i Ungarn. Foreldre var Klara Kornfeld og Henry Lax, og faren var lege.[20] Familien flyktet fra nazi-forfølgelse og reiste med den siste ordinære rutebåten fra Lisboa til New York i november 1941. De kom fram til New York et par dager etter angrepet på Pearl Harbor.[21]

Som 18-åring ble Lax innrullert i U.S.Army og plassert i Manhattanprosjektet ved Los Alamos National Laboratory, prosjektet som utviklet atombomben. John von Neumann ble tidlig klar over det matematiske talentet til Lax, og Neumann kom til å spille en viktig rolle for Lax. Tverrfagligheten ved Los Alamos-miljøet ble også en sterk påvirkning.

Etter krigen tok Lax opp igjen utdanningen og fullførte i 1947 en bachelor-grad ved Courant Institute of Mathematical Sciences ved New York University. Bare to år senere fikk gan graden ph.d under veiledning av Kurt Otto Friedrichs.[21] Tittel på avhandlingen var Nonlinear System of Hyperbolic Partial Differential Equations in Two Independent Variables.[22]

Lax ble værende og arbeide ved Courant hele livet. Han ble utnevt som Associate Professor i 1951 og fikk fullt professorat i 1958.[20] I perioden 1972-1980 fungerte Lax også som direktør.[21] Han beholdt kontakten med Los Alamos og var regelmessig på besøk som konsulent og gjesteforsker. I perioden 1969-1971 var han visepresident i American Mathematical Society.

Lax var gift to ganger, først med Anneli Cahn Lax, så med Lori Berkowitz.[21] Også Anneli var matematiker, med doktorgrad fra Courant.[20]

Vitenskapelig arbeid

[rediger | rediger kilde]

Lax arbeidet innenfor en rekke emner, både i ren matematikk og i anvendt matematikk.

I 1950-årene fokuserte Lax på beskrivelse av sjokkbølger. Lax' entropivilkår gir kriterier for å kunne velge fysisk relevante løsninger av hyperbolske konserveringsligninger, en type ligninger som kan beskrive forplantning av sjokkbølger.

Lax-Milgrams teorem ble utarbeidet i 1954 og gir kriterier for en svak løsning av visse ligningstyper. Teoremet har fått navn etter Lax og Arthur Milgram.

Lax' ekvivalensteorem er et fundamentalt teorem i numerisk analyse. Teoremet gir sammenheng mellom konvergens og stabilitet for en endelig-differensemetode for et initialverdiproblem.

Lax-Wendroffs metode er en metode for numerisk løsning av hyperbolske partielle differensialligninger. Metoden har fått navn etter både Lax og Burton Wendroff, ble formulert i 1960 og ble svært viktig i beskrivelse av sjokkbølger.

I 1974 fikk Lax Chauvenet-prisen for artikkelen The Formation and Decay of Shock Waves, som hadde blitt publisert i 1972 i The American Mathematical Monthly.[21] Artikkelen har for mange vært en viktig introduksjon til grunnlegende teori for teori for aerodynamikk, værvarsling og væskemekanikk.

Et Lax-par er et sett av tidsavhengige matriser som beskriver visse løsninger for differensiallikninger, og slike par anvendes mye i fysikk.

Lax sine teorier har vært viktige for utviklingen av reservoarsimulering av oljefelt, matematiske metoder for å vurdere produksjonsmetoder og utnyttelsesgrad.[23]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av bøker med Lax som forfatter:[20]

  • Peter D. Lax, ; Ralph S. Phillips (1967, 1989): Scattering theory
  • James Glimm, Peter D. Lax (1970): Decay of solutions of systems of nonlinear hyperbolic conservation laws,
  • Peter D. Lax (1973, 1987): Hyperbolic systems of conservation laws and the mathematical theory of shock waves
  • Peter D. Lax (1997) Linear algebra
  • Peter D. Lax (2002) Functional analysis
  • Peter D. Lax, Maria Shea Terrell (2017): Multivariable calculus with applications

Priser

[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av priser:[20][21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-Lax, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Peter David Lax, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lax-peter-david[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b60tx1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The New York Times, «Peter Lax, Pre-eminent Cold War Mathematician, Dies at 99», besøkt 17. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The New York Times, «Peter Lax, Pre-eminent Cold War Mathematician, Dies at 99», sist oppdatert 17. mai 2025, utgitt 16. mai 2025, besøkt 17. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ World Scientific, Sooyoung Chang, «Academic Genealogy Of Mathematicians», side(r) 451, utgitt 2010[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13415, besøkt 25. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Q63870914, «Лакс Питер (Петер) Дэвид», arkiveringsdato 17. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 28. februar 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.siam.org, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ American Mathematical Society, «American Mathematical Society Names Initial Class of Fellows of the AMS», arkiveringsdato 17. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 1. november 2012, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b American Mathematical Society, «2013 Class of Fellows of the AMS», arkiveringsdato 17. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Université Pierre-et-Marie-Curie, «Les Docteurs honoris causa de l'UPMC - De 1975 à 2003», besøkt 17. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ American Mathematical Society, «Leroy P. Steele Prize (1970 - 1992)», arkiveringsdato 17. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 17. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «2005: Peter D. Lax», besøkt 25. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Carnegie Institution for Science, «Peter D. Lax», arkiveringsdato 17. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 17. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Q63870914, «Большая золотая медаль РАН имени М.В. Ломоносова», arkiveringsdato 17. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 17. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ American Mathematical Society, «American Mathematical Society Names Initial Class of Fellows of the AMS», arkiveringsdato 17. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ a b c d e «Peter David Lax». MaxTutor. Besøkt 5. august 2025. 
  21. ^ a b c d e f Max Hyman, Dave Levermore (2025). «Obituary: Peter David Lax». SIAM News. 58 (6): 3. 
  22. ^ «Mathematics Genealogy Project: Peter David Lax». Besøkt 5. august 2025. 
  23. ^ Stortingsmelding nr 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, avsnitt 2.3.4, side 20.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Lax&oldid=25284550»