Habilitasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Habilitasjon (Habilitation) er et begrep som brukes i universitetssystemet på store deler av det europeiske kontinentet, og som innebærer at man kvalifiserer seg til de øverste stillingene ved universitetene (dvs. får professorkompetanse). Ordningen finnes i Frankrike, Tyskland, Sveits, og i en rekke østeuropeiske land, bl.a. Ungarn, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Slovenia.

Det er en forutsetning at man fra før har tatt doktorgraden. Habilitasjonen skjer ved at kandidaten etter å ha kvalifisert seg gjennom publisering av vitenskapelige arbeider (den kumulative modellen), eller etter å ha skrevet en helt ny, lengre avhandling (opus magnum, latin 'stort verk'), forsvarer seg i offentlig disputas.

En person som har habilitert seg i Tyskland får venia legendi (sjeldnere: venia docendi) og blir privatdosent (Privatdozent). Dermed får vedkommende rett til å søke professorstillinger. Habilitasjonsordningen ble innført av Wilhelm von Humboldt i Preussen i 1809.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rüdiger vom Bruch: Qualifikation und Spezialisierung: Zur Geschichte der Habilitation. I Forschung und Lehre. 2, 2000, s. 69–70.
  • Jochen Fröhlich: Die Habilitation in Frankreich. Universität Karlsruhe: Froehlich_HDR_2005.pdf
  • Ernst Schubert: Die Geschichte der Habilitation. I Henning Kössler (red.): 250 Jahre Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg. Universitätsbibliothek, Erlangen 1993, ISBN 3-922135-91-9, S. 115–151. (= Erlanger Forschungen, Sonderreihe 4).
  • Hermann Horstkotte: Akademische Doktorspiele – Professor Dr. h.c. Volkswagen. Spiegel Online, 15. november 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]