Otto Hahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto Hahn
Otto Hahn
Født 8. mars 1879
Frankfurt am Main, Tyskland
Død 28. juli 1968 (89 år)
Göttingen, Tyskland
Nasjonalitet Tysk
Religion Luthersk
Institusjoner University College London
McGill University
University of Berlin
Kaiser Wilhelm Institute for Chemistry
Max Planck Society
Alma mater Philipps-Universität Marburg
Fagfelt Radiokjemi og kjernekjemi
Akademisk veileder Theodor Zincke
Kjent for Oppdagelsen av radioaktive elementer
Protactinium
Kjernefysisk fisjon
Priser og utmerkelser Nobelprisen i kjemi (1944)
Max Planck-medaljen (1949)
Pour le Mérite (1952)
Faradaymedaljen (1956)
Légion d'Honneur (1959)
Enrico Fermi-prisen (1966)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1944

Otto Hahn (født 8. mars 1879 i Frankfurt am Main, død 28. juli 1968 i Göttingen) var en tysk kjemiker. I 1944 fikk han Nobelprisen i kjemi.

Etter å ha tatt Abitur begynte Hahn å studere kjemi ved Philipps-Universität Marburg i 1897. Senere studerte Hahn også ved Universität München. I 1901 tok han doktorgraden i Marburg med avhandlingen «Über Bromderivate des Isoeugenols».

I 1904 dro Hahn til University College London, der han sammen med William Ramsay forsket innenfor radiokjemi. I 1905 dro han til McGill-Universitetet i Montréal, men året etter dro han tilbake til Tyskland der han ble habilitert året etter.

I Tyskland begynte samarbeidet med Lise Meitner. Hahn og Meitner greide i 1918 å fremstille den første stabile isotopen av grunnstoffet protactinium.

Senere samarbeidet Hahn med kjemikeren Fritz Straßmann, etter at Meitner var blitt tvunget til å forlate landet etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse. Etter å ha bombardert uran med nøytroner oppnådde Hahn å splitte et atom, og ble dermed den første til å gjennomføre en kjernefysisk fisjon. Hahn fortsatte å forske på dette i løpet av andre verdenskrig, og kom derfor i de alliertes søkelys etter krigen. Hahn kunne derfor ikke motta nobelprisen i kjemi han hadde fått i 1944, da han satt i alliert fangenskap.

Etter krigen ble Hahn president i Max-Planck-Gesellschaft. Denne posisjonen hadde han fra 1948 til 1960. Hahn engasjerte seg på denne tiden i arbeidet mot atomvåpen, etter å ha sett disses grusomme effekt i bombingene av Hiroshima og Nagasaki. Han var en av initiativtagerne til Mainau-eklæringen mot bruken av atomvåpen i 1955.

Hahn ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste og i 1959 den østerrikske Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst.

Hahn-Meitner-Institut i Berlin er oppkalt etter Otto Hahn og Lise Meitner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Otto Hahn – bilder, video eller lyd