Otto Hahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Hahn
Otto Hahn (Nobel).jpg
Født8. mars 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frankfurt am Main[5]Rediger på Wikidata
Død28. juli 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Göttingen[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Stadtfriedhof Göttingen[6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Philipps-Universität Marburg (18971901), Ludwig-Maximilians-Universität München, Humboldt-Universität zu BerlinRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Theodor ZinckeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker[7], universitetslærer, faglitterær forfatter, kjernefysiker, selvbiografRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av
18 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Akademie der Wissenschaften der DDR, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale dei Lincei, Det pavelige vitenskapsakademi, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Mainz vitenskaps- og litteraturakademi, Göttingens vitenskapsakademi, Det finske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales, De atten fra Göttingen, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Det rumenske akademi, Indias nasjonale vitenskapsakademiRediger på Wikidata
Utmerkelser
25 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1959), Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1952), æresborger av Berlin, offiser av Den britiske imperieordenen (1957), stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959), Faraday Lectureship Prize (1956), Ernst-Reuter-Plakette (1959), Albrechts-ordenen (1917), Nobelprisen i kjemi (1944)[8][9], Max Planck-medaljen (1949), Æresborger av Frankfurt am Main (1959), Harnack-medaljen (1954), Wilhelm-Exner-medaljen (1958), Helmholtz-medaljen (1959), Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1944), Cothenius-Medaille (1944), Emil-Fischer Medal (1919), Fresenius Prize (1919), Enrico Fermi-prisen (1966), ridder av Hohenzollerns kongelige husorden (1917), General Honor Decoration (1916), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, utenlandsk medlem av Royal Society, Pro Ecclesia et PontificeRediger på Wikidata
InstitusjonerFriedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
University College London
McGill University
Humboldt-Universität zu Berlin
Cornell University
Freie Universität Berlin
FagfeltRadiokjemi, kjernekjemi
Doktorgrads-
studenter
Walter Seelmann-Eggebert, Abdul Hafeez, Aristid von Grosse, Clara Lieber, Fritz Straßmann, Salomon Rosenblum, Hans-Joachim Born, Siegfried Flügge, Nikolaus Riehl
Signatur
Otto Hahns signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1944

Otto Hahn (født 8. mars 1879 i Frankfurt am Main, død 28. juli 1968 i Göttingen) var en tysk kjemiker. I 1944 fikk han Nobelprisen i kjemi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Otto Hahn var yngste sønn av glassmesteren og forretingsmannen Heinrich Hahn (1845–1922) og hans hustru Charlotte Hahn født Giese (1845–1905). I 15-årsalderen ble han grepet av kjemien, og foretok eksperimenter i morens vaskekjeller.

Etter å ha tatt Abitur begynte Hahn å studere kjemi ved Philipps-Universität Marburg i 1897. Senere studerte Hahn også ved Universität München. I 1901 tok han doktorgraden i Marburg med avhandlingen «Über Bromderivate des Isoeugenols».

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1904 dro Hahn til University College London, der han sammen med William Ramsay forsket innenfor radiokjemi. Der oppdaget han radiothorium som han først trodde var et nytt, radioaktivt element. Noen år senere viste det seg å være en isotop av thorium med massetall 228. I 1905 dro han til McGill-Universitetet i Montréal for å arbeide med Ernest Rutherford, men dro tilbake til Tyskland året etter der han ble habilitert etter et år.

Ved Universitetet i Berlin begynte han et samarbeid med Lise Meitner. Hahn og Meitner greide i 1918 å fremstille den første stabile isotopen av grunnstoffet protactinium.

Senere samarbeidet Hahn med kjemikeren Fritz Straßmann, etter at Meitner i 1938 var blitt tvunget til å forlate landet etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse. Sent på høsten samme år klarte de å splitte uranatomer ved å bombardere dem med nøytroner og hadde dermed påvist for første gang at kjernefysisk fisjon var mulig. Hahn fortsatte å forske på dette i løpet av andre verdenskrig. Ved krigens slutt var han derfor i de alliertes søkelys og ble tatt til fange. Høsten 1945 visste han derfor ikke at han var tildelt Nobelprisen i kjemi for 1944, da han satt internert i alliert fangenskap i England. Da Hahn i desember 1945 mottok prisen i Stockholm, kom han med en militær vokter.

Etter krigen ble Hahn president i Max-Planck-Gesellschaft. Denne posisjonen hadde han fra 1948 til 1960. Hahn engasjerte seg på denne tiden i arbeidet mot atomvåpen, etter å ha sett disses grusomme effekt i bombingene av Hiroshima og Nagasaki. Han var en av initiativtagerne til Mainau-eklæringen mot bruken av atomvåpen i 1955.

Hahn ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste og i 1959 den østerrikske Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst.

Hahn-Meitner-Institut i Berlin er oppkalt etter Otto Hahn og Lise Meitner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Otto Hahn, biography/Otto-Hahn
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12391759n
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Otto Hahn, 0031975
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Ган Отто, 28. sep. 2015
  6. ^ https://www.friedhofguide.de/grab/deutschland/G%C3%B6ttingen/Stadtfriedhof+G%C3%B6ttingen/Otto+Hahn+08.03.1879_28.07.1968
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  8. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  9. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1944/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]