Marsha Blackburn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marsha Blackburn
Marsha Blackburn, official photo, 116th Congress (cropped).jpg
Født6. juni 1952Rediger på Wikidata (69 år)
LaurelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, bedriftsleder[1]Rediger på Wikidata
Embete Medlem av Representantenes hus i USA (3. januar 2003– 3. januar 2019), medlem av Representantenes hus i USA (3. januar 2017– 3. januar 2019),[2][3] medlem av Representantenes hus i USA (6. januar 2015– 3. januar 2017),[2][3] medlem av Representantenes hus i USA (3. januar 2013– 3. januar 2015),[2][3] medlem av Representantenes hus i USA (5. januar 2011– 3. januar 2013),[2][3] medlem av Representantenes hus i USA (6. januar 2009– 3. januar 2011),[2][3] medlem av Representantenes hus i USA (4. januar 2007– 3. januar 2009),[2][3] medlem av Representantenes hus i USA (4. januar 2005– 3. januar 2007),[2][3] medlem av Representantenes hus i USA (7. januar 2003– 3. januar 2005),[2][3] senator i USA (3. januar 2019– 3. januar 2021),[4] senator i USA (3. januar 2021)[4]
Utdannet ved Mississippi State University (–1973)[1], Northeast Jones High School[5]Rediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Chi OmegaRediger på Wikidata
Nettstedwww.blackburn.senate.gov Rediger på Wikidata
Amerikansk senator fra Tennessee
3. januar 2019–
ForgjengerBob Corker
Medlem av Representantenes hus for Tennessees 7. distrikt
3. januar 2003–3. januar 2019
ForgjengerEd Bryant
EtterfølgerMark E. Green
Delstatssenator i Tennessee
12. januar 1999–3. januar 2003
ForgjengerKeith Jordan
EtterfølgerJim Bryson

Marsha Blackburn (født Wedgeworth; 6. juni 1952 i Laurel i Mississippi) er en amerikansk senator fra Tennessee. Hun er en forretningsdame og medlem av Det republikanske parti. Blackburn var en delstatssenator i Tennessee fra 1999 til 2003 og representerte Tenessees 7. distrikt i Representantenes hus fra 2003 til 2019.

Den 6. november 2018 ble hun den første kvinnen til å representere Tennessee i senatet da hun slo tidligere guvernør Phil Bredesen fra Det demokratiske parti. Da Lamar Alexander pensjonerte seg ble hun senior senator for Tennessee. Blackburn, som støtter Tea Party-bevegelsen,[6] er en konservativ politiker som støtter Donald Trump.[7]

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Marsha Wedgeworth som junior ved Northeast Jones High School i 1969

Marsha Wedgeworth Blackburn ble født i Laurel i Mississippi til Mary Jo (Morgan) og Hilman Wedgeworth, som jobbet i salg og ledelse.[8] Hun vant en skjønnhetskonkurranse i high school.[9] Blackburn gikk på Mississippi State University med et 4-H-stipend og fikk en bachelor of science i mat og helse i 1974.[10][11]

I 1973 jobbet Blackburn som en salgssjef for Times Mirror Company. Fra 1975 til 1978 jobbet hun for Castner Knott Mercantile Stores, Inc. I 1978 ble hun eieren av Marketing Strategies et firma som promoterer arrangementer. Hun styrer fremdelese denne bedriften.[11]

Blackburn var ett av de grunnleggende medlemmene av Williamson County Young Republicans.[12] Hun var leder for Williamson County Republican Party fra 1989 til 1991.[12][13][14] I 1992 var hun en kandidat for kongressen og en delegat til Republican National Convention, men tapte kongressvalget.[12] I 1995 ble Blackburn utpekt executive director av Tennessee Film, Entertainment, and Music Commission av Tennessees guvernør Don Sundquist[15][12] og holdt stillingen ut 1997.[16]

Blackburn var et medlem av Tennessees senat fra 1998 til 2003[17] og ble minoritetens whip.[11] I 2000 deltok hun i et forsøk på å forhindre godkjennelsen at lovforslag for inntektsskatt i delstaten.[12]

Representantenes hus[rediger | rediger kilde]

Omorganisering av valgkretsene etter folketellingen i 2000 førte til at Blackburns hus ble flyttet fra sjette til syvende distrikt[18] og gjennom gerrymandering ble til et distrikt som strakte seg «in reptilian fashion» over 200 miles (320 km) fra øst i Memphis til sørvest i Nashville.[12] I 2002 stilte Balckburn til valg i Republikanernes primærvalg for distriktets sete i Representantenes hus. Hun var en av de fire store kandidatene, og den eneste kom fra Nashvilles forstader. De andre tre (Mark Norris, David Kustoff og Brent Taylor) var alle fra Memphis eller byens forstader. Blackburn fikk støtte fra det konservative Club for Growth.[19] De tre kandidatene fra Memphis delte stemmene fra det området mellom seg, som førte til at Blackburn vant primærvalget med nesten 20 prosentpoeng.[20]

Blackburn slo Demokratenes kandidat Tim Barron med nesten 70 % av stemmene i valget.[13] Hun var den fjerde kvinnen fra Tennessee til å bli valgt til kongressen, og den første som ikke fulgte mannen sin.[21]

I november 2007 stilte Blackburn til valg for lederstilling i Republicanernes konferanse.[22][23] Hun var en rådgiver for Mitt Romneys kampanje for presidentvalget i USA før hun sa opp stillingen sin og valgte å støtte Fred Thompson i valgkampen.[24] Endringer i valgdistriktene etter folketellingen i 2010 førte til at det 7. distriktet ble mer kompakt; det mistet deler av Nashville og Memphis, men beholdt hele Clarksville. Dette gjorde ikke distriktet mindre Republikansk enn før; med en rating på R+18 på Cook Partisan Voting Index er det en av de mest Republikanske distriktene sør i USA.[25] Blackburn var assistant whip i kongressen fra 2003 til 2005 og deputy whip fra 2005.[26][27][28][29]

Marsha Blackburn med Eric Cantor, Mike Pence og Cynthia Lummis under en pressekonferanse i 2010

Senatorvalget i Tennessee 2018[rediger | rediger kilde]

I oktober 2017 valgte Tennessees guvernør Bill Haslam å ikke stille til valg for setet i senatet som kom til å stå tomt etter Bob Corker. Ikke lenge etter annonserte Blackburn at hun skulle stille til valg. I pressemeldingen sa hun at Republikanerne i Representantenes hus var frustrert over Republikanerne i senatet[30] som de mente at oppførte seg som Demokrater på enkelte viktige saker, inkludert Obamacare.[31] Blackburn beskrev seg selv som en «hard-core, card-carrying Tennessee conservative», sa at hun var «politically incorrect», og var stolt over at liberale hadde beskrevet henne som en «wingnut».[32] Blackburn var klar over at hun kom til å være kompromissløs og ikke arbeide med Demokratene, og sa «No compromise, no apologies.»[32] Hun sa også at hun alltid hadde en pistol i vesken sin.[32] Den 2. august fikk Blackburn 610 302 stemmer (84,48 %) i Republikanernes primærvalg, og vant dermed nominasjonen.[33]

Tidlig i valgkampen sa den sittende Republikaneren Bob Corker at Blackbruns motstander, demokraten Phil Bredesen, var «a very good mayor, a very good governor, a very good businessperson», at han hadde «real appeal» og «crossover appeal», og at de to hadde kommet godt overens og jobbet bra sammen gjennom årene. Corker sa derimot også at han kom til å stemme på Blackburn og donere til hennes valgkamp, og stilte spørsmål rundt om Bredesen kunne vinne et senatorvalg i en rød delstat som Tennessee.[34][35] Etter at Corker skrøt over Bredesen advarte majoritetsleder i senatet Mitch McConnell Corker om at slike kommentarer kunne koste Republikanerne majoriteten i senatet.[35] Ikke lenge etter Corkers kommentarer twitret president Donald Trump sin støtte for Blackburn.[35] Blackburn støttet i stor grad Trumps politikk,[32][36] inkludert grensemuren mellom USA og Mexico,[30] og delte hans mening angående protestene under spillingen av nasjonalsangen i National Football League.[37][38] Visepresident Mike Pence annonserte sin støtt for Blackburn den 23. april 2018. Under valgkampen lovte Blackburn å støtte Trumps agenda og sa at Bredesen ikke kom til å støtte presidenten, da hun spurte «Do you think Phil Bredesen would vote with crying Chuck Schumer or would he vote with our president when it comes to support our troops and supporting our veterans?»[39]

I oktober 2018 annonserte musiker Taylor Swift at hun støttet Bredesen i valgkampen. Støtten var merkbar da Swift tidligere hadde unngått å ta et politisk standpunkt, men valgte her å gi sin støttet til Bredesen fordi hun mente Blackburns «voting record in Congress appall[ed] and terrifie[d]» henne. Swift delte en lenke til Vote.org, en nøytral nettside hvor folk kan registrere seg for å stemme, som fikk en stor økning i trafikk og nye registreringer. Swift ble kritisert av Trump og Mike Huckabee for sin støtte, og Huckabee sa «[She] has every right to be political but it won't impact [the] election unless we allow 13 yr old girls to vote» (Swift var 28 år gammel da Huckabee kom med kommentaren).[40][41][42]

Gjennom størsteparten av valgkampen viste spørreundersøkelser at de to kandidatene hadde omtrent like mye støtte. Etter høringene for Brett Kavanaughs nominasjon for høyesterett tok Blackburn derimot en ledelse. Høringene så ut til å ha mobilisert republikanske stemmere i delstaten,[43] selv om Demokratene vant Representantenes hus. Blackburn vant valget med 54,7 % av stemmene mot Bredesens 43,9 %, en overraskende stor margin. Hun tapte kun tre av fylkene i delstaten (Davidson, Shelby og Haywood), det høyeste antallet fylker en kandidat hadde vunnet i et senatorvalg i Tennessee.[44]

Blackburn med William Barr i 2019

Blackburn ble tatt i ed 3. januar 2019.

Blackburn med John Rich, Zach Wamp og Ron Ramsey i 2007
Marsha Blackburn taler under Conservative Political Action Conference 2015 (CPAC) i National Harbor i Maryland den 26. februar 2015

Politiske posisjoner[rediger | rediger kilde]

Blackburn er en Tea Party republikaner.[6] Hun har blitt beskrevet som en trofast konservativ,[32][7][45][46] og hun har selv beskrevet seg som «a hard-core, card-carrying Tennessee conservative.»[47] Hun fikk en score på 100 % i American Conservative Unions analyse av kongressmedlemmer i 2004, 2005, 2007 og 2009,[48][49][50] og GovTrack regnet henne som den mest ideologisk konservative senatoren i 2019.[51]

Abort og stamcelleforskning[rediger | rediger kilde]

Blackburn er en abortmotstander og ønsker å avvikle Roe v. Wade.[52][53][32] I 2013 ble hun valgt til å lede en debatt om et lovforslag fra Republikanerne i Huset som ville ha hindret abort etter 22 uker, med begrensede unntak situasjoner som involverte voldtekt eller incest.[54] Hun erstattet Trent Franks som hovedsponsor for lovforslaget etter at Franks hadde kommet med kontroversielle uttalelser.[55][56]

I 2015 ledet Blackburn et panel som etterforsket en påstand som kom fra en video som abortmotstandere påstod viste at Planned Parenthood drev med ulovlig salg av fostervev. Etterforskningen fant ingen bevis for fostervev hadde blitt solgt, eller at andre lovbrudd hadde blitt begått.[57] Da Blackburn annonserte at hun skulle stille i senatorvalget produserte hun en reklame hvor hun sa at hun «fought Planned Parenthood and we stopped the sale of baby body parts».[57][58] Twitter forbød reklamen fra sin plattform på grunn av hennes påstander om salg av kroppsdeler.[59][47] I 2015 påstod Blackburn at 94 % av Planned Parenthoods virksomhet handlet om aborttjenester; FactCheck.org påpekte at aborttjenester utgjorde kun 3 % av Planned Parenthoods tilbud i 2013 og at mesteparten av organisasjonens arbeid er deidkert til behandling av kjønnssykdommer, prevensjonsmidler, graviditetstester, prenatale tjenester og kreftundersøkelser.[60]

I mars 2016 var Blackburn leder for Select Investigative Panel, en komité opprettet for å «explore the ethical implications of using fetal tissue in biomedical research».[61] Demokrater på panelet beskrev etterforskningen som en politisk motivert heksejakt og protesterte mot stevninger som krevde «names of researchers, technicians and medical personnel involved in fetal tissue handling».[61] Eugene Gu fra Ganogen Research Institute og Cate Dyer fra StemExpress, som begge ble stevnet, argumenterte at panelet skremte etterforskere og pasienter i en artikkel i Nature.[62] Gu var gjest på Science FridayNPR og beskrev hans erfaringer med å bo i nærheten av Blackburns kongressdistrikt og at en United States Marshals leverte stevningen til hans hjem.[63] Den republikanske majoriteten på panelet publiserte en rapport som konkluderte at fostervev «makes a vanishingly small contribution to clinical and research efforts, if it contributes at all»"; forskere mener at forskning på fostervev er viktig og verdifult for både vitenskap og medisin.[59] En faktasjekk utført av Science fant flere løgner og faktafeil i rapporten.[64]

Lovforslag om fødselsattest[rediger | rediger kilde]

I 2009 sponset Blackburn et lovforslag som ville kreve at presidentkandidater viste sine fødselsattester. Forslaget kom i repons til konspirasjonsterier som påstod at Barack Obama ikke var født i USA. Hennes talsperson sa at Blackburn selv ikke tvilte på at Obama var en amerikansk statsborger.[65][66]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

I 2017 sa Blackburn at hun hadde diskutert måter å gjøre barnepass billigere med Ivanka Trump.[67] Da president Joe Biden i 2021 foreslo universell pre-K for 3- og 4-åringer og subsidiert barnepass for familier med lav eller middels inntekt sammenlignet Blackburn forslaget med kommunistiske ideer i Sovjetunionen.[68] Hun påstod også feilaktig at Bidens administrasjon foreslo å plassere barn i pre-K selv om familiene ikke ønsket det.[69]

Helsevesen og farmasøytselskaper[rediger | rediger kilde]

Blackburn er en motstander av Affordable Care Act (Obamacare) og dagen ACA ble vedtatt sa hun «freedom dies a little bit today.»[32][70] Hun har støttet forsøk på å oppheve loven.[71] Da Blackburn argumenterte for opphevelsen av loven i 2017 løy hun om at to av de mer populære punktene i loven (beskyttelse for folk med eksisterende helseplager og at voksne barn får bli på foreldrenes helseplan frem til de blir 26) «were two Republican provisions which made it into the [Obamacare] bill.»[72] Da hun erklærte at hun skulle stille i senatorvalget i 2018 sa hun at det at ACA ikke hadde blitt avviklet var «a disgrace».[73]

Under høringer i kongressen om Affordable Care Act i oktober 2013 sa Blackburn at health.gov brøt HIPAA og love om rett til hemmelighold av helseinformasjon. Dagen derpå påpekte en intervjuer for CNN at det eneste helserelaterte spørsmålet på siden var «do you smoke?» Blackburn valgte å gjenta sin kritikk mot nettstedet.[74]

Ifølge The New York Times er Blackburns mest kjente politiske verk et lovforslag hun var medsponsor for som skulle endre den juridiske standarden Drug Enforcement Administration (DEA) hadde brukt for til «a significant and present risk of death or serious bodily harm that is more likely than not to occur», istedenfor den gamle teksten som krevde «imminent danger», før de kunne stanse en sending av opioider fra produsenten.[75][47] Lovforslaget ble enstemmig godkjent i Huset og Senatet, men ble kritisert i interne dokumenter fra justisdepartementet og av DEAs ledende rettsdommer for at det ville gjøre det vanskeligere for DEA å ta handling mot legemiddelsdistributører som også solgte på svartemarkedet.[75] Joe Rannazzisi, som hadde ledet Drug Enforcement Administrations Office of Diversion Control, sa at han informerte folk som jobbet for Blackburn om de nøyaktige effekten lovendringen ville ha, i en periode hvor mengden opioider som ble skrevet ut var et stort taleemne i USA. Blackburn sa at hennes lovendring hadde «unintended consequences», men Rannazzisi sa at de burde ha forventet det. Under en telefonkonferanse i juli 2014 sa han at han hadde informert ansatte i kongressen om at lovforslaget kom til å føre til større vanskeligheter for DEA dersom de gikk etter bedrifter som drev med ulovlig distribuering av slike legemidler.[76] Blackburn og Tom Marino, som også var en av forslagets sponsorer, sendte en forespørsel til generalinspektørens kontor hvor de bad om en etterforskning av Rannazzisi, som de mente hadde prøvd å skremme kongressen i samtalen i juli. Rannazzisi sa han ble fjernet fra sin stilling i DEA i august 2015.[76]

Klimaendringer[rediger | rediger kilde]

Blackburn er en klimafornekter. I en debatt med Bill Bye i 2014 avviste Blackburn både vitenskapen og hastverket relatert til klimaendringer, og påstod at det ikke var en konsensus i vitenskapssamfunnet og at klimandringene fremdeles ikke er bevist. I debatten siterte hun også verker av Richard Lindzen og Judith Curry feilaktig som eksempler på at vitenskapen bak klimaendringen ikke stemmer. I 2015 sa hun at «The jury is still out saying that man is the cause for global warming, after the earth started to cool 13 years ago.»

Blackburn nevnes i dokumentaren Koch Brothers Exposed fra 2012 om Koch-brødrenes politiske aktiviteter, og er nevnt som en av de største mottakerne av valgkampdonasjoner.

Teknologi og telekommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Blackburn er en motstander av nettnøytralitet i USA, som hun har beskrevet som «sosialistisk».[32][77] Hun er også mot initativer for offentlig eid bredbånd som skal konkurrere mot internettleverandører.[78][79] Hun støttet lovforslag som hindret kommuner i å opprette egne bredbåndsnettverk, og skrev et lovforslag som skulle hindre Federal Communications Commission (FCC) fra oppheve delstatslover som blokkerte kommunalt bredbånd.[80][81]

I 2017 introduserte Blackburn et forslag i Huset som ville oppløse en personvernsregel fra Obama-administrasjonen som FCC tok i bruk i oktober 2016.[82] Forslaget, som fikk støtte fra internettleverandører og kritikk fra personvernsaktivister, opphevet kravet om at internettleverandører måtte få kundenes tillatelse før de delte nettdata, inkludert nettleserhistorikk.[82][83] Forslaget ble godkjent i Huset i mars 2017, etter at et lignende forslag hadde blitt godkjent i Senatet samme uke.[82] Hun la deretter frem et lovforslag som utvidet kravet til å inkludere nettselskaper i tillegg til internettleverandører.[84]

Per 2017 hadde Blackburn tatt imot minst $693 000 i valgkampdonasjoner fra telekommunikasjonsselskaper.[85][86]

Blackburn har vært en pågangsdriver for økt statlig regulering av teknologiselskaper og har kritisert påstått anti-konservativ partiskhet på store plattformer.[87] I juni 2018 publiserte hun et meningsinnlegg hvor hun argumenterte for større kontrol og regulering av teknologiselskaper som førte til en kraftig respons blant Google-ansatte, inkludert påstander om at hun var en «terrorist» og en «thug».[88] Under en høring i Commerce Committee i 2020 hvor hun påstod at disse selskapene hindret ytringsfrighet spurte Blackburn en av lederne i Google, Sundar Pichai, om en ansatt som hadde kritisert henne fremdeles var ansatt.[89][87][90]

Rettigheter for LHBT[rediger | rediger kilde]

Blackburn er mot likekjønnet ekteskap[32][91] og stemte for foreslåtte grunnlovsendringer som ulovliggjorde det i 2004 og 2006.[92] Angående kjennelsen i Obergefell v Hodges i USAs høysterett sa Blackburn «I have always supported traditional marriage. Despite this decision, no one can overrule the truth about what marriage actually is--a sacred institution between a man and a woman.»[93] I 2010 stemte Blackburn mot opphevelsen av militærets Don't Ask, Don't Tell policy.[94]

I sin periode i Representantenes hus prøvde Blackburn å fjerne Kevin Jennings, en homofil mann som var en assistant deputy secretary i Office of Safe and Healthy Students i USAs utdanningsdepartement, fordi hun mente at Jennings «has played an integral role in promoting homosexuality and pushing a pro-homosexual agenda in America's schools».[95]

I 2013 stemte Blackburn for fortsettelsen av Violence Against Women Act i Huset,[96] men mot senatets versjon av forslag, som utvidet VAWA til å inkludere personer uavhengig av seksuell legning.[92] Blackburn argumenterte at å øke antallet personer som VAWA gjaldt for ville «dilute the money that needs to go into the sexual assault centers, domestic abuse centers, [and] child advocacy centers»[97] og sa at VAWA burde fokusere på kvinneherberger og å hjelpe politivesenet i håndtering av forbrytelser mot kvinner snarere enn å hjelpe andre grupper eller problemer.[98]

Blackburn stemte mot Employment Non-Discrimination Act som ulovliggjorde diskriminering mot ansatte som var LHBT.[92] I august 2019 signerte et amicus curiae til USAs høysterett hvor hun argumenterte at Title VII i Civil Rights Act of 1964 ikke gjaldt diskriminering i ansettelsesprosessen basert på seksuell legning eller kjønn.[99][100] Blackburn har en rating på 0 % fra Human Rights Campaign, en organisasjon for homofiles rettigheter.[92]

Donald Trump[rediger | rediger kilde]

I november 2016 tok Blackburn en stilling som viseleder for Trumps overgangslag.[101] Hun var en trofast tilhenger av ham, og støttet størsteparten av hans policyer og forslag.[32][36][47] Hun nominerte ham til Nobels fredspris for hans forhandlinger med Nord-Korea.[47][102] Vox spekulerte at Blackburns nære tilknytning til Trump, som vant Tennessee i valget i 2016 med 26 poeng, hjalp henne i hennes valgkamp for senatet.[103]

Blackburn og USAs president Donald Trump under et rally i Nashville i 2018

Under Trumps første riksrettssak forlot Blackburn kammeret for et TV-intervju.[104] Hun fikk også oppmerksomhet for å ha lest en bok under saksbehandlingen.[105] Blackburn brukte også tid under rettssaken til å tweete om Alexander Vindman, som hun kalte upatriotisk for å «badmouth[ing] and ridicul[ing]» USA foran Russland.[106][107] I november 2019 begynte #MoscowMarcia å trende på Twitter etter at Blackburn twitret konspirasjonsteorier om Vindman.[108] I innlegget skrev hun «Vindictive Vindman is the 'whistleblower's' handler».[109] Tweeten refererte til Vindman, en dekorert veteran, som spilte en sentral rolle i riksrettsaken mot Trump i kongressen etter å ha vitnet at Trump la press på Ukrainas president for å få ham til å etterforske sønnen av en av hans største rivaler, tidligere visepresident Joe Biden.[110]

Etter at Biden vant presidentvalget i USA 2020 støttet Blackburn Trumps påstander om seier og samlet inn penger til støttet for Trumps valkgamps forsøk på å endre valgresultatet gjennom rettsinstanser.[111] I et eintervju den 20. november kalte hun Biden «president-elect», men tok dette senere tilbake.[111] Den 2. januar 2021 annonserte Blackburn og ti andre Republikanere at de kom til å stemme mot godkjenningen av valgresultatet den 6. januar, på grunn av feilaktige påstander om valgfusk, uregelmessigheter og endringer i valglover som de mente var i strid med grunnloven. Etter at en mobb av Trump-supportere stormet kongressen den dagen endte hun opp med å stemme for godkjennelsen av valgresultatet.[112][113][114]

Immigrasjon[rediger | rediger kilde]

Blackburn støttet Trumps presidentordre som midlertidig avskaffet reise- og immigrasjon fra fire land hvor majoriteten av innbygerne var muslimer.[115] Hun hadde flere ganger uttrykt støtte for Trumps immigrasjonspolitikk, især hans planer om å utvide grensemuren mellom Mexico og USA.[116] I mars 2021 besøkte Blackburn USAs grense i sør med flere andre republikanske senatorer; hun beskyldte Biden for å oppmuntre ulovlig innvandring.[117]

Våpenpolitikk[rediger | rediger kilde]

Etter masseskytingen i Thousand Oaks 7. november 2018, som resulterte i 12 døde, svarte Blackburn på et spørsmål angående skytingen under et på Fox News ved å si «how do we make certain that we protect the Second Amendment and protect our citizens? We've always done that in this country. Mental health issues need to be addressed.»[118]

Kvinners rettigheter[rediger | rediger kilde]

I 2009 stemte Blackburn mot Lilly Ledbetter Fair Pay Act og Paycheck Fairness Act.[119]

Kina[rediger | rediger kilde]

I desember 2020 twitret Blackburn, «China has a 5,000-year history of cheating and stealing. Some things will never change...».[120] Den EU-ansvarlige for Kinas statseider China Daily Chen Wihua svarte med «This is the most racist and ignorant US Senator I have seen. A lifetime bitch».[121] I det som fremstod som en referanse til Chen sa Blackburn i sin respons at USA ikke ville «bow down to sexist communist thugs». Et av Chens tweets ble, med en sarkasisk kommentar, retwitret av den republikanske senatoren Marco Rubio.[122] Den kinesisk-amerikansk rettighetsgruppen Tennessee Chinese American Alliance protesterte mot Blackburns kommentarer, som de mente var en fornærmelse mot personer av kinesisk opphav.[123]

Stormingen av den amerikanske kongressen i 2021[rediger | rediger kilde]

I 2021 avstod Blackburn fra å avgi stemme på opprettelsen av en uavhengig kommisjon for å undersøke opprøret den 6. januar.[124]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Tennessees 6. kongressdistrikt: Valgresultater 1992[125]
År Demokrat Stemmer Pst Republikaner Stemmer Pst Tredjeparti Parti Stemmer Pst
1992 Bart Gordon 120 177 57 % Marsha Blackburn 86 289 41 % H. Scott Benson Partiløs 5 952 3 % *

*Write-ins og mindre kandidater: I 1992 fikk write-ins 10 stemmer.

Tennessees 7. kongressdistrikt: Valgresultater 2002–2016[125][126][127]
År Demokrat Stemmer Pst Republikaner Stemmer Pst Tredjeparti Parti Stemmer Pst
2002 Tim Barron 51 790 26 % Marsha Blackburn 138 314 71 % Rick Patterson Partiløs 5 423 3 % *
2004 (ingen kandidat) Marsha Blackburn 232 404 100 %
2006 Bill Morrison 73 369 32 % Marsha Blackburn 152 288 66 % Kathleen A. Culver Partiløs 1 806 1 % *
2008 Randy Morris 98 207 31 % Marsha Blackburn 214 214 69 %
2010 Greg Rabidoux 54 341 25 % Marsha Blackburn 158 892 72 % J.W. Stone Partiløs 6 319 3 % *
2012 Credo Amouzouvik 61 050 24 % Marsha Blackburn 180 775 71 % Howard Switzer Green 4 584 2 % *
2014 Daniel Cramer 42 280 26,8 % Marsha Blackburn 110 534 69,9 % Leonard Ladner Partiløs 5 093 3,2 %
2016 Tharon Chandler 65 226 23,5 % Marsha Blackburn 200 407 72,2 % Leonard Ladner Partiløs 11 880 4,3 %
*Write-ins og mindre kandidater: I 2002 fikk write-ins 31 stemmer. I 2006 fikk James B. "Mickey" White 898 stemmer; William J. Smith fikk 848; John L. Rimer fikk 710 stemmer og Gayl G. Pratt fikk 663 stemmer.
USAs senat: Resultat 2018[128]
År Republikaner Stemmer Pst Demokrat Stemmer Pst Tredjeparti Parti Stemmer Pst
2018 Marsha Blackburn 1 227 483 54,71 % Phil Bredesen 985 450 43,92 % Andre kandidater Partiløs 30 807 1,37 %

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Blackburn er gift med Chuck Blackburn.[12] De bor i Brentwood, en forstad til Nashville i Williamson County,[28] og har to barn.[12] Hun er en presbyterianer.[129]

Blackburn er et medlem av The C Street Family, en bønnegruppe som inkluderer medlemmer av kongressen.[130] Hun er et tidligere medlem av Smithsonian Libraries Advisory BOard. is a former member of the Smithsonian Libraries Advisory Board.[28]

Marsha Blackburn er forfatteren av The Mind of a Conservative Woman: Seeking the Best for Family and Country. Boken ble publisert 1. september 2020 av Worthy Books.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h https://www.congress.gov/member/marsha-blackburn/B001243.
  3. ^ a b c d e f g h (på en) Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, Wikidata Q1150348, http://bioguide.congress.gov/ 
  4. ^ a b (på en) Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, Wikidata Q1150348, http://bioguide.congress.gov/ 
  5. ^ Northeast Jones High School, «Yearbook 1969», oppført som Marsha Wedgeworth, utgitt 1969, besøkt 8. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Taylor, Jessica (5. oktober 2017). «Marsha Blackburn, 'Politically Incorrect And Proud Of It,' Runs For Senate In Tenn.». NPR.org (engelsk). Arkivert fra originalen 20. november 2018. Besøkt 26. juni 2021. 
  7. ^ a b Adamczyk, Ed. «Tennessee a major target for Democrats in midterm election battle». UPI (engelsk). Arkivert fra originalen 7. september 2018. Besøkt 26. juni 2021. 
  8. ^ Gilfillan, Kelly (30. januar 2013). «Hilman Wedgeworth: WWII veteran; father of Rep. Blackburn». BrentwoodHomepage.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. september 2018. Besøkt 26. juni 2021. 
  9. ^ Perks, Ashley (15. september 2008). «Understanding the beauty-queen politician» (engelsk). Arkivert fra originalen 1. september 2017. Besøkt 26. juni 2021. 
  10. ^ «Reveille» (engelsk). Mississippi State University. 9. oktober 1974. Besøkt 26. juni 2021 – via Internet Archive. 
  11. ^ a b c «The Marsha Blackburn Collection» (engelsk). Mississippi State University Congressional and Political Research Center. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 26. juni 2021. 
  12. ^ a b c d e f g h Baker, Jackson (1. august 2011). «Marsha Blackburn – Beacon of the Right». Memphis Magazine (engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2013. Besøkt 26. juni 2021. 
  13. ^ a b «RollCall.com - Member Profile - Rep. Marsha Blackburn, R-Tenn.». Media.CQ.com (engelsk). Arkivert fra originalen 3. mai 2018. Besøkt 26. juni 2021. 
  14. ^ East, Jim; Sickler, Cletus (4. april 1989). «GOP elects 1st chairwoman». The Tennessean (engelsk). s. 2-B. Besøkt 26. juni 2021 – via Newspapers.com. 
  15. ^ Parsons, Clark (24. april 1995). «Roll 'em: Tennessee's new film commissioner, Marsha Blackburn, shines a spotlight on growth». The Tennessean (engelsk). s. 1D, 2D. Besøkt 25. juni 2021 – via Newspapers.com. 
  16. ^ «Tennessee gets a new film commissioner». Nashville Scene (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mai 2018. Besøkt 25. juni 2021. 
  17. ^ «Representative Marsha Wedgeworth Blackburn (R-Tennessee, 7th) - Biography». LegiStorm.com (engelsk). Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 26. juni 2021. 
  18. ^ Davis, Kent (12. januar 2010). «2011 Redistricting TN». TN Precinct Project (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 26. juni 2021. 
  19. ^ Phillips, Bianca (1. august 2002). «Final Report on Tennessee Elections». Memphis Flyer (engelsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 26. juni 2021. 
  20. ^ «2002 Tennessee Congressional and Statewide Primary Results». D.C.'s Political Report (engelsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2016. Besøkt 26. juni 2021. 
  21. ^ «Marsha Blackburn Named 2016 'Woman of the Year'». Williamson Herald (engelsk). 4. mars 2016. Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 26. juni 2021. 
  22. ^ Ostermeier, Eric (13. juni 2013). «Meet the Three House Women Who Go by "Congressman"». Smart Politics (engelsk). Arkivert fra originalen 16. juni 2013. Besøkt 26. juni 2021. 
  23. ^ Andrews, Helena (15. april 2008). «The lady prefers 'congressman'». Politico (engelsk). Arkivert fra originalen 9. september 2009. Besøkt 26. juni 2021. 
  24. ^ Lightman, David; Echegaray, Chris (16. november 2010). «TN senators back freeze on special spending». The Tennessean (engelsk). s. 2. Arkivert fra originalen 4. desember 2010. Besøkt 26. juni 2021.  Ugyldig |dead-url=no" == DeadURL or "nei (hjelp)
  25. ^ «Partisan Voting Index: Districts of the 113th Congress» (PDF). The Cook Political Report (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 17. juni 2017. Besøkt 26. juni 2021. 
  26. ^ «Blackburn to speak at GOP dinner». Shelbyville Times-Gazette (engelsk). 1. april 2008. Arkivert fra originalen 3. mai 2018. Besøkt 26. juni 2021. 
  27. ^ «Biography». Blackburn.House.gov (engelsk). 30. mars 2010. Arkivert fra originalen 28. mai 2017. Besøkt 26. juni 2021. 
  28. ^ a b c «Marsha Blackburn Congress». Marsha Blackburn Biography (engelsk). Arkivert fra originalen 15. november 2016. Besøkt 29. juni 2021. 
  29. ^ «Marsha Blackburn». CPAC.Conservative.org (engelsk). Arkivert fra originalen 16. november 2016. Besøkt 26. juni 2021. 
  30. ^ a b Smith, Sarah (5. oktober 2017). «GOP Rep. Blackburn announces Senate run, says failure to repeal ObamaCare a 'disgrace'». FOX news (engelsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2017. Besøkt 27. juni 2021. 
  31. ^ Boucher, Dave; Ebert, Joel; Buie, Jordan (8. oktober 2017). «Analysis: shifting political winds forecast trouble Tennessee's establishment Republicans». The Tennessean (engelsk). Arkivert fra originalen 31. juli 2020. Besøkt 27. juni 2021. 
  32. ^ a b c d e f g h i j Kaplan, Thomas (18. april 2018). «In Pro-Trump Tennessee, Democrats Count on a Familiar Face to Flip a Senate Seat». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 27. juni 2021. 
  33. ^ «State of Tennessee Election Results» (PDF). Tennessee Secretary of State (engelsk). Besøkt 27. juni 2021. 
  34. ^ Schor, Elana (18. mars 2018). «Corker says Democrat is ahead in race to succeed him». POLITICO (engelsk). Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 27. juni 2021. 
  35. ^ a b c Scherer, Josh; Sullivan, Sean; Dawsey (19. april 2018). «Razor-thin Senate majority, bloody primary fights hamstring GOP». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Arkivert fra originalen 20. april 2018. Besøkt 27. juni 2021. 
  36. ^ a b Sullivan, Sean (3. august 2018). «GOP gears up to battle popular ex-governor in Senate race in Tenn.; Bill Lee projected to win Republican primary for governor». Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 3. august 2018. Besøkt 27. juni 2021. 
  37. ^ «In wake of Trump's NFL comments, Marsha Blackburn files resolution on national anthem etiquette». The Tennessean (engelsk). 26. september 2017. Arkivert fra originalen 31. juli 2020. Besøkt 27. juni 2021. 
  38. ^ «Vice President Mike Pence endorses Marsha Blackburn's bid for Senate». The Tennessean (engelsk). Arkivert fra originalen 31. juli 2020. Besøkt 27. juni 2021. 
  39. ^ Ebert, Joel (8. juni 2018). «Marsha Blackburn attacks Phil Bredesen at GOP fundraiser». The Tennessean (engelsk). Arkivert fra originalen 31. juli 2020. Besøkt 27. juni 2021. 
  40. ^ Rosenbaum, Claudia; Blackmon, Michael (8. oktober 2018). «Taylor Swift's Instagram Post Has Caused A Massive Spike In Voter Registration». BuzzFeed News (engelsk). Arkivert fra originalen 9. oktober 2018. Besøkt 28. juni 2021. 
  41. ^ Buitrago, Juan (8. oktober 2018). «Shake it off: Taylor Swift's political endorsement draws praise, backlash». The Tennessean (engelsk). Arkivert fra originalen 8. juni 2020. Besøkt 28. juni 2021. 
  42. ^ Chen, Kelly (8. oktober 2018). «Mike Huckabee Dismisses Taylor Swift's Political Endorsement Because '13-Year-Old Girls' Can't Vote». Huffington Post (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  43. ^ Bolton, Alexander (6. november 2018). «Blackburn keeps Tennessee seat in GOP hands». TheHill.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. november 2018. Besøkt 28. juni 2021. 
  44. ^ «Tennessee Senate election results 2018». CNN (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  45. ^ Prokop, Andrew. «After Doug Jones's win, here's what Democrats need to do to retake the Senate in 2018». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 7. september 2018. Besøkt 26. juni 2021. 
  46. ^ Ye HEe Lee, Michelle; Sullivan, Sean (4. oktober 2018). «In deep-red Tennessee, Republicans are anxious about the U.S. Senate race». Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2018. Besøkt 26. juni 2021. 
  47. ^ a b c d e Hakim, Danny (3. oktober 2018). «In Tennessee Senate Race, Financial Missteps Linger in the Background» (engelsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2018. Besøkt 26. juni 2021. 
  48. ^ «2005 Votes by State Delegation». ACU Ratings (engelsk). Arkivert fra originalen 6. juli 2009. Besøkt 27. juni 2021. 
  49. ^ «2007 Votes by State Delegation». ACU Ratings (engelsk). Arkivert fra originalen 15. januar 2010. Besøkt 27. juni 2021. 
  50. ^ «2009 Votes by State Delegation». ACU Ratings (engelsk). Arkivert fra originalen 5. juli 2011. Besøkt 27. juni 2021. 
  51. ^ «2019 Report Cards: Ideology Score». GovTrack (engelsk). 18. januar 2020. Arkivert fra originalen 20. mars 2020. Besøkt 27. juni 2021. 
  52. ^ Perano, Ursula (2. januar 2020). «39 GOP senators sign brief asking Supreme Court to revisit Roe v. Wade». Axios (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  53. ^ «Marsha Blackburn on Abortion». OnTheIssues.org (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  54. ^ Peters, Jeremy (17. juni 2013). «G.O.P. Pushes New Abortion Limits to Appease Vocal Base». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 27. februar 2017. Besøkt 28. juni 2021. 
  55. ^ Tiron, Roxana; Rowley, James (13. juni 2013). «Republicans Pick Female Lawmaker to Manage Abortion Bill» (engelsk). Bloomberg News. Arkivert fra originalen 11. november 2016. Besøkt 28. juni 2021. 
  56. ^ Parkinson, John (12. juni 2013). «Rep. Trent Franks Claims 'Very Low' Pregnancy Rate From Rape» (engelsk). ABC News. Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 28. juni 2021. 
  57. ^ a b Swenson, Kyle (10. oktober 2017). «Twitter calls foul on Rep. Marsha Blackburn ad because of 'baby body parts' comment». Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 7. september 2018. Besøkt 28. juni 2021. 
  58. ^ North, Anna (10. oktober 2017). «Twitter's ban on Marsha Blackburn's ad mentioning "baby body parts," explained». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 5. september 2018. Besøkt 28. juni 2021. 
  59. ^ a b Schelzig, Eric (9. oktober 2017). «Twitter shuts down Blackburn campaign announcement video». AP News (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  60. ^ Gore, D'Angelo (4. september 2015). «Planned Parenthood's Services». FactCheck.org (engelsk). Arkivert fra originalen 16. desember 2018. Besøkt 28. juni 2021. 
  61. ^ a b DeBonis, Mike (2. mars 2016). «In first hearing, GOP panel casts doubt on fetal tissue research». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 17. august 2016. Besøkt 28. juni 2021. 
  62. ^ Gu, E.; Dyer, C. (2016). «Fetal tissue: US panel risks infant and researcher lives». Nature (engelsk). 535 (7610): 37. Bibcode:2016Natur.535...37G. PMID 27383974. doi:10.1038/535037c. 
  63. ^ «Science in the Crosshairs». Science Friday (engelsk). 14. oktober 2016. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 28. juni 2021. 
  64. ^ Wadman, Meredith (5. januar 2017). «Fact-checking Congress's fetal tissue report». Science (engelsk). AAAS. Arkivert fra originalen 8. august 2018. Besøkt 28. juni 2021. 
  65. ^ Smith, Ben (7. juli 2009). «Blackburn 'does not doubt' Obama's citizenship». POLITICO (engelsk). Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 28. juni 2021. 
  66. ^ Winant, Gabriel (28. juli 2009). «The Birthers in Congress». Salon (engelsk). Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 28. juni 2021. 
  67. ^ Scott, Eugene (1. januar 2017). «Blackburn, Ivanka Trump working to make child care affordable». CNN Politics (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  68. ^ DeBonis, Mike (1. mai 2021). «'Lefty social engineering': GOP launches cultural attack on Biden's plan for daycare, education and employee leave». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 28. juni 2021. 
  69. ^ Dale, Daniel (30. april 2021). «Fact check: Sen. Marsha Blackburn falsely claims Biden would force people to attend pre-K and two years of college». CNN (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  70. ^ Nagourney, Adam (22. mars 2010). «Republicans Face Drawbacks of United Stand on Health Bill». The New York Times (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  71. ^ Steinhauer, Jennifer (19. januar 2011). «Approaching Civility (if Perhaps Falling Short of Eloquence) in Debate». The New York Times (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  72. ^ Kessler, Glenn (28. februar 2017). «Rep. Marsha Blackburn's false claim that two key Obamacare elements are 'Republican provisions'». Washington Post (engelsk). Besøkt 28. juni 2021. 
  73. ^ Golshan, Tara (5. oktober 2017). «Republican Senate candidate announces her bid by trashing the Republican Senate». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. Besøkt 28. juni 2021. 
  74. ^ Cavendish, Steve (25. oktober 2013). «This Is What Happens When Marsha Blackburn Can't Answer A Simple Question». Nashville Scene (engelsk). Arkivert fra originalen 29. november 2013. Besøkt 28. juni 2021. 
  75. ^ a b «How Congress allied with drug company lobbyists to derail the DEA's war on opioids». Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 16. oktober 2017. Besøkt 28. juni 2021. 
  76. ^ a b Mattise, Jonathan (26. oktober 2018). «Ex-DEA official says Blackburn had warning on opioid law» (engelsk). Associated Press. Besøkt 28. juni 2021. 
  77. ^ Gustin, Sam. «Why Marsha Blackburn's Rise Is Bad News for Net Neutrality and Science». Motherboard (engelsk). Vice Media. Besøkt 29. juni 2021. «Blackburn has waged a relentless campaign against the FCC's policy safeguarding net neutrality, the principle that all internet content should be equally accessible, which she has disparaged as "socialistic."» 
  78. ^ Brodkin, Jon (5. mars 2015). «Republicans' "Internet Freedom Act" would wipe out net neutrality». Arstechnica.com (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  79. ^ Brodkin, Jon. «Congresswoman defends "states' rights" to protect ISPs from muni competition». Ars Technica (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  80. ^ Eggerton, John (16. juli 2014). «Blackburn Bill Would Block FCC Preemption». Broadcasting & Cable (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  81. ^ Sirota, David (16. juli 2014). «Marsha Blackburn (R-TN): Why One Congresswoman Wants To Block Fast, Cheap Internet In Her District». International Business Times (engelsk). Arkivert fra originalen 1. august 2016. Besøkt 29. juni 2021. 
  82. ^ a b c Kang, Cecilia (28. mars 2017). «Congress Moves to Overturn Obama-Era Online Privacy Rules». New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mars 2017. Besøkt 29. juni 2021. 
  83. ^ «House Votes To Let Internet Providers Sell Your Browsing History». Vocativ.com (engelsk). 28. mars 2017. Besøkt 29. juni 2021. 
  84. ^ Breland, Ali (19. mars 2017). «House Republican unveils internet privacy bill». The Hill (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  85. ^ Collier, Kevin (28. mars 2017). «House Rep. Pushing To Set Back Online Privacy Rakes In Industry Funds». Vocativ.com (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  86. ^ Gustin, Sam (16. juli 2014). «Meet Marsha Blackburn, Big Telecom's Best Friend in Congress». Motherboard (engelsk). Vice Media. Arkivert fra originalen 30. mars 2017. Besøkt 29. juni 2021. «Blackburn has also been a major recipient of financial support from the nation's largest telecom and cable companies.» 
  87. ^ a b Montgomery, Bale (28. oktober 2020). «Sen. Blackburn Asks Google CEO If He Fired an Engineer Who Was Mean to Her». Daily Beast (engelsk). Arkivert fra originalen 1. november 2020. Besøkt 29. juni 2021. 
  88. ^ Reynolds, Jason (2. oktober 2018). «Senior Google Software Engineer Calls Marsha Blackburn 'Terrorist' and 'Violent Thug,' Supports Censorship». Tennessee Star (engelsk). Arkivert fra originalen 1. november 2020. Besøkt 29. juni 2021. 
  89. ^ Overly, Steven (28. oktober 2020). «Blackburn asks Google if employee who criticized her still has a job». Politico (engelsk). Washington, DC. Besøkt 29. juni 2021. 
  90. ^ Pierce, Charles (29. oktober 2020). «Sen. Blackburn Asks Google CEO If He Fired an Engineer Who Was Mean to Her». Esquire (engelsk). Arkivert fra originalen 2. november 2020. Besøkt 29. juni 2021. 
  91. ^ Boucher, Dave (26. juni 2015). «Gay marriage: Tennessee reacts to landmark decision» (engelsk). The Tennessean. Besøkt 29. juni 2021. 
  92. ^ a b c d «Marsha Blackburn on Civil Rights». OnTheIssues.org (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  93. ^ «Blackburn Statement on SCOTUS Marriage Ruling». Blackburn.House.gov (engelsk). Arkivert fra originalen 28. juni 2015. Besøkt 29. juni 2021. 
  94. ^ «House Vote 638 - Repeals 'Don't Ask, Don't Tell'» (engelsk). ProPublica. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 29. juni 2021. 
  95. ^ Manzo, Kathleen (23. oktober 2009). «Controversy Still Swirls Around Safe-Schools Chief». Education Week (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  96. ^ Reynard, Mike (16. mai 2012). «Press Release: Blackburn Statement on House Reauthorization of Violence Against Women Act». Blackburn.House.gov (engelsk). Arkivert fra originalen 15. september 2012. Besøkt 29. juni 2021. 
  97. ^ Rep. Marsha Blackburn (R-TN) opposed VAWA because it helped too many "different groups" (Video) (engelsk). MSNBC. 4. mars 2013. Besøkt 29. juni 2021 – via YouTube. 
  98. ^ «Congresswoman Votes Against VAWA Because of LGBT Inclusiveness» (engelsk). The Advocate. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 29. juni 2021. «I didn't like the way it was expanded to include other different groups...What you need is something that is focused specifically to help the shelters and to help out law enforcement who is trying to work with the crimes that have been committed against women and helping them to stand up» 
  99. ^ Caplan, Andrew (28. august 2019). «Yoho joins GOP call to allow LGBTQ discrimination». Gainesville Sun (engelsk). Gainesville, FL. Arkivert fra originalen 4. september 2019. Besøkt 29. juni 2021. 
  100. ^ «BRIEF OF AMICI CURIAE MEMBERS OF CONGRESS IN SUPPORT OF EMPLOYERS» (PDF). SupremeCourt.gov (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 29. august 2019. Besøkt 29. juni 2021. 
  101. ^ Halper, Daniel (11. november 2016). «Mike Pence takes over Trump transition from Chris Christie». New York Post (engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2016. Besøkt 29. juni 2021. 
  102. ^ Collins, Michael (30. april 2018). «Three Tennessee Republicans sign letter formally nominating Donald Trump for Nobel Prize» (engelsk). The Tennessean. Besøkt 29. juni 2021. 
  103. ^ Lhou, Li (7. november 2018). «Marsha Blackburn is Tennessee's first woman senator» (engelsk). VOX. Besøkt 29. juni 2021. 
  104. ^ Brennan, David (22. januar 2020). «Senator Marsha Blackburn Criticized for Mid-Impeachment Trial Fox News Interview: 'No One…can Be Treated As Above the Law'». Newsweek (engelsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2020. Besøkt 29. juni 2021. 
  105. ^ Folley, Aris (23. januar 2020). «Marsha Blackburn shares what book she's reading during Trump Senate trial». The Hill (engelsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2020. Besøkt 29. juni 2021. 
  106. ^ Marsha Blackburn [MarshaBlackburn] (23. januar 2020). «Adam Schiff is hailing Alexander Vindman as an American patriot. How patriotic is it to badmouth and ridicule our great nation in front of Russia, America’s greatest enemy?» (Tweet). 
  107. ^ Cohen, Zachary (25. januar 2020). «Pentagon's vow to protect Vindman against retaliation tested after Blackburn attacks decorated veteran». CNN (engelsk). Arkivert fra originalen 25. januar 2020. Besøkt 29. juni 2021. 
  108. ^ Kelman, Brett. «Sen. Marsha Blackburn tweets 'Vindictive Vindman,' then #MoscowMarsha starts trending». The Tennessean (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  109. ^ Marsha Blackburn [MarshaBlackburn] (22. november 2019). «Vindictive Vindman is the "whistleblower's" handler.» (Tweet). 
  110. ^ «GOP congressmembers blamed Ukraine for election hacking. Russia's been trying to make that happen for years.». TheWeek.com (engelsk). 22. november 2019. Arkivert fra originalen 22. november 2019. Besøkt 29. juni 2021. 
  111. ^ a b Allison, Natalie. «Staff of U.S. Sen. Marsha Blackburn says she misspoke by calling Biden 'president-elect'». The Tennessean (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  112. ^ «Sen. Marsha Blackburn says she will vote to certify election results». WMC Action News 5 (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 29. juni 2021. 
  113. ^ «Blackburn, Hagerty and Colleagues Will Vote to Oppose Electoral College Results». U.S. Senator Marsha Blackburn of Tennessee (engelsk). 2. januar 2021. Arkivert fra originalen 2. januar 2021. Besøkt 29. juni 2021. 
  114. ^ Higgins, Tucker (2. januar 2021). «11 Republican senators, led by Ted Cruz, push to delay certification of Biden victory». CNBC (engelsk). Arkivert fra originalen 2. januar 2021. Besøkt 29. juni 2021. 
  115. ^ Blake, Aaron. «Coffman, Gardner join Republicans against President Trump's travel ban; here's where the rest stand». Denver Post (engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2017. Besøkt 29. juni 2021. 
  116. ^ Stockard, Sam (12. oktober 2018). «Blackburn would spend $70B on border wall; Bredesen says he'd put money into technology». The Daily Memphian (engelsk). Memphis, Tennessee. Arkivert fra originalen 26. desember 2018. Besøkt 29. juni 2021. 
  117. ^ Carden, Curtis (21. mars 2021). «Sen. Marsha Blackburn visits the U.S. – Mexico border». WATE-TV (engelsk). Knoxville. Arkivert fra originalen 21. mars 2021. Besøkt 29. juni 2021. 
  118. ^ «Marsha Blackburn is an NRA favorite. Her comments about the Thousand Oaks shooting show why.». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 16. november 2018. Besøkt 29. juni 2021. 
  119. ^ Dickson, Caitlin (9. juni 2013). «The Fringe Factor: Women Don't Want Equal Pay Laws». The Daily Beast (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  120. ^ Marsha Blackburn [MarshaBlackburn] (3. desember 2020). «China has a 5,000 year history of cheating and stealing. Some things will never change...» (Tweet). 
  121. ^ Chen Weihua [chenweihua] (3. desember 2020). «This is the most racist and ignorant US Senator I have seen. A lifetime bitch.» (Tweet). 
  122. ^ O'Connell, Oliver (4. desember 2020). «Tennessee senator called a 'lifetime b****' by top Chinese journalist». The Independent (engelsk). Arkivert fra originalen 4. desember 2020. Besøkt 29. juni 2021. 
  123. ^ «Chinese Americans protesting Sen. Marsha Blackburn». News 4 Nashville (engelsk). 12. desember 2020. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 29. juni 2021. 
  124. ^ Stevenson, Peter W.; Blanco, Adrian; Santamariña, Daniela (28. mai 2021). «Which senators supported a Jan. 6 Capitol riot commission». Washington Post (engelsk). Besøkt 29. juni 2021. 
  125. ^ a b «Election Statistics». Office of the Clerk of the House of Representatives. Arkivert fra originalen 30. juli 2008. 
  126. ^ «2014 Midterm Election Results | Congressional, Senate, House & Gubernatorial». ABC News. Arkivert fra originalen 14. februar 2017. 
  127. ^ «State of Tennessee: State General: November 4, 2014» (PDF). Share.TN.gov (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 5. september 2015. Besøkt 29. juni 2021. 
  128. ^ «November 6, 2018 Unofficial Election Results» (engelsk). Tennessee Secretary of State. Arkivert fra originalen 7. november 2018. Besøkt 29. juni 2021. 
  129. ^ Barnette, Amy (30. juni 2010). «Marsha Blackburn – 7th Congressional District». The Commercial Appeal (engelsk). Arkivert fra originalen 18. oktober 2012. Besøkt 29. juni 2021. 
  130. ^ «Inside The C Street House». Salon.com (engelsk). 21. juli 2009. Arkivert fra originalen 24. juli 2009. Besøkt 29. juni 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Tennessees senat
Forgjenger :
Keith Jordan


Medlem av Tennessees senat
fra 23. distrikt

1999–2003
Etterfølger :
Jim Bryson
Representantenes hus (USA)
Forgjenger :
Ed Bryant


Medlem av Representantenes hus
fra Tennessees 7. kongressdistrikt

2003–2019
Etterfølger :
Mark E. Green
Partipolitiske verv
Forgjenger :
Bob Corker


Republikanernes nominasjon for senatet fra Tennessee
2018
Siste
Senatet (USA)
Forgjenger :
Bob Corker


Senator (1. klasse) fra Tennessee
2019–nå
Tjente samtidig med: Lamar Alexander, Bill Hagerty