Nettnøytralitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nettnøytralitet - symbol.png

Nettnøytralitet (alternativt nettverksnøytralitet) henviser til et prinsipp som brukes om bredbåndstilgang, og potensielt alle nettverk. Den presise definisjonen mangler og begrepet blir derfor en sekkepost for mange relaterte temaer (blant annet kommersiell utvikling av internett, forretningsmodeller for nettbaserte tjenester, nettleverandørenes rolle med mere), men et bredbåndsnett som er fritt for restriksjoner med henhold til hva slags utstyr som kan kobles til det, hvilke kommunikasjonsformer som tillates, og der det ikke diskrimineres mellom ulike nett-, applikasjons-, og tjeneste-, og innholdsleverandører, vil generelt betraktes som nøytralt.

Prinsippet om nettnøytralitet har vært gjenstand for sterk debatt i en årrekke. Siden det tidlige 2000-tallet har tilhengere av nettnøytralitet advart mot at nettleverandører kan komme til å utnytte en eventuell dominans til å favorisere eget eller samarbeidspartneres innhold (nettsteder, video, tjenester, protokoller), og legge hindringer i veien for konkurrenter.

PTs definisjon av nettnøytralitet[rediger | rediger kilde]

PT (Post- og teletilsynet) har sammen med en arbeidsgruppe med deltakere fra representative internettilbydere, innholdsleverandører, bransjeorganisasjoner og forbrukermyndighetene, utarbeidet et sett med retningslinjer for nettnøytralitet. Formålet med retningslinjene er å bidra til å bevare Internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon. Retningslinjene er bygd opp som tre prinsipper for nettnøytralitet med tilhørende kommentarer. De tre prinsippene lyder:

  1. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet.
  2. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning som gir adgang til
    • å hente og levere innhold etter eget ønske
    • å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske
    • å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske.
  3. Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.

Det første prinsippet presiserer at nettnøytraliteten gjelder kommunikasjonskapasiteten mot Internett, i motsetning til andre tjenester som kan tilbys på samme tilknytningslinjen (typisk i form av såkalte trippeltjenester, "triple play"). Det andre prinsippet beskriver at den grunnleggende internettilknytningen skal være til fri disposisjon for brukeren, og det tredje prinsippet utdyper den kvalitative tilnærmingen i prinsipp 2 med å presisere hvordan dette skal forstås kvantitativt sett. De utdypende kommentarene til prinsipp 3 åpner for å benytte trafikkstyring i nettet på visse betingelser, som for eksempel tilrettelegging for sanntidstjenester som telefoni og fjernsyn. Prinsippene i disse retningslinjene må naturligvis vike for eventuelle lovbestemte pålegg.[1]

I tillegg til prinsippretningslinjene for nettnøytralitet har PT også lagt ut et dokument med noen begrepsavklaringer hvor de inngående forklarer hva som legges i begrepet nettnøytralitet.[2]

FCCs definisjon av nettnøytralitet[rediger | rediger kilde]

«The Federal Communications Commission» (USA) har utarbeidet fire prinsipper som skal oppmuntre til utbygging av bredbåndsnett og ta vare på og promotere det offentlige internettets åpne og sammenkoblede natur:

  1. brukere har rett til å aksessere internettinnhold etter eget valg
  2. brukere har rett til å benytte applikasjoner og tjenester etter eget valg
  3. brukere har rett til å tilkoble nettverksenheter og -terminaler etter eget valg
  4. brukere har rett til konkurranse mellom nett-, applikasjons-, og tjeneste-, og innholdsleverandører

Alle disse prinsippene er underlagt såkalt «rimelig nettverksforvaltning».

Telenor og nettnøytralitet[rediger | rediger kilde]

I Norge har debatten om nettnøytralitet til dels dreid seg om ulike aktørers deltakelse i NIX, de universitetsdrevne samtrafikkpunktene for Internett. Telenors beslutning om å trekke seg fra NIX i juni 2007 og basere internettsamtrafikk mellom ISPer på direkte ISP peering, og uttalelser fra selskapet i den forbindelse[3], har fått representanter for noen av partiene på Stortinget til å reise spørsmålet om teleselskapet kan komme til å favorisere samarbeidspartnere innen for eksempel nett-TV. Det er i den forbindelse fremkommet forslag om at nettnøytralitet skal lovfestes, eller om Telenor skal splittes opp i en infrastruktur- og tjenestedel, slik det er foreslått for svenske Telia.[4] Post- og teletilsynet konkluderte i et brev til Samferdselsdepartementet at spørsmålet om knytning til NIX strengt tatt ikke er en del av nettnøytralitetsdebatten.[5]

Eksempler på brudd[rediger | rediger kilde]

Enkelte leverandører av bredbånd prioriterer innhold de får betalt for å formidle. Det eksempelt som til nå har skapt mest kontrovers er NextGenTels forsøk på å begrense båndbredden til brukere av NRKs nett-TV sommeren 2006. Også dette eksemplet kan imidlertid sees på som en del av diskusjonen om samtrafikk på Internett.

Lignende sak med TV2s nett-TV hvor Telenor-brukere får bedre kvalitet på sendingene, enn kunder hos for eksempel NextGenTel, Tele2, Lyse eller BaneTele.[6]

I England har flere store nett-leverandører fremmet krav overfor BBC etter lanseringen av deres iPlayer-tjeneste.

Enkelte europeiske mobiloperatører, for eksempel Deutche Telekom, blokkerte våren 2009 for gratistelefonitjenesten Skype.[7]

I USA har særlig Madison River Communications blokkering av IP-telefoni i 2005 og Comcasts blokkering av BitTorrent-trafikk i 2007-2008 vært omtalt som typiske eksempler.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Retningslinjer for nettnøytralitet
  2. ^ Begrepsavklaringer
  3. ^ Artikkel i VG
  4. ^ Artikkel i VG
  5. ^ NPT.no
  6. ^ [1]
  7. ^ Tvangsåpner mobilnett for IP-telefoni
  8. ^ Net neutrality in the United States

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]