Tina Smith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tina Smith
Tina Smith 2015.jpg
FødtChristine Elizabeth Flint
4. mars 1958[1]Rediger på Wikidata (63 år)
AlbuquerqueRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, marketing executive[1], kjendisRediger på Wikidata
Utdannet ved Stanford University (–1980)[1], Tuck School of Business (–1984)[1]Rediger på Wikidata
Parti Det demokratiske parti[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Nettstedwww.smith.senate.gov Rediger på Wikidata
Amerikansk senator fra Minnesota
13. januar 2018–
ForgjengerAl Franken
Minnesotas 48. viseguvernør
5. januar 2015–2. januar 2018
ForgjengerYvonne Prettner Solon
EtterfølgerMichelle Fishbach
Signatur
Tina Smiths signatur

Christine Elizabeth Smith (født Flint 4. mars 1958 i Albuquerque i New Mexico) er en amerikansk politiker og tidligere forretningperson som har representert Minnesota i USAs senat siden 2018. Hun er medlem av Minnesota Democratic–Farmer–Labor Party (DFL), som er assosiert med Det demokratiske parti. Smith var Minnesotas 48. viseguvernør fra 2015 til 2018 før hun ble valgt til å fylle opp setet i senatet etter Al Franken. Hun vant et spesialvalg i 2018 for å sitte ut Frankens mandatsperiode, ut januar 2021, hvor hun slo Republikaneren Karin Housley, som satt i Minnesotas senat. I 2020 ble Smith valgt til en full mandatsperiode med en seier over Republikanernes nominasjon, tidligere representant Jason Lewis.

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Smith ble født 4. mars 1958[2] i Albuquerque i New Mexico til læreren Christine og advokaten F. Harlan Flint.[3] Hun vokste opp i Santa Fe i New Mexico og gikk på Manderfield og Acequia Madre Elementary.[4] Hun gikk på high school i California.[3]

Før college jobbet Smith på Trans-Alaskan Pipeline i Prudhoe Bay i Alaska. Hun ble uteksaminert fra Stanford University med en grad i statsvitenskap og tok senere en Master of Business AdministrationTuck School of Business ved Dartmouth College.[5]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Smith flyttet til Minnesota i 1984 for å ta en jobb i markedsføring for General Mills.[6] Hun startet senere sitt eget markedsføringsselskap, hvor hun jobbet med bedrifter og ideelle organisasjoner.[7]

Smith ble involvert i lokalpolitikken tidlig på 1990-tallet da hun jobbet som frivilling for DFLs valgkamper i Minneapolis.[8] Hun ledet Ted Mondales mislykkede valgkamp for guvernør i 1998. Etter at Minnesotas senator Paul Wellsone døde i en flyulikke noen uker før valget i 2002 ledet Smith valgkampen for tidligere visepresident Walter Mondale for det da tomme setet.[9] Etter et knapt nederlag mot Norm Coleman i valget tok Smith en stilling som «vice president of external affairs» for Planned Parenthood i Minnesota, Nord-Dakota og Sør-Dakota.[10]

I 2006 forlot hun jobben for Planned Parenthood for å bli stabssjef for borgermester R.T. Rybak.[11] I 2010 ledet hun Rybaks guvernørvalgkamp, som endte da Margaret Anderson Kelliher vant DFLs støtte.[9] Smith ble deretter en del av Mark Dayton valgkamp, som endte opp med å vinne DFLs primærvalg.[8] Etter at Dayton slo Republikaneren Tom Emmer i valget var Smith en av lederne for overgangsgruppen. Da Dayton inntok stillingen i januar 2011 utpekte han Smith til stabssjef.[12]

Minnesotas viseguvernør[rediger | rediger kilde]

Valget i 2014[rediger | rediger kilde]

Da viseguvernør Yvonne Prettner Solon annonserte at hun ikke ville stille til gjenvalgt valgte Dayton Smith som medkandidat for guvernørvalget i 2014. Han viste til Smiths arbeid for å få vedtatt lovgivning for det nye stadionet for Minnesota Vikings, samt støtten for prosjektet Destination Medical Center med Mayo Clinic i Rochester.[12]

Smith gikk av som Daytons stabssjef for å begynne valgkampen for viseguvernør. Etter å ha blitt nominert av DFLs delstatskonferanse, og kun møtt minimalt med motstand i DFLs primærvalg, slo Dayton og Smith Republikanerne Jeff Johnson og Bill Kuisle i valget.[13]

Mandatsperiode[rediger | rediger kilde]

Smith i 2016

Smith ble innsatt som viseguvernør 5. januar 2015, og tjente frem til hun ble valgt til å representere Minnesota i USAs senat 2. januar 2018.[14] I løpet av sin mandatsperiode bemerket mange observatører at Smith hadde en mye større rolle i forhandlinger om lovgiving enn tidligere viseguvernører.[6][15] Hun brukte mye av tiden som viseguvernør på å reise rundt i delstaten for å støtte Daytons administrasjons arbeid, inkludert økonomisk støtte for valfri barnehage for alle 4-åringer, infrastruktur for transport og bedre tilgang til internett i avsidesliggende områder. Hun var også styreleder for Destination Medical Center frem til hun sa opp i desember 2017.[16][17]

I 2016 inkluderte Roll Call Smith på sin liste, «America's Top 25 Most Influential Women in State Politics» for sitt arbeid i Daytons administrasjon.[18]

Til tross for spekulasjon i media annonserte Smith i mars 2017 at hun ikke kom til å stille til valg i guvernørvalget 2018.[18][19]

USAs senat[rediger | rediger kilde]

Dayton utnevner Smith til senatet

Utnevnelse[rediger | rediger kilde]

Den 13. desember 2017 annonserte guvernør Dayton at han hadde valgt Smith til å fylle det tomme setet i USAs senat etterlatt av Al Franken, som hadde annonserte at han trakk seg etter å ha blitt anklaget for seksuell trakassering.[20][21] Demokratene i delstaten samlet seg umiddelbart bak Smith som partiets kandidat i spesialvalget i november 2018, som avgjorde hvem som skulle sitte ut Frankens mandatsperiode.[22]

Franken gikk offisielt av 2. januar 2018.[23][24]

Valg[rediger | rediger kilde]

Spesialvalget i 2018[rediger | rediger kilde]

I august 2018 vant Smith Minnesota Democratic–Farmer–Labor Partys primærvalg med 76 % av stemmene. Richard Painter, som var etikkadvokat for Det hvite hus i George W. Bushs regjering, var nummer to med 14 %.[25][26]

I valget i november slo Smith Republikanernes kandidat Karin Housley, en delstatssenator fra St. Marys Point, med 53 % av stemmene mot Housleys 42 %.[27][28]

2020[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Minnesota 2020

Minnesota ble sett på som en vippestat i presidentvalget i 2020, som betød at Smith var en demokrat i en vippestat som stilte til gjenvalg. Valgkampen hennes fokuserte på lokale problemer i Minnesota, som gårdsbruk sør i delstaten, politivold etter George Floyd-protestene og boring i North Shore og Duluth, og tok sterke posisjoner på nasjonale saker som nomineringen av Amy Coney Barrett til USAs høyesterett. Smith vant senatorvalget over republikaneren Jason Lewis med 48,8 % av stemmene mot Lewis' 43,5 %.[29]

Mandatsperiode[rediger | rediger kilde]

Smith ble tatt i ed av visepresident Mike Pence 3. januar 2018,[30] sammen med Doug Jones fra Alabama. Til stede var også senatoren fra Minnesota Amy Klobuchar og tidligere visepresident og senator fra Minnesota Walter Mondal.[31]

Smith deltok i godkjenningen av valgmannsstemmene 6. januar 2021 da Trumps tilhengere stormet kongressen. Hun kalte deltakerne i angrepet for «seditionists» og beskylde Trump for å ha hisset opp til angrepet. Etter at bygget ble sikret og kongressen var tilbake støttet Smith godkjenningen av tellingen.[32] Som respons for angrepet krevde hun at Trump umiddelbart ble fjernet fra sitt embede gjennom det 25. grunnlovstillegg og riksrett, og sa at presidenten måtte holdes ansvarlig for angrepet og at «he is dangerous to our democracy and to public safety.»[33][34] Hun sa at Michelle Fischbach og Jim Hagedorn, som protesterte mot godkjenningen av valget, «were complicit in pushing for the president's big lie»,[33] og oppfordret også senatorene Ted Cruz og Josh Hawley til å si opp sine stillinger for å ha protestert mot godkjenningen av valget og for å ha spredd falsk informasjon om valgets integritet og validitet.[35]

Komiteer[rediger | rediger kilde]

[36][37][38][39][40][41]

Smith var tidligere medlem av Committee on Energy and Natural Resources fra 10. januar 2018 til 3. januar 2019, under det første møtet av den 116. amerikanske kongress.

Politiske posisjoner[rediger | rediger kilde]

Abort[rediger | rediger kilde]

Smith støtter lovlig abort. Hun var visepresident for Planned Parenthood fra 2003 til 2006 hvor hun kjempet mot abortmotstandere.[42][43]

I februar 2019 stemte Smith mot Born-Alive Abortion Survivors Protection Act, og sa at lovforslaget «would override physicians' professional judgment about what is best for their patients» og «put physicians in the position of facing criminal penalties if their judgment about what is best for their patient is contrary to what is described in this bill.»[44] Mary Ziegler, en professor ved Florida State University's College of Law, sa at stemmen var til politisk fordel for Republikanerne, som ikke forventet at loven skulle godkjennes, og kom i respons til at demokratiske delstater vedtok lover som utvidet abortrettigheter.[45]

Landbruk[rediger | rediger kilde]

I mars 2019 var Smith en av 38 senatorer som signerte et brev til USAs landbruksminister Sonny Perdue med en advarsel om at melkebønder «have continued to face market instability and are struggling to survive the fourth year of sustained low prices» og oppfordret departementet til å «strongly encourage these farmers to consider the Dairy Margin Coverage program.»[46]

Klimaendringer[rediger | rediger kilde]

I november 2018 var Smith en av 25 demokratiske senatorer som støttet en vedtekt i respons på funnene i Intergovernmental Panel On Climate Changes rapport og National Climate Assessment. Vedtekten bekreftet at senatorene aksepterte funnene og viste at de støttet kraftfulle handlinger mot klimaendringer.[47]

Ruspolitikk[rediger | rediger kilde]

I desember 2018 var Smith en av 21 senatorer som signerte et brev til kommissæren for Food and Drug Administration (FDA) Scott Gottlieb, hvor de uttrykte støtte for FDAs handlinger for å hindre unges tilgang til e-sigaretter, og videre oppfordret FDA «to take additional, stronger steps to prevent and reduce e-cigarette use among youth.»[48]

I juli 2020 introduserte Smith Substance Regulation and Safety Act til senatet, som skal legalisere cannabis på føderalt nivå og instruere føderale byråer til å utvikle reguleringer for cannabis.[49] Under en tale om rasisme oppfordret hun til godkjennelse av lovforslaget, sammen med Marijuana Opportunity Reinvestment and Expungement (MORE) Act for å avslutte en «failed policy» av marijuanaforbud som «contributes to mass incarceration and over-policing of communities of color».[50]

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

I april 2019 var Smith en av 34 senatorer som signerte et brev til president Trump hvor de anklaget Trump for å ha «consistently expressed a flawed understanding of U.S. foreign assistance» siden han ble president og at han ved å forhindre bruk av Fiscal Year 2018 National Security Funding var «personally undermining efforts to promote U.S. national security and economic prosperity». Senatorene argumenterte at støtte til land i Sentral-Amerika reduserte immigrasjon til USA ved å forbedre tilstandene i de respektive landene.[51]

Våpenkontroll[rediger | rediger kilde]

I mars 2018 var Smith en av ti senatorer som signerte et brev til Lamar Alexander, lederen av United States Senate Committee on Health, Education, Labor and Pensions og Demokratenes nestleder i komiteen Patty Murray hvor de ba om en høring om årsakene for masseskytinger og måter å forhindre dem på i etterkant av masseskytingen på Stoneman Douglas High School.[52]

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

I forkant av valget i 2018 sa Smith at hennes voteringshistorikk i senatet viste at hun kom til å kjempe mot legemiddelsselskaper for å forbedre folks liv, og at hun ville fortsette å kjempe for lavere kostnader for helsevesen og reseptbelagte medisiner i Minnesota, for eksempel ved å gjøre generiske alternative til medisiner bedre tilgjengelige, hindre at folk med underliggende tilstander må betale mer, og gjøre det mulig for personer fra Minnesota å kjøpe seg inn i Medicare dersom de er misfornøyde med alternativene på det åpne forsikringsmarkedet.[53]

I desember 2018 var Smith en av 42 senatorer som signerte et brev til Alex Azar, Seema Verma og Steve Mnuchin i Donald Trumps regjering hvor de anklaget administrasjonen for å ha misbrukt seksjon 1332 i Affordable Care Act for å gi delstater retten til å «increase health care costs for millions of consumers while weakening protections for individuals with preexisting conditions.» Senatorene oppfordret administrasjonen til å trekke policyen tilbake og «re-engage with stakeholders, states, and Congress.»[54]

I januar 2019, da statsapparatet i USA var nedstengt, var Smith en av 34 senatorer som signerte et brev til kommissæren av Food and Drugs Administration (FDA) Scott Gottlieb hvor de anerkjente FDAs arbeid for å dempe effekten nedstengingen hadde på offentlig helse og ansatte, samt uttrykte bekymring «that the continued shutdown will result in increasingly harmful effects on the agency’s employees and the safety and security of the nation’s food and medical products.»[55]

I februar 2019 var Smith en av 11 senatorer som signerte et brev til Eli Lilly and Company, Novo Nordisk og Sanofi, produsenter av insulin, om at de økende prisene på insulin hadde hindret pasienter fra å ha «access to the life-saving medications they need.»[56]

Boligpolitikk[rediger | rediger kilde]

I april 2019 var Smith en av 41 senatorer som signerte et brev til Housing Subcommittee hvor de skrøt av bolig- og byutviklingsdepartementets Section 4 Capacity Building-program, som gjør det mulig for «HUD to partner with national nonprofit community development organizations to provide education, training, and financial support to local community development corporations (CDCs) across the country», og uttrykte skuffelse over at president Trumps budsjett «has slated this program for elimination after decades of successful economic and community development.» Senatorene skrev at de håpte at underkomiteen ville fortsette støtte for Section 4 i 2020.[57]

Immigrasjon[rediger | rediger kilde]

Smith var i august 2018 en av 17 senatorer som skrev under på et brev fra Kamala Harris til USAs sikkerhetsminister Kirstjen Nielsen med krav om at Trumps regjering umiddelbart måtte forsøke å gjenforene 539 immigrantbarn med sine familier, hvor de skrev at hver dag uten handling forsterker «trauma that this administration has needlessly caused for children and their families seeking humanitarian protection.»[58]

I juli 2019, etter rapporter om at Trump-administrasjonen skulle avslutte beskyttelse av ektefeller, foreldre og barn av medlemmer av USAs militære fra deportasjon, var Smith en av 22 senatorer, ledet av Tammy Duckworth, som skrev under på et brev hvor de argumenterte for at denne beskyttelsen gjorde det mulig for tjenestepersonell «to fight for the United States overseas and not worry that their spouse, children, or parents will be deported while they are away» og at å fjerne denne beskyttelsen ville både føre til personlige problemer for pårørte og ha en negativ effekt på deres evne i strid.[59]

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

I juni 2019 støttet Smith og syv andre senatorer lovforslaget Made in America Act, som ville sørge for at føderale programmer som finansierte prosjekter innen infrastruktur til å bruke materialer produsert i USA. Tammy Baldwin sa at forslaget ville styre kravene for Buy America-programmet, og at hun håpte at både demokrater og republikanere ville støtte «this effort to make sure our government is buying American products and supporting American workers.»[60]

LHBTIQ-rettigheter[rediger | rediger kilde]

I oktober 2018 var Smith en av 20 senatorer som signerte et brev til utenriksminister Mike Pompeo hvor de ba ham stanse opphevelsen av en policy som gav visa til likekjønnede partnere for diplomater som var LHBTIQ og var i forhold som ikke var anerkjent i deres respektive hjemland, da de mente at man i mange steder i verden så at LHBTIQ-personer var «subjected to discrimination and unspeakable violence, and receive little or no protection from the law or local authorities» og at å nekte diplomater som var LHBTIQ å ta med sine partnere til USA ville være tilsvarende å støtte «the discriminatory policies of many countries around the world.»[61]

Jernbanesikkerhet[rediger | rediger kilde]

I juni 2019 var Smith en av ti senatorer som var cosponsorer for Safe Freight Act, et lovforslag som ville påkreve at godstog hadde en eller flere sertifiserte lokførere og en sertifisert mekaniker ombord som sammen kunne jobbe med å sørge for å beskytte både toget og de som bor nær togskinnene. Lovforslaget skulle fikse Federal Railroad Administrations fjerning av en foreslått regel som skulle etablere sikkerhetsstandarder.[62]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Smiths ektemann, Archie Smith, er en vellykket investor som har fokusert på bedrifter innen helsesektoren.[63] Paret har to sønner.[64]

Under en tale for senatet i mai 2019 beskrev Smith sine egne erfaringer med å få hjelp i sin kamp med depresjon da hun var i begynnelsen av 30-årene.[65]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Demokratenes primærvalg for guvernørvalget i 2014[66]
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Demokratene (DFL) Mark Dayton/Tina Smith 177 849 92,99 %
Demokratene (DFL) Leslie Davis/Gregor Soderberg 8 530 4,46 %
Demokratene (DFL) Bill Dahn/James Vigliotti 4 880 2,55 %
Totalt 191 259 100 %
Guvernørvalget i Minnesota 2014[67]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene (DFL) Mark Dayton/Tina Smith (incumbent) 989 113 50,07 % +6,44 %
Republikanerne Jeff Johnson/Bill Kuisle 879 257 44,51 % +1,30 %
Independence Hannah Nicollet/Tim Gieseke 56 900 2,88 % -9,06 %
Grassroots Chris Wright/David Daniels 31 259 1,58 % +1,22 %
Libertarianerne Chris Holbrook/Chris Dock 18 082 0,92 % n/a
Write-in 795 0,04 % -0,05 %
Totalt 1 975 406 100,0 % N/A
Demokratene (DFL) beholder mandatet
Democratic–Farmer–Labor Partys primærvalg, Minnesota 2018[68]
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Demokratene (DFL) Tina Smith (sittende) 433 705 76,06 %
Demokratene (DFL) Richard Painter 78 193 13,71 %
Demokratene (DFL) Ali Chehem Ali 18 897 3,31 %
Demokratene (DFL) Gregg Iverson 17 825 3,13 %
Demokratene (DFL) Nick Leonard 16 529 2,90 %
Demokratene (DFL) Christopher Seymore 5 041 0,88 %
Totalt 570 190 100 %
Spesialvalg for USAs senat, Minnesota 2018[69]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene (DFL) Tina Smith (sittende) 1 370 540 52,97 % -0,18 %
Republikanerne Karin Housley 1 095 777 42,35 % -0,56 %
Legal Marijuana Now Sarah Wellington 95 614 3,70 % N/A
Partiløs Jerry Trooien 24 324 0,94 % N/A
Write-in 1 101 0,04 % N/A
Totalt 2 587 356 100,0 % N/A
Demokratene (DFL) beholder mandatet
Democratic–Farmer–Labor Partys primærvalg, Minnesota 2020
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Demokratene (DFL) Tina Smith (sittende) 497 498 87,1 %
Demokratene (DFL) Paula Overby 30 497 5,3 %
Demokratene (DFL) Ahmad Hassan 20 037 3,5 %
Demokratene (DFL) Steve Carlson 16 429 2,9 %
Demokratene (DFL) Christopher Seymore 6 480 1,1 %
Totalt 570 941 100,0 %
Senatorvalget i Minnesota 2020[70]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Demokratene (DFL) Tina Smith (sittende) 1 566 522 48,74 % -4,23 %
Republikanerne Jason Lewis 1 398 145 43,50 % +1,15 %
Legal Marijuana Now Kevin O'Connor 190 154 5,91 % +2,21 %
Grassroots Oliver Steinberg 57 174 1,78 % N/A
Write-in 2 261 0,07 % +0,03 %
Totalt 3 214 256 100,0 % N/A
Demokratene (DFL) beholder mandatet

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Biography». Smith.Senate.gov (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  3. ^ a b Terrell, Steve (24. mars 2018). «Senator who stepped into Minnesota role has deep New Mexico roots». Santa Fe New Mexican (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  4. ^ «US Senator Tina Smith». FCC.gov (engelsk). 8. juli 2019. Besøkt 14. april 2021. 
  5. ^ «Tina Smith: Minnesota's Next Lieutenant Governor». MarkDayton.org (engelsk). Arkivert fra originalen 2. juli 2014. Besøkt 14. april 2021. 
  6. ^ a b Condon, Patrick (10. oktober 2016). «Lt. Gov. Tina Smith's high-profile role fuels speculation about her political future». Star Tribune (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  7. ^ «Governor Mark Dayton Appoints Lieutenant Governor Tina Smith to Serve as United States Senator». Office of Governor Mark Dayton (engelsk). 13. desember 2017. Besøkt 14. april 2021. 
  8. ^ a b Bierschbach, Briana (13. desember 2017). «Minnesota, meet your next U.S. senator: Tina Smith». MinnPost (engelsk). Arkivert fra originalen 13. desember 2017. Besøkt 14. april 2021. 
  9. ^ a b Potter, Kyle (13. desember 2017). «Minnesota Lt. Gov. Tina Smith named to fill Franken seat». AP News (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  10. ^ Bierschbach, Briana (4. februar 2014). «Veteran behind-the-scenes player Tina Smith steps forward as Dayton's running mate». MinnPost (engelsk). Arkivert fra originalen 5. februar 2014. Besøkt 14. april 2021. 
  11. ^ Pugmire, Tim (7. desember 2017). «As Dayton weighs Franken replacement, who may run in 2018?». Minnesota Public Radio (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  12. ^ a b Bierschbach, Briana (2. februar 2015). «The rise of Tina Smith». MinnPost (engelsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 14. april 2021. 
  13. ^ Simons, Abby (5. november 2014). «Franken cruises to easy re-election». Star Tribune (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  14. ^ «Smith resigns as Lt. Governor, prepares for start in the Senate». KMSP Fox 9 (engelsk). 2. januar 2018. Besøkt 14. april 2021. 
  15. ^ Grow, Doug (9. mai 2016). «Why there has never been a lieutenant governor like Tina Smith». MinnPost (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  16. ^ Condon, Patrick (10. oktober 2016). «Lt. Gov. Tina Smith's high-profile role fuels speculation about her political future». Star Tribune (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  17. ^ «Tina Smith resigns from Mayo Clinic board as her move to Senate nears». Twin Cities (engelsk). 28. desember 2017. Besøkt 14. april 2021. 
  18. ^ a b Wilkins, Emily (18. mars 2016). «From Top Lieutenant to Lt. Governor». Roll Call (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  19. ^ Lopez, Ricardo (17. mars 2017). «Lt. Gov. Tina Smith will not run for governor in 2018». Star Tribune (engelsk). Minneapolis. Besøkt 14. april 2021. «Lt. Gov. Tina Smith, one of the state's highest-ranking female elected officials and a close adviser to Gov. Mark Dayton, will not run for governor in 2018» 
  20. ^ Rao, Maya (3. januar 2018). «Al Franken submits resignation letter to Senate; Tina Smith ready to step in». Star Tribune (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  21. ^ Orrick, Dave (13. desember 2017). «'I shouldn't be underestimated': Tina Smith will take Al Franken's seat — and run again in 2018». Twin Cities (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  22. ^ Potter, Kyle (14. desember 2017). «Minnesota Democrats aim to clear Tina Smith's path for 2018 Senate bid». Pioneer Press (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  23. ^ Samuels, Brett (2. januar 2018). «Franken makes Senate resignation official». The Hill (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  24. ^ «United States Senate Appointment and Lieutenant Governor Transition» (engelsk). Office of Governor Mark Dayton. 2. januar 2018. Besøkt 14. april 2021. 
  25. ^ «United States Senate special election in Minnesota (August 14, 2018 Democratic primary)». Ballotpedia (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  26. ^ «Minnesota primary election results roundup». KMSP (engelsk). 14. august 2018. Besøkt 14. april 2021. 
  27. ^ Keen, Judy (15. august 2018). «Tina Smith, Karin Housley make for historic matchup for U.S. Senate». Star Tribune (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  28. ^ «Minnesota U.S. Senate Special Election Results». The New York Times (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  29. ^ «Tina Smith wins Democratic Senate primary in Minnesota». St. Cloud Times (engelsk). 11. august 2020. Besøkt 14. april 2021. 
  30. ^ «New Democratic Senators Doug Jones and Tina Smith Sworn in». C-Span (engelsk). 3. januar 2018. Besøkt 14. april 2021. 
  31. ^ Kelsey, Adam (3. januar 2018). «Minnesota Lt. Gov. Tina Smith sworn in as senator, replacing Franken». ABC News (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  32. ^ «Minnesota leaders comment on Capitol rioting». WXOW (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 14. april 2021. 
  33. ^ a b Mearhoff, Sarah (7. januar 2021). «Sen. Tina Smith, Minn. Democrats call for Trump to be removed from office». INFORUM (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  34. ^ Montemayor, Stephen (8. januar 2021). «Minnesota's Democratic delegation wants Trump removed early; GOP opposed to impeachment». Star Tribune (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  35. ^ Desmond, Declan (10. januar 2021). «Sen. Tina Smith calls for immediate resignations of Cruz, Hawley». Bring Me The News (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  36. ^ «Committee Assignments». Smith.Senate.gov (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  37. ^ «Schumer Announces Updated Senate Democratic Committee Memberships for the 115th Congress, 2nd Session». Senate Democratic Leadership (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  38. ^ «Subcommittees» (engelsk). United States Senate Committee on Agriculture, Nutrition & Forestry. Besøkt 14. april 2021. 
  39. ^ «Subcommittees» (engelsk). United States Senate Committee on Banking, Housing, and Urban Affairs. Besøkt 14. april 2021. 
  40. ^ «Subcommittees» (engelsk). United States Senate Committee on Health, Education, Labor & Pensions. Besøkt 14. april 2021. 
  41. ^ «Committee Members» (engelsk). United States Senate Committee on Indian Affairs. Besøkt 14. april 2021. 
  42. ^ Rao, Maya (24. mai 2018). «U.S. Sen. Tina Smith highlights Planned Parenthood past in criticizing Trump's abortion rule». Star Tribune (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  43. ^ Bierschbach, Briana (10. september 2018). «Smith aims to use Planned Parenthood background to her advantage». MPRNews.org (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  44. ^ Desanctis, Alexandra (25. februar 2019). «Senate Fails to Pass Born-Alive Bill». National Review (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  45. ^ Robertson, Lori (4. mars 2019). «The Facts on the Born-Alive Debate». FactCheck.org (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  46. ^ «U.S. Senator Tammy Baldwin Calls on Trump Administration to Implement Farm Bill Dairy Improvements for Wisconsin Dairy Farmers». Urban Milwaukee (engelsk). 1. april 2019. Besøkt 14. april 2021. 
  47. ^ «Merkley resolution urges quick climate change action». KTVZ.com (engelsk). 27. november 2018. Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 14. april 2021. 
  48. ^ Minato, Charlie (7. desember 2018). «21 SENATORS SEND LETTER URGING FDA TO BAN FLAVORED TOBACCO, MENTHOL». HalfWheel.com (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  49. ^ Jaeger, Kyle (31. juli 2020). «Senator Files New Bill To Federally Legalize Marijuana And Regulate It Like Tobacco». Marijuana Moment (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  50. ^ Jaeger, Kyle (9. august 2020). «Senator Touts New Marijuana Legalization Bill In Floor Speech On Racial Justice». Marijuana Moment (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  51. ^ Frazin, Rachel (4. april 2019). «More than 30 Senate Dems ask Trump to reconsider Central American aid cuts». The Hill (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  52. ^ Carney, Jordain (26. mars 2018). «Senate Dems request health panel hearing on school shootings». The Hill (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  53. ^ Johnson, Brooks (22. september 2018). «Health care Q+A with Senate candidates Smith, Housley». Duluth News Tribune (engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  54. ^ «U.S. Senator Tammy Baldwin Calls on Trump Administration to Stop Pushing Health Insurance Plans that Weaken Pre-Existing Condition Protections». Urban Milwaukee (engelsk). 20. desember 2018. Besøkt 14. april 2021. 
  55. ^ «Democratic Senators "Alarmed" by Shutdown's Potential Impact on Food Safety». Food Safety Magazine (engelsk). 15. januar 2019. Besøkt 15. april 2021. 
  56. ^ «Sen. Kaine calls on pharmaceutical companies to explain skyrocketing insulin prices». 13NewsNow.com (engelsk). 5. februar 2019. Arkivert fra originalen 5. februar 2019. Besøkt 15. april 2021. 
  57. ^ «Wyden, Merkley urge more affordable housing funds». KTVZ.com (engelsk). 16. april 2019. Arkivert fra originalen 17. april 2019. Besøkt 15. april 2021. 
  58. ^ Weixel, Nathaniel (15. august 2018). «Senate Dems demand immediate reunification of remaining separated children». The Hill (engelsk). Besøkt 15. april 2021. 
  59. ^ Domingo, Ida (11. juli 2019). «Senate Democrats to Trump: don't deport military families». WSET.com (engelsk). Besøkt 15. april 2021. 
  60. ^ «U.S. Senator Tammy Baldwin and Representative John Garamendi Introduce Reform to Strengthen Buy America Requirements for Federal Government». Urban Milwaukee (engelsk). 25. juni 2019. Besøkt 17. april 2021. 
  61. ^ Rodriguez, Jesus (11. oktober 2018). «Democratic senators demand Pompeo reverse visa denials for LGBTQ diplomats' partners». Politico (engelsk). Besøkt 21. april 2021. 
  62. ^ «Wyden co-sponsors bill to boost rail safety». KTVZ.com (engelsk). 27. juni 2019. Arkivert fra originalen 10. juli 2019. Besøkt 21. april 2021. 
  63. ^ Seitz, Amanda; Potter, Kyle (1. november 2018). «Fact check: Ad on Tina Smith's investments is misleading». The Oakland Press (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2021. Besøkt 21. april 2021. 
  64. ^ «Who is Tina Smith?». Star Tribune (engelsk). 13. desember 2017. Besøkt 21. april 2021. 
  65. ^ Morrison, Cassidy (15. mai 2019). «On Senate floor, Tina Smith describes struggle with depression». Washington Examiner (engelsk). Besøkt 21. april 2021. 
  66. ^ «Statewide Results for Governor & Lt Governor, Primary Election» (engelsk). Minnesota Secretary of State. Besøkt 21. april 2021. 
  67. ^ «Statewide Results for Governor & Lt Governor» (engelsk). Minnesota Secretary of State. Besøkt 21. april 2021. 
  68. ^ «Minnesota 2018 Primary Election Results» (engelsk). Minnesota Secretary of State. Arkivert fra originalen 12. februar 2019. Besøkt 21. april 2021. 
  69. ^ «Minnesota Secretary Of State - 2018 General Election Results» (engelsk). Minnesota Secretary of State. Arkivert fra originalen 10. april 2020. Besøkt 21. april 2021. 
  70. ^ «Statewide Results for U.S. Senator» (engelsk). Minnesota Secretary of State. Besøkt 21. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Politiske plikter
Forgjenger :
Yvonne Prettner Solon


Minnesotas viseguvernør
2015–2018
Etterfølger :
Michelle Fischbach
Senatet (USA)
Forgjenger :
Al Franken


Senator for Minnesota (Klasse 2)
2018–nå
Tjente samtidig med: Amy Klobuchar
Nåværende innehaver
Partipolitiske verv
Forgjenger :
Al Franken


Demokratenes nominasjon for USAs senat fra Minnesota
(Klasse 2)

2018, 2020
Siste