Yun Bo-seon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yun Bo-seon
Hangul 윤보선
Hanja 尹潽善
Revidert romanisering Yun Boseon
McCune-Reischauer Yun Posŏn

Yun Bo-seon (hangul: 윤보선; hanja: 尹潽善; født 26. august 1897 i Asan, Sør-Chungcheong, Sør-Korea, død 18. juli 1990) var sørkoreansk president fra 13. august 1960 til 22. mars 1962. Han fikk av etter generalmajor Park Chung-hees militærkupp.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Yun Bo-seon var sønn av Yun Chiso (윤치소, 1871–1944) og hans hustru Yi Beomsuk (이범숙, 1876–1969). Han studerte ved universitetet i Edinburgh, og avsluttet ser med en Master of Arts i 1930, og vendte tilbake til Korea i 1932.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter annen verdenskrig og Koreas uavhengighet fra Japan i 1945 begynte han innen politikken; Sør-Koreas første president, Syngman Rhee, var hans mentor. I 1947 ble Yun sekretær til den koreanske stabssjef. I 1948 utnevnte Rhee ham til borgermester for Seoul. Ett år etter ble han handels- og industriminister, men kom etterhvert i gradvis økenfe grad i opposisjon met den stadig mer autokratisk regjerende Rhee. Yun ble til slutt president for det koreanske Røde Kors, til ham i 1954 ble valgt inn i Parlamentet.

Året etter var han med på å grunnlegge det opposisjonelle Demokratiske parti.

Etter at Syngman Rhee ble styrtet av en pro-demokratisk studentrevolt, ble Yun den 13. august 1960 valgt til landets president. Som en reaksjon mot de autoritære eksesser under Rhees styre, gikk Sør-Korea over til et parlamentarisk system. Yun Bo-seon var dermed egentlig en gallionsfigur, uten vesentlig myndighetskraft. Og hans regjering slet med konflikter internt i Det demokratiske parti.

I 1961 foretok generalmajor Park Chung-hee et militærkupp (16. mai-kuppet). Etter kuppet forble Yun på sin post - dette skulle styrke det nye regimes legitimitet. Men Yun trådte til slutt tilbake den 22. mars 1962.

Han var motstander av Parks autoritære regjeringsstil[1], var anfører for den politiske opposisjon mot ham, og stilte som presidentkandidat i 1963 og 1967, uten å lykkes. Første gang tapte han med à 45,1 % av stemmene mot 46,65 %, og i 1967 med 40,93 % av srtemmene mot 51,44 % [2].

Han ble ilagt en rekke straffer for regjeringsfiendlig virksomhet, og trakk seg - da 83 år gammel - tilbake fra politikken i 1980. Han viet seg så til kulturelle aktiviteter.

Han døde i 1990 som følger av diabetes og høyt blodtrykk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]