Hopp til innhold

Adam Bodnar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adam Bodnar
Født6. jan. 1977[1]Rediger på Wikidata (47 år)
Trzebiatów[2][3]
BeskjeftigelseJurist, advokat, politiker, menneskerettsaktivist, universitetslærer, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Polsk sivilombud (2015–2021)
  • Senator i Polen (2023–)
  • Polens justisminister (2023–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i juss (2006) (studieretning: juss, utdannet ved: Universitetet i Warszawa)
habilitasjon (2019) (studieretning: juss, utdannet ved: Universitetet i Warszawa)
Utdannet vedUniversitetet i Warszawa (–2000) (akademisk grad: Magister, studieretning: lov og rett)
Central European University (–2001)
Doktorgrads-
veileder		Mirosław Wyrzykowski
NasjonalitetPolen[3]
Medlem avStowarzyszenie im. Prof. Zbigniewa Hołdy[4]
Utmerkelser
7 oppføringer
Professor Thorolf Raftos Minnepris (2018) (deles ut av: Raftostiftelsen)
Ridder av Æreslegionen (2020)
Anna Laszuk Award granted by Radio TOK FM (2016)
Pontifici (2020)
Nagroda Fundacji im. Janiny Paradowskiej i Jerzego Zimowskiego (2020)
Hederstegn til den vestpommerske griffen (2022)
Medal „Za zasługi dla Ruchu Ludowego” im. Wincentego Witosa (2023)
Adam Bodnar på Commons

Adam Piotr Bodnar (født 1977)[5] er en polsk advokat, pedagog, politiker og menneskerettighetsaktivist. Han er fra 13. desember 2023 justisminister i Polen.[6]

Han var den polske ombudsmannen for borgerrettigheter fra 2015 til han ble kastet ut etter en avgjørelse i forfatningsdomstolen 15. april 2021. Bodnar har blitt tildelt en rekke priser for hans menneskerettighetsarbeid. I 2018 ble han blant annet tildelt Thorolf Rafto-minneprisen for å fremme de grunnleggende menneskerettighetene.[7] Senator.[8]

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

I 2000 ble han utdannet jurist fra Universitetet i Warszawa, og i 2001 oppnådde han en Master of Law-grad innen komparativ forfatningsrett fra det sentraleuropeiske universitetet i Budapest.[9] Han fullførte også et kurs i europeisk lov som var samorganisert med Cambridge University, samt amerikansk lov som var samorganisert med University of Florida ved fakultetet for rettsvitenskap og administrasjon ved universitetet i Warszawa.[10] I 2006 mottok han en doktorgrad fra universitetet i Warszawa med en avhandling med tittelen Multi-level Citizenship in the European Constitutional Sphere.[11]

Han jobbet som assisterende professor ved Institutt for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Warszawa, og som akademisk lærer ved SWPS University of Social Sciences and Humanities i Warszawa.[12]

På 1990-tallet samarbeidet han med anti-rasist stiftelsen Never Again Foundation.[13] Fram til 2004 jobbet han ved Weil, Gotshal & Manges advokatkontor. Han ble deretter medlem av Helsinki Human Rights Foundation. I 2008 fungerte han som ekspert i European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) hvor han spesialiserte seg på opprettholdelse av menneskerettighetene i Polen.[10] I 2010 ble han utnevnt til nestleder i Helsinki Human Rights Foundation. Han fungerte også som styreleder i Panoptykon-stiftelsen og direktør for Zbigniew Hołda Association.[10] Han var også medlem av styret i FNs fond for torturofre. I 2011 ble han tildelt Toleranseprisen av de polske LHBT-organisasjonene, og i 2013 mottok han et stipend innenfor rammen av det tyske Marshall Memorial Fellowship-programmet.[9]

I 2015 ble han utnevnt til den polske ombudsmannen etter å ha mottatt tilslutning til Civic Platform, Democratic Left Alliance og Polish People's Party.[10] I løpet av sin periode tok han en rekke lokale myndigheter for retten for deres innføring av de kontroversielle LHBT-frie sonene, [14] som møtte kritikk fra det regjerende konservative lov- og rettighetspartiet.[15] I 2018 ble han tildelt Thorolf Rafto-minneprisen for å fremme de grunnleggende menneskerettighetene.[16]

I 2019 ble han tildelt Rule of Law Award tildelt av World Justice Project for sin "fremragende innsats for å styrke rettsstaten under vanskelige omstendigheter".[17] Samme år mottok han Human Dignity Award fra Roland Berger Foundation; imidlertid avviste han prisen som motiverte sin beslutning av den nazistiske fortiden til prisstiftelsen sin grunnlegger.[17] I september 2020 ble han tildelt den franske æreslegionen for å bevare borgerrettighetene og verdiene i Polen.[18]

Bodnars fem-årige periode gikk ut i september 2020.[19] De to kamrene i det polske parlamentet, kunne imidlertid ikke bli enige om en etterfølger. Derfor bestemte Bodnar seg lovlig for å bli sittende.[19] 15. april 2021 avsa The Constitutional Tribunal en avgjørelse om at han kunne forbli som en midlertidig løsning, men i høyst tre måneder til.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sten Lundbo, «Adam Bodnar», utgitt 9. januar 2024, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Dr. Adam Bodnar | Commissioner for Human Rights», besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 124891896, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ bip.brpo.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Lundbo, Sten (21. april 2023). «Adam Bodnar». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. oktober 2023. 
  6. ^ «Chancellery of the Prime Minister - The Chancellery of the Prime Minister - Gov.pl website». The Chancellery of the Prime Minister (på engelsk). Besøkt 13. desember 2023. 
  7. ^ «Raftoprisen til polsk menneskerettighetsforkjemper». dagbladet.no (på norsk). 27. september 2018. Besøkt 27. mai 2021. 
  8. ^ Arkadiusz Gruszczyński (17. oktober 2023). «Nowi senatorowie z Warszawy i okolic. Rekordowy wynik Adama Bodnara». warszawa.wyborcza.pl (på polsk). Besøkt 8. november 2023. 
  9. ^ a b «Dr. Adam Bodnar». Commissioner for Human Rights (på engelsk). 8. september 2015. Besøkt 27. mai 2021. 
  10. ^ a b c d «Lista kandydatów na Rzecznika Praw Obywatelskich» (PDF). Sejm Rzeczypospolitej Polskiej. Besøkt 27. mai 2021. «Druk nr 3535» 
  11. ^ «dr hab. Adam Piotr Bodnar». Nauka Polska. 
  12. ^ «Pracownicy - Uniwersytet SWPS». web.archive.org. 11. mai 2020. Archived from the original on 11. mai 2020. Besøkt 27. mai 2021. 
  13. ^ «Che Guevara z korporacji». www.rp.pl (på polsk). Besøkt 27. mai 2021. 
  14. ^ «Bodnar nie odpuszcza ws. uchwał anty-LGBT. Skarży wyrok sądu». Do Rzeczy (på polsk). 31. juli 2020. Besøkt 27. mai 2021. 
  15. ^ «Posłowie skrajnie oceniają pracę RPO Adama Bodnara. PiS i Kukiz'15 krytykują, PO i Nowoczesna uważają za wzór». www.gazetaprawna.pl (på polsk). 5. september 2016. Besøkt 27. mai 2021. 
  16. ^ «The 2018 Rafto Prize to Ombudsman Adam Bodnar». The Rafto Foundation (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. august 2020. Besøkt 27. mai 2021. 
  17. ^ a b «Dr Adam Bodnar i Biuro Rzecznika Praw Obywatelskich uhonorowani prestiżową Nagrodą Praworządności przez World Justice Project». Rzecznik Praw Obywatelskich (på polsk). 29. april 2019. Besøkt 27. mai 2021. 
  18. ^ «Adam Bodnar kawalerem francuskiego Orderu Legii Honorowej». www.rp.pl (på polsk). Besøkt 27. mai 2021. 
  19. ^ a b «Polish court pushes out critical ombudsman». EUobserver (på engelsk). Besøkt 27. mai 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Adam_Bodnar&oldid=24341296»