Trivimi Velliste
| Trivimi Velliste | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Foto: Johannes Jansson/norden.org (2005) | |||
| Født | 4. mai 1947 (76 år)Tartu | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, journalist, forlagsredaktør | ||
| Utdannet ved | Hugo Treffner-gymnaset Universitetet i Tartu | ||
| Far | Trivimi Velliste | ||
| Parti | Den estiske kristendemokratiske union (1988–1992) Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland» (1992–1995) Fedrelandsunionen (1995–2006) Fedreland (2006–) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Estland | ||
| Utmerkelser | Professor Thorolf Raftos Minnepris (1988) 2. klasse av Riksvåpenets orden (2006) Offiserskors av Republikken Polens fortjenstorden (2009) Ordenen Polonia Restituta (2009) | ||
| Estlands utenriksminister | |||
| 21. oktober 1992–7. januar 1994 | |||
| Regjering | Laar I | ||
| Forgjenger | Jaan Manitski | ||
| Etterfølger | Jüri Luik | ||
Trivimi Velliste (født 4. mai 1947 i Tartu) er en estisk statsmann. Han var en lederskikkelse innen den estiske kulturvernbevegelsen, som inspirerte til Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991. Velliste var Estlands utenriksminister fra 1992 til 1994 og FN-ambassadør fra 1994 til 1998.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han studerte germansk og romansk filologi ved Statsuniversitetet i Tartu. Han arbeidet som forlagsredaktør og senere som journalist og oversetter i et kulturtidsskrift i sovjettiden.[1][2] Han grunnla allerede i 1974 en akademisk klubb for historie og kulturarv, som unngikk å bli infiltrert av KGB.[3]
Velliste var med å grunnlegge en allmenn kulturvernorganisasjon i glasnosttiden. Den historieforståelsen som kulturvernerne utbredte, fremmet estlendernes nasjonalfølelse. Bevegelsen ble en viktig drivkraft bak den syngende revolusjonen.[3][4][5] For dette arbeidet ble Velliste tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris i 1988.[6]
Velliste, Mart Laar og flere andre kulturvernere ble også sentrale i Den estiske kristendemokratiske union, et av de første antisovjetiske partiene i glasnosttiden.[7] I 1990 ble han valgt til visepresident i Den estiske kongressen, et grasrotparlament som utfordret legitimiteten til de sovjetiske statsorganene.[4]
Han satt i Estlands grunnlovsforsamling fra 1991 til 1992.[2] Ved de første frie parlamentsvalgene i 1992 stilte kristendemokratene i valgforbundet «Fedreland», som med tiden ble konsolidert som et politisk parti.[7] Velliste var utenriksminister i Mart Laars første regjering fra 1992 til 1994 og Estlands FN-ambassadør fra 1994 til 1998.[2]
Han var innvalgt i Estlands riksdag fra 1992 til 1994 og fra 1999 til 2011.[2][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Flere forfattere (1997). The International Year Book and Statesmen's Who's Who 1998 (engelsk) (45 utg.). Martindale-Hubbell. s. 1288. ISSN 0074-9621.
- ^ a b c d «Member of Riigikogu: Trivimi Velliste» (engelsk). Riigikogu. Arkivert fra originalen 11. april 2005.
- ^ a b Bennich-Björkman, Li. «The Cultural Roots of Estonia’s Successful Transition: How Historical Legacies Shaped the 1990s». East European Politics and Societies (engelsk). 21 (2): 325–331. doi:10.1177/0888325407299785.
- ^ a b Piirimäe, Kaarel og Grönholm, Pertti (2016). «Historical consciousness, personal life experiences and the orientation of Estonian foreign policy toward the West, 1988–1991». Ajalooline Ajakiri: The Estonian Historical Journal (engelsk). 157–158 (3–4): 477–511. doi:10.12697/AA.2016.3-4.07.
- ^ Kalniņš, Valts (2017). «The world's smallest virtuous circle: Estonia». I Mungiu-Pippidi, Alina og Johnston, Michael. Transitions to Good Governance: Creating Virtuous Circles of Anticorruption (engelsk). Edward Elgar Publishing. s. 105. ISBN 978-1-78643-915-4.
- ^ «Rafto-prisen går til baltisk frihetsleder». Bergens Arbeiderblad. NTB: 21. 18. oktober 1988.
- ^ a b Bugajski, Janusz (2002). «Estonia: Political parties». Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 66–67. ISBN 978-1-56324-676-0.
- ^ Vilgats, Kalev (7. mai 2011). «Trivimi Velliste: Olen uhke, et kandideerisin riigikokku Pärnumaalt». Pärnu Postimees (estisk). Arkivert fra originalen 17. september 2016. Besøkt 26. mars 2019.