Unionen av komiteene for soldatmødre i Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Unionen av komiteene for soldatmødre i Russland (russisk: Союз Комитетов Солдатских Матерей России) er en russisk organisasjon som arbeider for å offentliggjøre menneskerettighetsovergrep som foregår i den Russiske føderasjons væpnede styrker. Det er en av de største menneskerettighetsorganisasjonene i Russland.[1]

Organisasjonen ble grunnlagt i 1989. Frem til 1998 var den kjent som Komiteen for soldatmødre i Russland. I 1991 ble organisasjonen landsdekkende og finskfødte Maria Kirbasova ble valgt til leder.

Organisasjonen blir ofte omtalt som en menneskerettighetsorganisasjon eller fredsorganisasjon. Disse merkelappene er imidlertid for snevre gitt virksomhetsområdet til organisasjonen. Blant aktivitetene som organisasjonen er engasjert i, er å opplæring i russisk sivilt samfunn basert på styre ved lov i relasjon til militær verneplikt, så vel som å informere samfunnet om hvordan væpnede styrker burde opptre i et demokratisk samfunn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Soldatmødre-bevegelsen hadde sin opprinnelse i en gruppe mødre som drev lobbyvirksomhet overfor det øverste sovjet for å tillate utsettelse av militærtjeneste for universitetsstudenter, noe som hadde vært begrenset siden 1980. Samtidig var det en massebevegelse for å få stoppet volden internt i det sovjetiske militæret. Spesielt ble det fokusert på å få stoppet dedovshchina, en tradisjonell mobbing av nye rekrutter. I april 1989 organiserte disse lobbygruppene seg formelt som Komiteen for soldatmødre i Russland.[2]

Krigene i Tsjetsjenia[rediger | rediger kilde]

Under den første tsjetsjenske krig (1994–1996) der russiske styrker angrep Tsjetsjenia, protesterte soldatmødrene mot krigen fra første stund. Komiteen mottok og behandlet titalls tusen klager fra soldater og deres mødre. De førte tilsyn med en militær enhet for rehabilitering av såkalte desertører, og deltok i arbeidsgrupper nedsatt av Statsdumaen. Hundrevis av mødre reiste til Tsjetsjenia for å hente sønnene sine hjem fra krigen.[3]

Under den andre tsjetsjenske krig (1999–2002) der russiske styrker igjen gikk inn i Tsjetsjenia etter at opprørsgrupper hadde angrepet landsbyer i Dagestan og utført terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland, forhandlet komiteen direkte med opprørerne[1].

Krisen i Ukraina[rediger | rediger kilde]

Valentina Melnikova under et møte for Folkets Frihetsparti i 2011. (Spol videoen til 7:30.)

På slutten av august 2014 gikk organisasjonens leder, Valentina Melnikova, ut i deler av russisk og utenlandsk presse og stilte spørsmål om hvorvidt russiske myndigheter har sendt soldater inn i den pågående konflikten i Ukraina.[4]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Christian F. Brændshøi (25. februar 2005). «Mødre vil ha fred i Tsjetsjenia». VG. Besøkt 31. august 2014. 
  2. ^ Julie Elkner (2004). «Dedovshchina and the Committee of Soldiers’ Mothers under Gorbachev». The Journal of Power Institutions in Post-Soviet Societies (1). 
  3. ^ «The Committee of Soldiers' Mothers of Russia, CSMR (Russia)». Right Livelihood Award Foundation. Arkivert fra originalen 7. oktober 2014. Besøkt 31. august 2014. 
  4. ^ Steinar Dyrnes (30. august 2014). «Soldatmødre gjør opprør mot Putin». Aftenposten.no. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]