Kattateateret

Kattateaterets tidligere logo.

Kattateateret, inntil 1994 kjent som Oslo katedralskoles teatergruppe (Kattastrofe har også blitt brukt som navn), er et amatørteater grunnlagt 1869. Teateret drives på frivillig basis av elevene ved Oslo katedralskole, med unntak av en lønnet instruktør. Kattateateret er Kattas største elevlag, som engasjerer over hundre av skolens elever. Kattateateret drives som en demokratisk og frivillig kulturorganisasjon. Produksjonsstyret består av teatersjefene og representanter for hver av gruppene som er med på å skape teateret. Forestillingene spiltes tidligere i Oslo katedralskoles festsal, men etter at skolen fikk en ny aula har forestillingene blitt satt opp der. Det settes opp et nytt teaterstykke hvert år, vanligvis i begynnelsen av vårsemesteret.

Kattateateret arrangerer også den årlige endagsrockefestivalen Kattarock.

Historie[rediger | rediger kilde]

Teatergruppen på Oslo katedralskole startet som en underavdeling av Kattuglen. I begynnelsen opptrådte skuespillerne kun på samfunnsmøtene til Kattuglen. I arkivet i Kattas bibliotek kan man finne Bestemmelser og love for skuespillerne i samfundet fra 1871. Der står to paragrafer:

§1. Direktøren kan fratage en, som har vist seg uefterettelig, hans rolle og give den til en anden.

§2. Direktøren vælger to af medlemmerne til i fellesskab med sig selv at udvælge stykker og rollerne.

I 1929 ble det laget en teaterlov hvor det i formålsparagrafen het:

Teaterets oppgave er å høine åndsnivået blandt samfundets medlemmer og skolens gymnasiaster for øvrig, samt å gi dem forståelsen av den moderne teaterkunst. Farser, skjemtekomedier og revyer er utelukket fra repertoaret.

Det tok likevel ikke lang tid før denne paragrafen ikke lenger ble fulgt. Snart ble det satt opp komedier, og utover i 1950-årene var det stemning blant elevene for å sette opp revy. Skoleadministrasjonen påla dem imidlertid å sette opp teater i stedet. Et kompromiss ble inngått, og elevene fikk lage en kabaret der det meste av materialet var skrevet av elevene selv.

Utover i 1960-årene ble det igjen satt opp mer seriøst teater. ELI-prisen, en årlig konkurranse for beste skoleteater oppkalt etter den tidligere Kattateateret-skuespilleren Eli Skolmen Ryg, var en viktig drivkraft for skoleteateroppsetningene, og hevet nivået på produksjonene.

Mot slutten av 1960-årene og gjennom 1970-årene ble stykker med politisk innhold mer vanlig, ofte fra dramatikere med sosialistisk tilknytning. Det er verdt å merke seg det radikale og nyskapende i Hittegods, en collage fra 1967, altså ett år før studentopprøret mai 1968.

Frem til slutten av 1980-tallet ble forestillingene til Kattateateret spilt i skolens ulike gymsaler. Men i 1988 ble skolens nye festsal innviet. Den lå i fjerde etasje, der det tidligere hadde vært gymsal for piker. Fra 1988 frem til skolen fikk ny aula, ble alle forestillingene spilt i festsalen.

Da 1990-årene nærmet seg begynte Kattateateret for alvor å bli større, både i antall publikummere og medlemmer. Doktor Faustus i 1993 ble på mange måter en minneverdig oppsetning med ville ideer og en stor produksjon. Hele seks av skuespillerne kom senere inn på Teaterhøgskolen, og flere andre i produksjonen fortsatte med teater som levevei etter sine år i Kattateateret. Instruktøren dette året var Frank Totino, en kanadier fra teatergruppa Loose Moose Theatre som er kjent for å ha utviklet teatersport. Han var tilfeldigvis innom Oslo med seilbåten sin, men teatersjefene fikk overtalt ham og familien til å ankre seilbåten sin opp på Aker Brygge for å bli i Oslo høsten og vinteren igjennom for å jobbe med Kattateateret. Dette til tross for språkbarrièren.

Mot slutten av 1990-årene ble stykkene mindre politiske og mer lekne. Rundt årtusenskiftet går stykkevalget mer i den klassiske retningen, eksempelvis mye av Shakespeare. I de senere årene har det blitt gjort poeng ut av å frigjøre seg litt fra det tradisjonsbundne teateret og heller se nye veier. Dette vises i stykkevalg som A Clockwork Orange og Jungelboken.

Oppsetninger[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2022[rediger | rediger kilde]

Stykket som blir satt opp i 2022 er Rett i Lomma av Michael Cooney. Teatersjefene for 2022 er Agnes Rudd Serlvær og Marie Fossan-Waage. Kattateateret fikk terningkast seks i Aftenposten, med en beskrivelse av "profesjonell" opptreden. Regissør var Margarita Holm.

Kattateateret 2021[rediger | rediger kilde]

Stykke som ble valgt var Skaff Meg En Tenor av Ken Ludwigs. Dette ble dessverre ikke satt opp på grunn av covid-19-pandemien.

Kattateateret 2020[rediger | rediger kilde]

Stykket som ble valgt var Le Malade Imaginaire (Den innbilsk syke) av Jean-Baptiste Molière. Oppsetningen fikk en god anmeldelse og terningkast fem av Aftenposten.

Kattateateret 2019[rediger | rediger kilde]

Odille Annette Heftye Blehr var instruktør for Kattateateret 2019. Stykket som ble valgt var Musefella av Agatha Christie. Oppsetningen fikk en svært god anmeldelse og terningkast seks av Aftenpostens anmelder.^[1]

Teatersjefer var Henrik Hansten Due og Rami Chumber.

Kattateateret 2018[rediger | rediger kilde]

Odille Annette Heftye Blehr ble valgt som instruktør for Kattateateret 2018. Stykket som ble valgt var En Anarkists Tilfeldige Død av nobelprisvinneren Dario Fo. Oppsetningen fikk god omtale av VårtOslo og ordfører Marianne Borgen.

Teatersjefer var Ella Johanne Devold og Aurora Gropen.

Kattateateret 2017[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2017 satte opp Det gode mennesket i Sezuan av Bertolt Brecht. Forestillingen var preget av Brechts fortellerteaterstil. Hovedkarakteren Shen Te/Shui Ta ble spilt av tre forskjellige skuespillere. Nytt av året var at det ble valgt to instruktører, Harald Thompson Rosenstrøm og Lasse Lindberg. Teatersjefer dette året var Katarina Eisenstein og Thea Lund.

Kattateateret 2016[rediger | rediger kilde]

Haakon Mustafa Akodur Smestad ble i 2016 valgt som instruktør for tredje gang. Sammen med produksjonsgruppen ble det valgt å sette opp Et drømspill av August Strindberg. Stykket handler om gudsdatteren Agnes som var sendt ned til jorden for å finne ut om verdens elendighet.

Teatersjefer dette året var Emma Lomell og Ingrid Gridset.

Kattateateret 2015[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2015 satte opp Forbrytelse og Straff av Fjodor Dostojevskij. Selv om romanen har blitt filmatisert, og satt opp på teater en rekke ganger, valgte teateret å lage sin egen tolkning av stykket. Hovedpersonen i stykket Raskolnikov ble spilt av to forskjellige skuespillere som byttet roller ved slutten av første akt. Teatersjefer i 2015 var Maria Myhre Christensen og Mehdi Andresen Belhaj. Instruktør for stykket var Haakon Mustafa Akodur Smestad, i likhet med i 2014.

Kattateateret 2014[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2014 satte opp Gjøkeredet av Ken Kesey. Stykket er en klar kritikk av det amerikanske helsevesenet, gitt ut i 1962. Halvindianeren Chief Bromden, som alle tror er døvstum, er innlagt på asyl. På asylet hersker Big Nurse uinnskrenket helt til vagabonden McMurphy dukker opp. Han er en komisk, tragisk og heroisk skikkelse som blåser frisk luft inn i asylet og snur opp ned på hele systemet. McMurphys opprør knuses og han taper, men Chief Bromden frigjøres. Romanen er filmatisert, men Kattateateret tok mål av seg til å tolke boka fremfor filmen.

Teatersjefer dette året var Thale Lund Ness og Sebastian Jørung Øvrebø. Instruktør var Haakon Mustafa Akdokur Smestad.

Kattateateret 2013[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2013 satte opp The Vortex av Noël Coward, som hadde urpremiere i 1924. Stykkets omdreiningspunkt er Nicky Lancaster, en talentfull ung komponist, og hans mor Florence Lancaster, en aldrende overklassekvinne. Stykket handler om nymfomani, narkotikamisbruk og et anstrengt forhold mellom mor og sønn.

Dette var første gang Kattateateret benyttet Oslo katedralskoles aula som lokale.

Teatersjefer i 2013 var Tone Langengen og Alex Andresen. Instruktør var Magnus Kjorrefjord

Kattateateret 2012[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2012 satte opp Black Comedy av Peter Shaffer, et stykke som hadde urpremiere i 1965. Stykket er en farse, skrevet som en én-akter, men omgjort til to-akter i denne oppsetningen. Handlingen foregår i den oversatte versjonen i en liten leilighet på Grünerløkka, der den unge, fattige kunstneren Benjamin Møller og hans kjæreste Victoria Pulk venter besøk av Georg Bamberger, en rik kunstsamler som vil se på kunsten til Benjamin. Victorias far, Oberst Pulk, skal også komme og møte Benjamin for første gang. Paret har sammen flyttet de fine møblene fra naboleiligheten til Harald Gregersen inn i Benjamins leilighet. for å få det til å se penere ut når de skal få fint besøk. Så går lyset, og kaoset begynner. Hele stykket er en ellevill komedie, med flytting av møbler i mørket, bedrukne nabodamer, gamle flammer som dukker opp og millionærer som viser seg å være elektrikere. Stykket ble oppsatt i egyptisk mørke, når det er lys i stykket er det mørkt på scenen og omvendt.

Teatersjefer dette året var Martin Osnes og Vilde Bjerke Torset. Instruktør var Jens Wergeland.

Kattateateret 2011[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2011 satte opp Popcorn basert på Ben Eltons roman fra 1996, oversatt av Torstein Bugge Høverstad. Etter premieren 28. februar 2011 fikk oppsetningen karakter 6 av Aftenposten (Oslopuls)' anmelder Cornelia Kristiansen. Dette ble den første sekseren gitt til Kattateateret siden oppsetningen av Tre søstre i 2004.

Teatersjefer dette året var Jørgen Tresse og Ingrid Mikkelsen Semb. Instruktør var Peter Lunga.

Kattateateret 2010[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2010 satte opp Farlige forbindelser basert på brevromanen av samme navn fra 1782 skrevet av Pierre Choderlos de Laclos. Sceneversjonen er skrevet av Christopher Hampton og ble første gang oppført i Stratford-upon-Avon av Royal Shakespeare Company i 1985. Stykket ble i 1987 oversatt til norsk av Pål Løkkeberg for Nationaltheatret. I 1988 kom filmen Dangerous Liaisons som er basert på stykket med blant andre John Malkovich og Glenn Close i rollene.

Aftenpostens Oslopuls-redaksjon ga karakteren 5.^[2] Det ble også kjøpt inn lysutstyr for 110 000 kroner dette året.

Teatersjefer dette året var Hjalmar Richter Kolsaker og Thea Crawfurd Svensen. Instruktør var Christoffer Lossius.

Kattateateret 2009[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2009 satte opp Kirsebærhaven (1903) av Anton Tsjekhov.

Teatersjefer i 2009 var Siri Børs-Lind og Kristin Tormodsdatter Hylland. Instruktør var Line Verndal.

Kattateateret 2008[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2008 satte opp et stykke basert på Rudyard Kiplings bøker Jungelboken (1894) og Den andre Jungelboken (1895).

Instruktør for Jungelboken var Tiril Pharo.

Kattateateret 2007[rediger | rediger kilde]

Kattateateret satte i 2007 opp A Clockwork Orange, basert på Anthony Burgess' roman fra 1962.

Instruktør for oppsetningen var Mari Kjeldstadli.

Kattateateret 2006[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 06 satte opp Fryktens sirkus presenterer ”Det var en gang...?” av Bertolt Brecht. Stykket, med originaltittel Frykt og elendighet i det tredje riket, omhandler nazismens fremvekst i Tyskland fra 1933

I forberedelsene samarbeidet Kattateateret med dramatikeren Wolfgang Pintzka, som selv har jobbet med Brecht i Berlinerensemblet.

Instruktør for oppsetningen var Terje Skonseng Naudeer.

Kattateateret 2005[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 05 satte opp Vårløsning av Frank Wedekind. Vårløsning var hans første stykke, og ble utgitt på eget forlag i 1891.

Instruktør for oppsetningen var Yngve Marcussen

Kattateateret 2004[rediger | rediger kilde]

Kattateateret satte i 2004 opp Tre søstre av Anton Tsjekhov. Dette var andre gang Kattateateret satte opp et stykke av Anton Tsjekhov, tyve år etter oppsetningen av enakteren Jubileet.

Instruktør for oppsetningen var Nic Arnevåg.

Oppsetninger 1953 - 2003[rediger | rediger kilde]

2003 – Peer Gynt av Henrik Ibsen, instruktør Mari Kjeldstadli
2002 – En midtsommernattsdrøm av William Shakespeare, instruktør Odd Christian Hagen
2001 – Vi betaler ikke, vi betaler ikke! av Dario Fo – instruktør Bendik Ø. Johannesen
2000 – Romeo og Julie av William Shakespeare, instruktør Odd Christian Hagen
1999 – Havet av Edward Bond, instruktør Ole Christian Øen
1998 – Amadeus av Peter Shaffer, instruktør Odd Christian Hagen
1997 – Lysistrata av Aristofanes – instruktør Einar Dahl
1996 – Road av Jim Cartwright – instruktør Anne Regine Klovholt
1995 – Framtiden er avlyst! av Eva Sevaldson, instruktør Roger Hilleren
1994 – Den skallede sangerinnen av Eugen Ionescu og Du er en god gutt, Frank av Tor Åge Bringsværd, instruktør Roger Hilleren
1993 – Doktor Faustus av Christopher Marlowe, instruktør Frank Totino
1992 – Trettendedagsnatten, eller hva du vil av William Shakespeare (også hentet litt fra En midtsommernattsdrøm), instruktør Kristen Grødem
1991 – Den kaukasiske krittringen av Bertolt Brecht, instruktør Faith Gabrielle Guss
1990 – Neshornet av Eugen Ionescu, instruktør Ingvild Christine Herzog
1989 – Insektliv av Josef og Karel Čapek
1988 – Det gode menneske fra Sezuan av Bertolt Brecht, instruktør Agnes Folkestad
1987 – Lysistrata av Aristofanes, instruktør Petter Næss
1986 – I denne verden er alt mulig av Klaus Hagerup, instruktør Vibeke Reim
1985 – Fugleelskerne av Jens Bjørneboe
1984 – Jubileet av Anton Tsjekov og Den fremmede av Albert Camus, instruktør Magne Olav Breivik
1983 – Sjefens begravelse av Dario Fo, instruktør Christian Trampe
1982 – Tolvskillingsoperaen av Bertolt Brecht og Kurt Weill, instruktør Trude Solberg
1978 – Barselstuen av Ludvig Holberg
1977 – Alice i underverdenen av Klaus Hagerup, instruktør Anette Grønneberg og Marit Halvorsen
1976 – Den skallede sangerinnen av Eugene Ionesco
1975 – Mor Courage av Bertolt Brecht, instruktør Mette Brantzæg
1973 – Til lykke med dagen av Jens Bjørneboe, instruktør Bjørn Hulleberg
1972 – Et syngespill om EEC spilt på et Uglemøte
1970 – Tolvskillingsoperaen av Bertolt Brecht og Kurt Weill, instruktør Bente Lavik Lund
1968 – Alt det brukte støvet, en collage, instruktør Yngvil Kiran
1967 – Hittegods, en collage, instruktør Kyrre Haugen Bakke
1965 – Møte med lykken av Jean Anouilh, instruktør Nicole Macé
1964 – Hilsen fra Katarina og Te med sitron av Inger Hagerup, instruktør Tone Danielsen
1963 – Bleikeplassen av Tarjei Vesaas, instruktør Siri Rom
1962 – Drømmen om Livet av William Saroyan, instruktør Svein Wickstrøm
1961 – Ikke over streken av Valentin Katayev, instruktør Svein Wickstrøm
1959 – Himmelen har ingen takrenne av P. Tolderud-Hansen, instruktør Åsta Voss
1957 – Mord og mord, fru blom av P. Swahn
1956 – Henrik og Pernille av Ludvig Holberg, instruktør Eli Skolmen Ryg
1955 – En kabaret ved Egil Yngvar Eikvil
1954 – Vasen som drepte av Lars Brombas
1953 – De lykkelige dagene av Puget