Kattateateret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kattateaterets logo.

Kattateateret, inntil 1994 kjent som Oslo katedralskoles teatergruppe (Kattastrofe har også blitt brukt som navn), er et amatørteater grunnlagt 1869. Teateret drives på frivillig basis av elevene ved Oslo katedralskole, med unntak av en lønnet instruktør. Kattateateret er Kattas største elevlag og engasjerer over hundre av skolens elever. Kattateateret drives som en demokratisk og frivillig kulturorganisasjon. Produksjonsstyret består av teatersjefene og representanter for hver av gruppene som er med på å skape teateret. Forestillingene spiltes tidligere i Oslo katedralskoles festsal, men fra skolen fikk en ny aula har produksjonen tatt plass der. Nytt stykke settes opp hvert år, sedvanlig i første kvartal. Kattateateret arrangerer også den årlige endagsrockefestivalen Kattarock.

Historie[rediger | rediger kilde]

Teatergruppen på Oslo katedralskole startet som en underavdeling av Kattuglen. I begynnelsen opptrådte skuespillerne kun på samfunnsmøtene til Kattuglen. I arkivet i Kattas bibliotek kan man finne Bestemmelser og love for skuespillerne i samfundet fra 1871. Der står to paragrafer:

§1. Direktøren kan fratage en, som har vist seg uefterettelig, hans rolle og give den til en anden.

§2. Direktøren vælger to af medlemmerne til i fellesskab med sig selv at udvælge stykker og rollerne.

I 1929 ble det laget en teaterlov hvor det i formålsparagrafen het: Teaterets oppgave er å høine åndsnivået blandt samfundets medlemmer og skolens gymnasiaster for øvrig, samt å gi dem forståelsen av den moderne teaterkunst. Farser, skjemtekomedier og revyer er utelukket fra repertoaret.

Det tok likevel ikke lang tid før denne paragrafen ikke lenger ble fulgt. Snart ble komedier satt opp, og utover i 1950-årene var det stemning blant eleven for å sette opp revy, men skoleadministrasjonen påla dem å sette opp teater i stedet. Et kompromiss ble inngått, og elevene fikk lage en kabaret der det meste var skrevet av elevene selv.

Utover i 1960-årene ble det igjen satt opp mer seriøst teater. ELI-prisen, en årlig konkurranse for beste skoleteater oppkalt etter den tidligere Kattateateret-skuespilleren Eli Skolmen Ryg, var en viktig drivkraft for skoleteateroppsetningene og hevet nivået på produksjonene.

Mot slutten av 1960-årene og gjennom 1970-årene ble stykker med politisk innhold mer vanlig, ofte fra dramatikere med sosialistisk tilknytning. Det er verdt å merke seg det radikale og nyskapende i Hittegods, en collage fra 1967, altså ett år før studentopprøret mai 1968.

Mot slutten av 1980-årene fikk endelig skolen sin egen festsal der jentenes gamle gymsal i fjerde etasje inntil da hadde vært. Før det hadde oppsetningene vekslet mellom å spilles i de ulike gymsalene. Siden festsalens innvielse i 1988 har teateret utelukkende holdt til der. Scenen og amfiet har likevel tradisjon for å endre både form og plassering hvert år.

Da 1990-årene nærmet seg begynte Kattateateret for alvor å bli større, både i antall publikummere og medlemmer. Doktor Faustus i 1993 ble på mange måter en minneverdig oppsetning med ville ideer og en stor produksjon. Hele seks av skuespillerne kom senere inn på Teaterhøgskolen, og flere andre i produksjonen fortsatte med teater som levevei etter sine år i Kattateateret. Instruktøren dette året var Frank Totino, en kanadier fra teatergruppa Loose Moose Theatre som er kjent for å ha utviklet teatersport. Han var tilfeldigvis innom Oslo med seilbåten sin, men teatersjefene fikk overtalt ham og familien til å ankre seilbåten sin opp på Aker Brygge for å bli i Oslo høsten og vinteren igjennom for å jobbe med Kattateateret. Dette til tross for språkbarrièren.

Mot slutten av 1990-årene ble stykkene mindre politiske og mer lekne. Rundt årtusenskiftet går stykkevalget mer i den klassiske retningen, eksempelvis mye av Shakespeare. I de senere årene har det blitt gjort poeng ut av å frigjøre seg litt fra det tradisjonsbundne teateret og heller se nye veier. Dette vises i stykkevalg som A Clockwork Orange og Jungelboken.

Oppsetninger[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2016[rediger | rediger kilde]

Haakon Mustafa Akodur Smestad kom ble i 2016 valgt som instruktør for tredje gang. Sammen med produksjonsgruppen ble det valgt å sette opp Et Drømspill av August Strindberg. Stykket fortalte om guddatteren Agnes som var sendt ned til jorden for å finne ut om verdens elendighet.

Teatersjefer for året var Emma Lomell og Ingrid Gridset.

Kattateateret 2015[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2015 satt opp Forbrytelse og Straff av Fjodor Dostojevskij. Selv om romanen har blitt filmatisert, og satt opp en rekke ganger, valgte teateret å lage sin egen tolkning av stykket. Hovedpersonen i stykket Raskolnikov ble spilt av to forskjellige skuespillere som byttet roller ved slutten av første akt. Teatersjefene for dette stykket var Maria Myhre Christensen og Mehdi Andresen Belhaj. Instruktør for stykket var Haakon Mustafa Akodur Smestad for andre året på rad.

Teatersjefer for året var Maria M. Christensen og Mehdi Andresen Belhaj.

Kattateateret 2014[rediger | rediger kilde]

To vinkler av søster Ratched (Gina Bernhoft Gørvell) er portrettert ]] Kattateateret 2014 satte opp Gjøkeredet av Ken Kesey. Stykket er en klar kritikk av det amerikanske helsevesenet, gitt ut i 1962. Halvindianeren Chief Bromden, som alle tror er døvstum, er innlagt på asyl. På asylet hersker Big Nurse uinnskrenket helt til vagabonden McMurphy dukker opp. Han er en komisk, tragisk og heroisk skikkelse som blåser frisk luft inn i asylet og snur opp ned på hele systemet. McMurphys opprør knuses og han taper, men Chief Bromden frigjøres. Romanen er filmatisert, men teaterstykket vil være en tolkning av boka. 

Teatersjefer for året var Thale Lund Ness og Sebastian Jørung Øvrebø. Instruktør var Haakon Mustafa Akdokur Smestad.

Kattateateret 2013[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2013 satte opp The Vortex av Noël Coward, først oppsatt i 1924. Stykket senterer seg rundt Nicky Lancaster, en talentfull ung komponist, hans mor Florence Lancaster, en aldrende overklassekvinne. Stykket handler om nymfomani, narkotikamisbruk og et anstrengt forhold mellom mor og sønn.

Dette var første gang Kattateateret benyttet Oslo katedralskoles aula som lokale.

Teatersjefer for året var Tone Langengen og Alex Andresen. Instruktør var Magnus Kjorrefjord

Kattateateret 2012[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2012 satte opp Black Comedy av Peter Shaffer første gang oppsatt i 1965. Stykket er en farse, tradisjonelt en en-akter, men omgjort til to-akter i anledning denne oppsetningen. Handlingen foregår i den oversatte versjonen i en liten leilighet på Grünerløkka, der den unge, fattige kunstneren Benjamin Møller og hans kjæreste Victoria Pulk venter besøk av Georg Bamberger, en rik kunstsamler som vil se på kunsten til Benjamin. Victorias far, Oberst Pulk, skal også komme og møte Benjamin for første gang. Parret har sammen flyttet de fine møblene fra naboleiligheten til Harald Gregersen inn i Benjamins leilighet for å få det til å se penere ut når de skal få fint besøk. Så går lyset, og kaoset begynner. Hele stykket er en ellevill komedie, med flytting av møbler i mørket, bedrukne nabodamer, gamle flammer som dukker opp og millionærer som viser seg å være elektrikere. Stykket ble oppsatt i egyptisk mørke, når det er lys i stykket er det mørkt på scenen og omvendt.

Teatersjefer for året var Martin Osnes og Vilde Bjerke Torset. Instruktør var Jens Wergeland.

Kattateateret 2011[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2011 satte opp Popcorn basert på romanen av Ben Elton fra 1996, oversatt av Torstein Bugge Høverstad. Stykket handler om den oscarvinnende filmregissøren Bruce Delamitri, kjent for sine kontroversielle voldelige filmer, som kommer hjem fra Oscarfesten for å bli holdt gissel av to psykopatiske mordere, Wayne Hudson og Scout O'Reilly. Med i dramaet er også hans familie, date og produsent. Morderne hevder at det er Bruce og filmene hans som har ansvaret for skapelsen av voldskulturen i samfunnet, og at de er et direkte produkt av hans filmer. Bruce er av den motsatte oppfatningen, og mener at hans filmer bare speiler samfunnet. Et aktuelt spørsmål blir dermed om det er voldelig filmer som skaper et voldelig samfunn, eller omvendt. Etter premieren 28. februar 2011 fikk oppsetningen karakter 6 av Oslopuls sin anmelder Cornelia Kristiansen. Dette ble den første sekseren gitt til Kattateateret siden oppsetningen av "Tre Søstre" i 2004.

Teatersjefer for året var Jørgen Tresse og Ingrid Mikkelsen Semb.

Instruktør for oppsetningen var Peter Lunga.

Kattateateret 2010[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 2010 satte opp Farlige forbindelser basert på brevromanen av samme navn fra 1782 skrevet av Pierre Choderlos de Laclos. Sceneversjonen er skrevet av Christopher Hampton og ble første gang oppført i Stratford-upon-Avon av Royal Shakespeare Company i 1985. Stykket ble i 1987 oversatt til norsk av Pål Løkkeberg for Nationaltheatret. I 1988 kom filmen Dangerous Liaisons som er basert på stykket med blant andre John Malkovich og Glenn Close i rollene.

Stykket ble anmeldt av Tora Systad Tyssen fra Oslopuls og fikk karakteren 5.[1] Det ble også kjøpt inn lysutstyr for 110 000 kroner dette året.

Teatersjefer for året var Hjalmar Richter Kolsaker og Thea Crawfurd Svensen.

Instruktør for oppsetningen var Christoffer Lossius.

Kattateateret 2009[rediger | rediger kilde]

Plakaten til Kattateateret 09

Kattateateret 2009 satte opp Kirsebærhaven (1903) av Anton Tsjekhov. Stykket er Tsjekhovs siste og kanskje mest kjente. Uroppførelsen fant sted på Kunstnerteatret i Moskva like før Tsjekhovs død under ledelse av Konstantin Stanislavskij. Tsjekhov og Stanislavskij var imidlertid uenige om stykkets sjanger: Tsjekhov mente at det var en komedie, mens Stanislavskij satte opp stykket som en tragedie. Det er også slik de fleste kjenner Kirsebærhaven i dag.

Stykket handler om en russisk, aristokratisk kvinne og hennes familie da de returnerer til familiens gods (som inkluderer en stor og kjent kirsebærhave), like før godset skal bli tvangsauksjonert. Selv om familien flere ganger får muligheten til å redde godset, klarer de det likevel ikke. Temaet er tid – om tiden som går og smerten ved dette. Stykket handler om fortiden og fremtiden, om å lengte tilbake og om å drømme om en bedre tid uten å eksistere i nåtiden. Nåtiden er for Kirsebærhavens karakterer som et sort hull, en slags ikke-eksistens. Det er som om karakterene er rammet av apati og maktesløshet og ikke evner å gjøre noe som helst. Livet er bare noe som hender dem. Selv om de har store lengsler og drømmer klarer de ikke komme ut av dette inngrodde mønsteret. Og det er ingenting de heller vil. Dessuten er flere sosiale klasser representert, og det sosiale og politiske tema er gjennomgående. I lys av tiden er det verdt å legge merke til at Kirsebærhaven ble uroppført før 1905-revolusjonen, en tid da aristokratiet fortsatt sto sterkt i Russland.

Teatersjefer dette året var Siri Børs-Lind og Kristin Tormodsdatter Hylland.

Instruktør for oppsetningen var Line Verndal.

Kattateateret 2008[rediger | rediger kilde]

Plakaten til Kattateateret 08 fikk en del oppstuss, blant annet ved et innslag på NRK

Kattateateret 2008 er basert på Rudyard Kiplings Jungelboken (1894) og Den andre Jungelboken (1895). Menneskegutten Mowgli vokser opp hos ulvene i jungelen etter at de reddet ham fra tigeren Shere Khans tenner da han var liten. Mowgli har nå nådd puberteten. Rundt seg har han andre ungdommer – både ulver og aper. Han er omgitt av velmenende voksne, blant dem Baloo, en overbeskyttende lærer, ulveflokkens leder Akela og den rocka panteronkelen, Bagheera. Shere Khan vender tilbake for å kreve byttet hun mener hun har krav på. Hun konspirerer med en sårbar ulvejente, som er sulten på litt voksenkontakt, og snart er Mowglis trygge jungeltilværelse snudd på hodet. Han må bli voksen i løpet av en natt. Det innebærer å ta valg, å velge side. Den jungelen han møter i denne prosessen byr på større farer og mer smerte enn noen har kunnet forberede ham på.

Mowglis prosess griper inn i ens egen virkelighet, der man hele tiden må velge hva som er sant og godt og hva man vil og ikke vil være.

Instruktør for Jungelboken var Tiril Pharo.

Kattateateret 2007[rediger | rediger kilde]

Plakaten til Kattateateret 07

Kattateateret satte i 2007 opp A Clockwork Orange, basert på Anthony Burgess' roman fra 1962. A Clockwork Orange finner sted i England i en nær framtid. Hovedpersonen er Alex, en fjorten år gammel gutt som er leder for en ungdomsgjeng som fordriver tiden med å banke opp uskyldige og å voldta kvinner. Alex blir forrådt av gjengen etter maktkamp og blir tatt av politiet og kastet i fengsel. Han ønsker seg mer enn noe annet å komme ut, og en dag skal muligheten vise seg. Som den frie sjelen Alex er, lar han seg friste av et tilbud om å bli prøvekanin for et samfunnsprosjekt som skal vise seg å få fatale følger for ham.

Stykket handler om individets frihet og rett til å tenke og handle etter egen vilje, i et samfunn ikke så rent ulikt vår tids diktaturer. A Clockwork Orange har et stilistisk, voldelig og særegent uttrykk, og har et budskap som også er høyst aktuelt i dag.

Instruktør for oppsetningen var Mari Kjeldstadli.

Kattateateret 2006[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 06 satte opp Fryktens sirkus presenterer ”Det var en gang...?” av Bertolt Brecht. Stykket, med originaltittel Frykt og elendighet i det tredje riket, omhandler nazismens fremvekst i Tyskland fra 19331939. Det ble skrevet av Brecht mens han var i eksil i Danmark og uroppført i Paris i 1939, og gir et innblikk i hva nazismen fikk å si for den jevne tysker. Det beskriver et samfunn i oppløsning, der frykt, mistillit, ansvarsfraskrivelse og maktmisbruk preger hverdagen. Familier splittes, mellommenneskelige relasjoner ødelegges, holdninger forvrenges og angiveri er utbredt. Dette handler i liten grad om den nazismen slik den vanligvis portretteres, det handler ikke om masseutryddelse av jøder i konsentrasjonsleire og et stereotypt fiendebilde av tyskerne, men om hvordan frykten gradvis overtar og kveler ethvert forsøk på motstand og politisk opinion. Brechts kritikk av nazismen er interessant og fengslende, og ikke minst aktuell. Tematikken i stykket, frykt i samfunnet, er viktigere enn noensinne når vi ser den i sammenheng med vår tids fryktede trussel – terror.

Teateret hadde form som et sirkus – en pirrende og underholdende måte å se det Tredje Riket på, tross et seriøst budskap. Stykket er bygget opp av frittstående enkeltscener som er bundet sammen tematisk, og vi ledes gjennom historien av en sirkusdirektør som presenterer scenene som numre i sitt Fryktens Sirkus. I forberedelsene samarbeidet Kattateateret med dramatikeren Wolfgang Pintzka, som selv har jobbet med Brecht i Berlinerensemblet.

Instruktør for oppsetningen var Terje Skonseng Naudeer.

Kattateateret 2005[rediger | rediger kilde]

Kattateateret 05 satte opp Vårløsning av Frank Wedekind. Vårløsning var hans første stykke, og ble utgitt på eget forlag i 1891. Det ble straks forbudt på grunn av sitt vovede innhold og sitt kritiske syn på samfunnet.

Stykket handler om en gruppe ungdommer som må møte puberteten og ta konsekvensene av egne valg, i en verden som styres utelukkende av de voksnes idéer om etikk og moral. De tvinges til å finne sin egen vei gjennom gryende seksualitet og økende press fra skolen, uten hjelp hverken fra lærere eller foreldre. De eksperimenterer, drevet av lengsel og raseri, og det får fatale følger...

Stykket konfronterer en med seg selv, og er dessverre like sart, sørgelig, surrealistisk og sant i dag som i 1891.

Instruktør for oppsetningen var Yngve Marcussen


Kattateateret 2004[rediger | rediger kilde]

Kattateateret satte i 2004 opp Tre søstre av Anton Tsjekhov. Dette var andre gang Kattateateret satte opp et stykke av Anton Tsjekhov, tyve år etter oppsetningen av enakteren Jubileet. I Tre søstre møter man mennesker som alle sliter med å finne sin plass i en verden som er i stor forandring. De ønsker av ulike grunner å endre sin livssituasjon, men det er få som virkelig klarer å ta tak i problemene. I stedet blir drømmer og lengsler det viktigste i livet. Som Kjell Helgheim har skrevet; Tre søstre har også et budskap: «Gjør noe, her og nå, istedenfor å drømme om fjerne steder og en fjern fremtid.»

Instruktør for oppsetningen var Nic Arnevåg.

Oppsetninger 1953 - 2003[rediger | rediger kilde]

Anmeldelser av oppsetniger[rediger | rediger kilde]

Kjente tidligere involverte ved Kattateateret[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gode Gamle Katta – Oslo katedralskole 850 år (Oslo katedralskole, Oslo 2003), red. Øystein Eek, ISBN 8299265428

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2013-11-09. Besøkt 9. november 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]