Pål Løkkeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pål Løkkeberg
Født 2. august 1934
Norge
Død 29. januar 1998 (63 år)
Ektefelle Vibeke Løkkeberg
Far Georg Løkkeberg
Mor Rønnaug Alten
Nasjonalitet Norge
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Pål Løkkeberg (født 2. august 1934 i Oslo, død 29. januar 1998) var en norsk skuespiller og regissør for teater og fjernsynsfilmer.[1]

Hans første oppsetning var på Oslo Nye Teater i 1961 med stykket Den store Kean av Alexandre Dumas der faren var Kean. Året efter utga han Kafkas Prosessen som kortfilm. Pål gikk på filmskole i Frankrike, lot seg inspirere av Michelangelo Antonioni og Jean-Luc Godard, og ble nominert til Gullbjørnen i 1967 for debutfilmen Liv (1967). Hans oppsetning av Gjengangere ga ham Kritikerprisen i 1972.[2] I 1990 fikk han Amandaprisen for beste dramatiske fjernsyns-produksjon for Canto Libre som ble laget for Fjernsynsteatret i 1989. Løkkeberg døde av kreft i 1998. Hans siste var en forestilling på Nationaltheatret som het Kunst fra 1997.

Han var sønn av skuespillerne Rønnaug Alten (1910–2001) og Georg Løkkeberg (1909–86). Han var gift med Vibeke Løkkeberg (født 1945), som debuterte som skuespiller i hans film Liv (1967), og også spilte i Exit (1970). Pål var også gift med skuespilleren Liv Bernhoft Osa (født 1958).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pål Løkkeberg i Norsk biografisk leksikon.
  2. ^ Pål Løkkeberg er død hos Dagbladet, basert på en melding fra NTB den 29. januar 1998.
  3. ^ Liss Hegge, Gammel oase i Homansbyen i Aftenposten 3. juni 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]