Wolfgang Pintzka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wolfgang Pintzka
TB pintzka004.jpg
Født7. oktober 1928
Zwickau
Død23. juli 2006
Oslo
Beskjeftigelse Teaterregissør
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser DDRs nasjonalpris

Wolfgang Michael Pintzka (født 7. oktober 1928 i Zwickau, Sachsen, død 23. juli 2006 i Oslo) var en tysk-norsk teaterregissør som arbeidet med Bertolt Brecht i Berliner Ensemble og senere tilhørte det opposisjonelle miljøet i DDR. Han ble ansett som en av de fremste Brecht-tolkere i sin tid.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Wolfgang Pintzka vokste opp i Zwickau i Sachsen, og var sønn av Otto Pintzka og Olga Johanna Förster. Faren jobbet på bilfabrikken Horch. I 1939, da han var elleve år, fortalte faren ham for første gang at farfaren hadde jødiske røtter; siden nevnte faren det aldri igjen. Han ble oppdratt protestantisk, i likhet med faren. Hans tre øvrige besteforeldre var protestanter. Pintzka fikk en tidstypisk tysk oppdragelse og var medlem i Hitlerjugend, der medlemskap var obligatorisk siden 1936. I 1945 ble han og resten av skoleklassen hans utskrevet til å delta i Folkestormen, som det var meningen at skulle fungere som en motstandsbevegelse mot russerne og som i stor grad bestod av ungdommer. I 1945 ble han angitt til russerne og sendt til en Gulagleir i Sibir, der han var i fem år. I leiren møtte han den tyske kommunisten Max Emendörfer, som satt ni år i Gulag frem til 1956 og som ble som en slags farsfigur og veileder for ham. Da Pintzka slapp fri i 1950 var moren død og faren gift på nytt. Etter 1950 fullførte han Abitur og studerte ved Theaterinstitut Weimar/Leipzig.[1][2]

Han hadde en søster, Eva (gift Hentschke), som døde i 2016.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Som medarbeider og regiassistent ved Berliner Ensemble ble han elev av Erich Engel og en nær medarbeider av Helene Weigel. Fra 1966 arbeidet han som regissør ved teatre i Finland, Island og Norge, og som foreleser ved teaterhøyskoler. Pintzka beskriver Bertolt Brecht som ambivalent til DDR, men peker på at Brecht bare virket i DDR i noen få år og heller ikke rakk å oppleve oppstanden i Ungarn og at regimet tok ham til inntekt for seg dels gjennom utelatelse av hans kritikk.[4]

Fra 1984 bodde han i Norge, hvor han grunnla en familie og fikk to barn, og mottok Statens stipend for eldre fortjente kunstnere. I Norge oppsøkte han rabbiner Michael Melchior og ønsket å konvertere til jødedommen, hans farfars religion. Melchior var skeptisk og mente at «en god kristen er bedre enn en dårlig jøde», men Pintzka stod på sitt. Som 60-åring konverterte han sammen med sin familie.

Han har skildret sin dramatiske livshistorie i selvbiografien Von Sibirien in die Synagoge (norsk utg. 2003 Fra Sibir til synagogen – erindringer fra to verdener), et sterkt personlig dokument om hvordan det 20. århundres politiske omveltninger og lidelser har formet både hans eget liv og andres. I 2006 utgav han Pulverturm und Schwanenteich – Eine Jugend in Sachsen om ungdomsårene i Sachsen fra 1928 og frem til 1950 da han vendte tilbake fra Sibir.

Han døde i 2006 i Oslo av kreft etter kort tids sykdom.[5]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]